D et er utrolig deilig å være norsk i Danmark. Fortsatt.

Og som student er det ikke annerledes.

Danskene er kjent for bayer, røde pølser, design, og i hvert fall én ganske heftig festival.

Men i tillegg har de et gratis og godt utdanningssystem akkurat som Norge, og fordelen av at mange av utdanningene er greie å få godkjente i Norge - også innenfor helsefag.

Nordens Italia kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn stive Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet.

 

Danmark

Hovedstad: København.

Totale innbyggertall (inkludert Grønland og Færøyene): ca. 5,8 millioner

Arealet: ca. 42 933 km².

Offisielle språk: Dansk

Statsform: Konstitusjonell monarki, med dronning Margrethe II som statsoverhode.

Valuta: Danske kronen (DKK)

 

 

Utdanning

Danskene har et utdanningssystem som ligner veldig på det norske, bare med navn vi brukte i gamledager.

Barne- og ungdomsskole heter folkeskole, og videregående skole heter gymnas. Det vi i Norge kaller høyere utdanning, kalles i Danmark videregående uddannelser.

Med det på plass, kan det nevnes at Danmark har åtte universiteter og et hundretalls andre høyere utdanningssteder, og ved disse kan man ta bachelor- og mastergrader (det siste noen ganger kalt kandidatuddannelser), samt profesjonsutdanninger, som radiograf, sykepleier og fysioterapeut.

Akkurat som i Norge, er studieåret delt inn i høst- og vårsemester, og hovedregelen er at studier har oppstart kun om høsten.

 

 

Karakterer

Danmark følger ECTS-skalaen (European Credit Transfer and Accumulation System), men gjør det med sin egen vri.

I stedet for å bruke bokstavkarakterer på høyere utdanninger, gir de karakterer mellom 12 og -3, hvor 12 til 2 er for beståtte prestasjoner. De ikke-beståtte karakterene er 1 til -3, hvor av 0 til -3 er ærlig talt bare å gni det inn.

Opptakskrav til høyere utdanninger er generell studiekompetanse, med forskjellige karakterkrav på ulike utdanninger. For å omgjøre karaktersnittet ditt fra videregående til den danske skalaen kan du sjekke ut Ansa.no.

Du skal være oppmerksom på at, de gjeldende danske karakterkravene i kvote 1, er uten tilleggspoeng og forbedringer.

Men hvis du søker opptak på høyere utdanning i Danmark under to år etter at du fullførte videregående skole, ganger de ditt danske karaktersnitt med 1,08, som belønning for å starte på høyere utdanning kjapt.

I Danmark, blir 10-30 % av studieplassene tildelt via den såkalte kvote 2, hvor det foretas en mer helhetlig vurdering av søkeren.

Det varierer noe fra skole til skole hvilke kriterier som blir lagt til grunn i kvote 2, men det kan være ting som arbeidserfaring, alder, folkehøyskoleopphold, utenlandsopphold, og motivasjon for utdanningen, samt forbedret vitnemål.

Når du søker om opptak via Den Koordinerede Tilmelding, vil du automatisk først bli vurdert i kvote 1, og deretter i kvote 2, så sant du har lagt ved nødvendig dokumentasjon og oppfyller skolens kriterier for denne kvoten.


 

Språkkrav

Du har stort sett lov til å skrive på norsk på eksamener og skoleoppgaver i Danmark, men det kan være en god ide å ta kontakt med studieveileder på den danske skolen og avklare om du trenger en skriftlig dispensasjon å legge ved.

Du bør også være oppmerksom på at den muntlige språkbarrieren er større enn man kanskje tror. Avhengig av din språkkyndighet eller erfaring med dansk, kan forelesninger være vanskelige å følge i starten.

Det tilbys gratis danskkurs til norsk- og svensktalende gjennom kommunen du bor i, hvis du vil legge inn en ekstra innsats.

 

 

Finansiering

Offentlig utdanning i Danmark er gratis for borgere fra EU og EØS, og det inkluderer oss nordmenn.

Man er ikke berettiget til å motta den mer lukrative danske studiestøtten, SU, før man har bodd i Danmark i fem år, men Lånekassen gir støtte etter de samme reglene som gjelder for studier i Norge, for eksempel at utdanningen er offentlig godkjent i Danmark.

Du kan søke støtte når du har mottatt opptaksbeviset ditt fra skolen i Danmark.

Husk at du også kan søke reisestøtte, som dekker to tur-retur reiser hjem i året!

 

 

Søkeprosess

Hvis du vil søke et mastergradsstudie i Danmark, gjør du det direkte til den skolen du ønsker opptak ved.

Opptak vil da skje på bakgrunn av dine karakterer fra bachelorgraden, som du må søke meritt for. Meritt vil si at din norske bachelorgrad tilsvarer den danske i det faget du vil ta master i.

Hvis du får avslag på søknaden på grunnlag av at din norske bachelorgrad ikke tilsvarer den danske, kan du ofte få tilbakemelding på hva du konkret mangler, slik at du har muligheten til å ta disse supplerende fagene, enten i Norge eller som utvekslingsstudent i Danmark.

Til bachelorgrader søker man via Den Koordinerede Tilmelding, og dette gjøres digitalt på optagelse.dk mellom 1. februar og 15. mars kl. 12.

Her velger du alternativet Søge uten cpr.nr. og oppretter en profil. På spørsmål om du har oppholdstillatelse i Danmark, velger du "Nei", da nordiske statsborgere ikke trenger dette.

Under fanen "Adgangsgrundlag" skal du velge "Udenlands eksamen", deretter "Anden", og så skrive inn "Norsk vitnemål videregående opplæring". Deretter søker du frem og velger de utdanningene du ønsker å søke på. Husk å trykke "gem" (lagre) på hver fane.

I den siste fanen laster du opp de vedleggene du vil legge ved (eller bilag, som de sier i Danmark). Dette bør i all fall inkludere vitnemålet ditt. I tillegg, kan det være attester, motiverte søknader, bevis for kurs du er i gang med å ta, og liknende.

Forskjellige studier kan kreve forskjellige vedlegg, og dette er det opp til deg å undersøke på skolens hjemmeside.

Når de relevante vedleggene er lastet opp, haker du av (det er dette som på dansk kalles å "markere med flueben") hvilke vedlegg som skal knyttes til hvilke søknader.

Du kan søke inntil åtte studier, og du får svar på opptak 30. juli. Etter 30. juli kan du søke på restplasser.

 

Nyttige linker

Finne studier i Danmark:

Studievalg.no

 

Finansiering:

Globalgrant.com – 5000 ulike stipend og legater 

Stipendportalen.no – 2000 ulike stipend og legater 

Numbeo – prissammenligning mellom land 

Lånekassen

 

Andre nyttige linker:

ANSAs landside

NOKUT

 

 

Prisnivå og boligforhold

Generelt får man litt mer for pengene i Danmark enn i Norge.

På boligfronten kan man søke om kollegieværelse, som er en studenthybel, eller man kan leie på det private markedet.

Kollegieværelser er ofte litt billigere, men de krever at du skal gå på en fulltidsutdanning som varer minst et år, og det kan være ventetid på de som ikke ligger ute i Gokk.

Kollegieværelsene tildeles gjennom Centralindstillingsudvalget (CIU), og på hjemmesidene deres kan du skrive deg opp på venteliste. Prisene ligger oftest mellom en tredjedel og halvparten av det en studenthybel i Oslo koster, avhengig av størrelse og standard.

Hvis du ikke gidder noe sentralt innstillingsutvalg og ventelister, kan du prøve deg på det private utleiemarkedet. Her ligger prisene for et rom i en deleleilighet noe lavere enn Oslo, avhengig av størrelse og hvilken by du skal studere i.

København har for eksempel en dyrere kvadratmeterpris enn Aarhus. Gode portaler for å søke leiebolig i Danmark er voreslejebolig.dk, boligdeal.dk, dba.dk, lejebolig.dk, akutbolig.dk og boligportal.dk.

Det kan lønne seg å være frempå i konkurransen om utleierommene. Ring heller enn å skrive mail!

Når det gjelder prisnivået ellers i Danmark, er det faktisk det høyeste i EU, men det er stadig lavere enn i Norge.

Matvarer som kjøtt, frukt og ost er omkring 20 til 50 prosent lavere enn i Norge, og for alkohol og tobakk er prisen under det halve. Dette vil si at man i Danmark faktisk kan få to fulle handleposer for rundt en tohundrelapp, og dermed får man litt mer igjen for studiestøtten.

Strøm er til gjengjeld noe dyrere, så sett av litt til dette.

Hvis man bor i relativ nærhet til lærestedet sitt, slipper man unna utgifter til månedskort, da man kan sykle over alt, stort sett hele året.

 

 

Praktisk informasjon

Hvis du skal bli i Danmark i mer enn seks måneder, må du melde flytting til den kommunen du flytter til, den dagen du ankommer og senest 5 dager etter.

Da vil du få et såkalt cpr. nummer/sygesikringsnummer, som er danskenes personnummer. Dette trenger du til det meste i Danmark, for eksempel å melde deg inn i et treningssenter og å låne bøker på biblioteket.

For å få det, må du ta med husleiekontrakt og gyldig legitimasjon til ditt nærmeste borgerservicekontor, og registrere deg.

Du kan ikke få et cpr. nummer uten en husleiekontrakt, så dette må være i boks først.

Det er veldig lurt å få seg et dansk bankkort mens du bor i Danmark, da mange kortterminaler kun godtar et såkalt Visa Dankort.

Det finnes ikke mellomgrovt brød i Danmark, bare rugbrød, som er nesten svart, og det de kaller franskbrød, som er loff. Ønsker du noe midt imellom, bør du nesten begynne å bake selv.

Observer god sykkelskikk, og følg reglene.

Manglende signalgiving, uvarslede stopp i sykkelstien, eller sykling på fortau eller fotgjengerfelt kan medføre myndig tilsnakk fra tilfeldig forbipasserende, eller i verste fall dask.

Hvis du leier rom i leiligheter med dansker, slukk for all del lys i rom du ikke er, og gjerne også i rom du er, da dansker er veldig opptatte av å ikke la lys "stå og brenne", som de kaller det.

Dansker flest synes ikke Team Antonsen sketsjen om at danskene ikke forstår hinanden, er særlig morsom. Du behøver egentlig ikke vise den til dem.

Danskene har et tallsystem som ganger på snes, og som gir opphav til mye forvirring. Et snes er 20, og når danskene sier treds, betyr det at du ganger 20 med tre, altså 60. Halv treds er ikke 30, men halvveis fra forrige snes, som er 40, og blir da 50. Firoghalvtreds er for eksempel 54.

Det er en logikk i det. Men hvis det blir for vanskelig kan du også bare si du betaler med kort.