N år du ser for deg Spania, tenker du kanskje på strand, sol eller tapas.

Som nordmenns feriedestinasjon nummer én, kjenner de fleste av oss til ferie-Spania.

Men reiser du til Spania for å studere, vil du fort se landet med nye øyne.

Spania er internasjonalt anerkjent for sine tradisjonsrike universiteter, og særlig ingeniørstudiene og business-skolene her er regnet for å være Europas beste.

Studerer du i Spania, har du dessuten en gyllen mulighet til å lære deg verdens andrespråk.

Spania har noe for alle – de stiller med kunstverk på verdensnivå, og kan tilby alt fra skyhøye Pyrineer og frodig Baskerland, til urbane storbyer og ørken.

I Spania finner du også Europas beste kokker, som kan friste med gourmetmat og vin til studievennlige priser.

Det er også et av landene som har flest steder oppført på Unescos liste over verdensarven, så er du opptatt av kunst, kultur og språk, er Spania midt i blinken for deg.

Utdanningssystemet

Spania har mange offentlige og private universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner.

Flere av de eldste universitetene i verden er lokalisert i Spania og du finner flest universiteter i de største byene, som Madrid, Barcelona, Valencia og Granada.

Undervisningen foregår på spansk, og du må kunne spansk godt, for å ha utbytte av undervisningen.

Enkelte bachelor- og mastergrader og opplegg for utvekslingsstudenter foregår derimot på engelsk, men engelske studietilbud er mer utbredt på private universiteter.

Det er store forskjeller mellom offentlige og private universiteter i Spania, når det gjelder fasiliteter, undervisningsspråk, opptakskrav og søknadsprosessen.

På private universiteter finnes et større tilbud av engelskspråklige grader, søknadsprosessen er lettere og det er ingen krav til karaktersnitt.

Bachelor-, Master- og Doktorgradene følger et litt annet system enn i Norge. Poengene regnes i ECTS, der 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng:

• Bachelorgrad (Grado) tilsvarer fire år, som til sammen gir 240 ECTS. (60 ECTS per år som tilsvarer 60 studiepoeng per år).

• Mastergrad (Máster) varer vanligvis ett år, men noen kan ta to år (60-120 ECTS).

• Doktorgrad (Doctorado) varer vanligvis tre år. Ettårige mastergrader kan inngå som en del av en doktorgrad i noen tilfeller.

Kun Grado og Máster Oficial er godkjent av spanske utdanningsmyndigheter og er de eneste studiene som støttes av Lånekassen.

Sjekk dette derfor nøye før du reiser!

Det er også viktig å være klar over at bachelorgradene ofte er noe mer generelle enn i Norge.

Det er, for eksempel, vanlig å finne spesialiseringer som utviklingsstudier eller internasjonale relasjoner først på masternivå. På bachelornivå, er disse fagene en del av mer generelle grader innen samfunnsfag.

Studieåret begynner i september/oktober og varer til juni. Eksamensperioden for høstsemesteret er vanligvis lagt til januar, og i juni for vårsemesteret. Stort sett starter alle studier i Spania om høsten, bortsett fra innen språk, kultur og noen mastergrader.

Fristene varierer fra universitet til universitet, men du bør som regel søke innen juni for oppstart i september. Noen universiteter har oppstart i februar også, og da du bør søke innen desember.

Private universiteter er ofte mer fleksible, og du kan søke nesten frem til studiestart.

Vet du ikke hvor eller hva du vil studere ennå, kan du bruke Studievalg.no.

Godkjenning av studiet

Når du skal bevege deg ut av landet for å studere, er det er viktig å huske at godkjenning på søknaden din om støtte fra Lånekassen ikke nødvendigvis betyr annet enn nettopp at du får studiestøtte.

Derfor er det viktig også å passe på at du vil få utdanningen godkjent i Norge etter å ha studert i utlandet.

Heldigvis går dette stort sett bra, men spesielt innen helsefag har det vist seg å kunne bli vanskelig å få autorisasjon i Norge etter endt studie i utlandet.

Ta derfor kontakt med NOKUT og få bekreftet at utdanningen du har tenkt til å ta er godkjent, enten det er helse eller et annet fagområde du skal studere innenfor.

Skal du studere helsefag bør du også ta kontakt med Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som er de som bestemmer om du får jobbe innen yrket du har valgt når du er ferdig utdannet og tilbake i Norge.

Søkeprosess

Du må undersøke om skolen din har en utvekslingsavtale med Spania, eller om du må søke om studieplass direkte til universitetet. Søknadsskjema finner du vanligvis på nettsidene deres, men i noen tilfeller må du kontakte dem og få det tilsendt.

ANSA kan også være ganske behjelpelig på denne fronten.

Når du søker studieplass kan du bli bedt om å ta en språktest, samt levere et motivasjonsbrev, et anbefalingsbrev, et essay eller ditt vitnemål.
Noen studiesteder vil også be om en økonomisk garanti. Får du støtte fra Lånekassen, kan du få dette av dem.

Språk og språkkrav

Generelt, foregår undervisningen på spansk, og du må kunne spansk godt for å ha utbytte av undervisningen.

Men, det er også viktig å være klar over at Spania har fire offisielle språk: Spansk, Katalansk, Baskisk og Galisisk. Det er ikke gitt at du forstår disse språkene, selv om du lærer deg spansk.

Dersom du reiser til Katalonia, Baskerland eller Galicia, er det lurt å lære seg det lokale språket.

Spansk er, som tidligere nevnt, det offisielle språket, men mange foretrekker å bruke sitt lokale språk både i dagligtale og i undervisningssammenheng, uten at dette informeres om i studiebeskrivelsen.

Heldigvis, tilbyr universitetene ofte gratis kurs i lokale språk, og du kan som regel levere oppgaver og kommunisere på spansk.

Når det er sagt, er det mange studenter som reiser ned et par måneder før skolestart, uten noe som helst spanskkunnskaper, for å lære seg språket.

I tillegg, hvis du skal studere spansk, kan du få støtte av lånekassen til å ta enten et minimum fire ukers språkkurs, eller til et tilretteleggingssemester.

Et tilretteleggingssemester vil si at du bor ett semester i Spania og lærer språk, samfunn, og kultur ved et offentlig godkjent lærested. Kurset må da ha minst 15 undervisningstimer i uken og vare i minst tre måneder. Du må også opplyse i søknaden om hvor du planlegger å studere og hvilken grad du har tenkt til å ta etter tilretteleggingssemesteret.

Det krever en ekstra innsats, både før og i løpet av studiet, men se på det som en gyllen mulighet til å lære deg verdens nest mest brukte språk.

Lærer du deg spansk, har du også bedre forutsetning for å lære om spansk kultur og å integrere deg i det spanske samfunnet.

Du kan også se på det som en fremtidsinvestering: lærer du deg spansk, vil du kunne jobbe i/med Spania eller i andre spansktalende land, med spansk oversetting, som spansklærer osv.

Mulighetene er mange når man kan flere språk.

Prisnivå

Spania er, som nevnt antydet, et av Europas billigste land å bo i. Men, dette avhenger av hvilken by du studerer i.

I Sør-Spania, er prisene som regel mye lavere, og Nord-Spania er dyrest. Madrid ligger midt på treet, og det blir litt hva du gjør det til selv.

Velger du å shoppe, spise mye ute og bo storslått, blir det selvsagt dyrt.

Men det finnes mange billige spise- og bosteder, du må bare vite hvor du skal gå og unngå turistfellene.

Det samme gjelder for Barcelona, som er hakket dyrere enn Madrid, men også der kan du leve billig ved å forhøre deg med lokale om hvor det lønner seg å bo, spise og gå ut.

Bolig- og leiemarkedet i Spania

Spania er Sør-Europas billigste land å bo i, og med støtte fra Lånekassen kommer du langt som student.

Men boligprisene varierer veldig avhengig av hvor i Spania du studerer, for eksempel betaler du maks 200 euro (ca. 1600 kroner) for et rom i bokollektiv i Granada, mens priser i Madrid og Barcelona kan være ganske likt norske priser – særskilt i turistområdene av storbyene.

Mange universiteter har studentboliger i området rundt campus og utenlandske studenter får tilbud om ledige plasser det første året av studiene.

De fleste lærestedene har også et eget studentkontor, som kan hjelpe til med å skaffe et sted å bo.

På nettstedet resa.es kan du finne bolig for universitetsstudenter over hele Spania.

De fleste studentene som reiser til Spania finner seg imidlertid et rom via Idealista, som tilsvarer det norske finn.no.

Her finner du også informasjon på engelsk.

Vanligvis lønner det seg å være norsk student, da de foretrekker nordmenn som leietakere, fordi vi har rykte på oss for å være ærlige og pliktoppfyllende med husleien.

Noen tips når du leier via idealista.com:

1. Det er relativt enkelt å finne et rom via idealista.com, og all informasjon står på engelsk.

Men det er også greit å kunne spansk, når du leter etter et rom her, da de fleste som legger ut annonser her er spansktalende.

De fleste unge spanjoler kan engelsk, men nivået er ikke så høyt, så det beste er å kommunisere på spansk.

2. Du kan gjerne sende mail på idealista.com, men det beste er å ringe for å avtale visning.

3. Dra på flere visninger, sjekk de forskjellige områdene i byen og priser.

4. Det pleier ikke å være så stor konkurranse om å leie et rom, så hvis du er på visning og har lyst på rommet, får du det som regel.

5. Mange huseiere ønsker ikke å koste på seg den ekstra utleie-utgiften, som gjør at du ofte ikke får skriftlig kontrakt og må betale husleie kontant.

Dette gjør det enklere å leie en bolig for en kort tid, men det er en god ide å lage en form for skriftlig kontrakt med huseier, både for leieperioden og for depositumet.

Som regel er depositumet på 1-3 måneder, dette får du tilbake når du flytter dersom alt er i stand.

6. Det beste er selvfølgelig å få kontrakt av huseier, og får du det, les den NØYE før du signerer, gjerne med hjelp av en spanjol.

Ha også klare avtaler på at huseier skal fikse feil og eventuelle mangler som ikke er forårsaket av leietakerne.

7. Mange studenter velger å dele leilighet med andre internasjonale studenter, men det er også en god idé å dele leilighet med spanjoler, da man får øvd seg på spansk dagligtale og får oppleve mer av spansk kultur.

Dette er også en fin måte å få seg spanske venner og bli integrert i det spanske samfunnet på.

8. Husk på kulturforskjeller.

Man merker ofte forskjellene best når man bor med folk.

Mange spanjoler er tradisjonelle og har kanskje ikke så mye erfaring med internasjonale studenter, så sørg for åpen og klar kommunikasjon på alle områder.

9. Det er vanlig, i flere spanske kollektiv, å sette opp vaskelister på kjøleskapet, der alle får ansvar for å vaske et rom/en del per uke.

Mange skaffer seg også vaskehjelp, da dette er relativt billig (10 euro per time).

10. En gyllen regel i Spania: allier deg med en spanjol som kjenner til hvordan ting fungerer.

Ofte kan utlendinger bli misforstått eller utnyttet, fordi de ikke kan språket eller ikke helt skjønner hvordan ting fungerer.

Praktisk info - Til dagen du flytter

Forsikring

Når du flytter over til Spania, er det naturlig å få seg reiseforsikring, om du ikke har det fra før. Det kan blant annet dekke ekstra omkostninger relatert til sykdom, og laptop- og mobiltyveri.

Du kan høre med banken din i Norge, om hva de tilbyr av forsikring.

ANSA tilbyr en studentforsikring til deg, om du er medlem.

Som medlem hos StudentTorget.no, får du også 10 prosent ekstra rabatt på Studentforsikring hos Gouda Reiseforsikring.

NIE-nummer

Norske borgere, som oppholder seg lengre enn 3 måneder i Spania, bør skaffe seg et NIE (ID)- nummer på den lokale politistasjonen.

Selv om man ikke alltid behøver NIE-nummer for å åpne bankkonto eller inneha et mobilabonnement, krever de fleste det, og det gjør ting enklere.

Ta kontakt med ANSA eller den norske ambassaden i Spania for mer informasjon om hvordan du kan skaffe deg NIE-nummer.

Arbeidsmuligheter

Ønsker du å jobbe i Spania, må du skaffe deg et NIE-nummer og spansk bankkort for å kunne betale skatt i Spania.

Ta kontakt med det lokale skattekontoret for å få mer informasjon.

Bankkort

Studerer du i Spania et eller to semestre, behøver du nødvendigvis ikke et spansk bankkort. Men da lønner det seg å ha med et norsk bankkort, et som IKKE krever gebyrer hver gang du tar ut penger.

Ønsker du imidlertid å skaffe deg et spansk bankkort, er det lurt å ha med pass eller id og NIE-nummer.

I noen banker, kan du imidlertid åpne en konto uten NIE-nummer, for eksempel i banken BBVA.

Ellers er ING Direct, La Caixa og Banco Santander velkjente og brukervennlige banker, som du fint kan benytte deg av.

Cash is king!

Husk å alltid sørge for å ha med deg kontanter i Spania. Selv om de etter hvert aksepterer kort mange steder, har de ofte en minimumsgrense for å betale med kort.

Transport

I storbyene kan du skaffe deg månedskort til metro og buss, og prisene varierer i hver by.

I byer som Valencia, Barcelona og Madrid har de også bysykler man kan benytte seg av.

Det enkleste er å forhøre seg med lokale om hvordan systemet fungerer og hvilke billetter som lønner seg. Ofte tilbyr de studentpriser.

Mobilabonnement

Du kan fint skaffe deg et SIM-kort til mobilen din i Spania med pass og norsk bankkort. Men mobilprisene i Spania er av de dyreste i Europa, så velg selskap med omhu.

Selskapene som rangeres som billigst og best på kundeservice i forbrukerundersøkelser, er MÁSMÓVIL, Pepephone, Yoigo og SIMyo. De er ofte betydelig billigere enn de største, du har ingen bindingstid og de har kundeservice på både engelsk og spansk.

MÁSMÒVIL er det aller mest gunstige for deg som er nordmann i Spania, da selskapet er startet opp av en nordmann og likner norske mobilselskaper. Du har ingen bindingstid, kundeservice på ti språk (inkludert norsk hvis du ønsker det) og billige ringe- og internettpriser.

Styr unna de største, hvis du kan: Orange, Vodafone og Moviestar. De er dyre, du vet sjelden hva du betaler for, ofte må du binde deg i lang tid og det er vanskelig å få hjelp hos kundeservice.

Den spanske kulturen

Spansk kultur er veldig annerledes enn den norske, men også veldig fascinerende og spennende.

For å gjøre overgangen enklere, når man flytter til Spania, kan det være lurt å ha et par kulturforskjeller i bakhodet.

Først og fremst er spanjolene kollektivister; de foretrekker å være sammen i store grupper og har den tankegangen at jo flere, jo bedre.

De er også veldig flinke på small-talk og synes det er viktig med sosial harmoni.

De går sjelden rett på sak, men innleder ofte høflig med enkle temaer som fotball, familie, ferie og lignende.

Improvisering er også en stor del av spansk kultur, og der vi nordmenn er vant til at ting går etter skjema, finnes det gjerne ikke noe skjema hos spanjolene. Hvis det blir for mye improvisasjon og for lite struktur, kan det være lurt å spørre om planen eller foreslå endringer.

Der vi nordmenn ofte gjør business først, og så pleasure, blander spanjolene ofte disse to både i jobb- og studieliv.

De har gjerne mer fokus på sosial harmoni enn på effektivitet, som fører til at dagene blir lengre, men til gjengjeld mer sosialt og hyggelig.

Det er vanlig å ta seg flere kaffe-, røyke- eller matpauser med studiekamerater eller kolleger i løpet av dagen.

Tidsbegrepet er også noe annerledes, det er ikke uvanlig at man kommer 10-15 minutter senere enn avtalt, uten at man skal behøve å si fra om det. Det kommer selvfølgelig an på i hvilken sammenheng, med hvem, osv.

Spania er et betydelig mer «macho» land enn Norge, og organisasjonskulturen er også mer hierarkisk oppbygd. Derfor vil du kanskje legge merke til at autoritære personer er vanskelige å få tak i, og du må ofte gjennom en sekretær for å nå frem.

Det er også vanlig å adressere eldre eller autoritære folk med høflighetsformen.

Dette hierarkiet kan også merkes ved større klasseforskjeller i samfunnet, og det er mer fokus på det ytre: hvem du er sammenhenger ofte med hvordan du kler deg.

Derfor er det viktig, i visse sammenhenger, å kle seg pent, for å bli tatt på alvor.

Det finnes også forskjeller i intimsone og hygiene.

Vanligvis hilser man med to kyss, men i formelle møter gir man gjerne hånden.

De har også en mindre intimsone, man står derfor nærmere hverandre når man snakker, og det inkluderer ofte mer kroppskontakt.

Et svært annerledes moment, når det kommer til hygiene, er håndvask.

Spanjoler går ofte ut av toalettet uten å vaske seg på hendene, og det er kanskje en av de kulturforskjellene de fleste har mest problemer med å akseptere.

Det spanske kjøkken

Matkulturen er også viktig i Spania.

En god måte å bli kjent med spanjolene og den spanske kulturen på, er derfor gjennom måltidene.

For spanjoler, som ellers liker å improvisere, er de ofte konvensjonelle når det kommer til mat. Mange følger tradisjonelle oppskrifter og spiser til faste tider.

Har du et møte eller blir invitert på noe i lunsj- eller middagstid, vet du at møtet vil inkludere mat.

Spanjoler blir gjerne overrasket over at internasjonale folk har andre tider og måter å spise på, og gjør du noe som de synes er annerledes, får du gjerne en kommentar.

Ofte er det slik at restaurantene åpner til lunsj og stenger på ettermiddagen, og åpner igjen til middag.

Skal du flytte til Spania, er det derfor lurest å legge om til det spanske måltidsskjemaet.

I tillegg, er mat i Spania ofte forbundet med sosiale samlinger med venner og familie, og det er vanlig at måltidene varer i flere timer.

Spansk mat varierer i de ulike regionene og områdene i Spania, der alle har sine særtrekk og spesialiteter.

«Paella» er en av nasjonalrettene i Alicante-regionen, mens i nord får du Europas beste sjømat, og i Sør den beste tapasen.

Det spanske måltidskjemaet

Spanjoler er ikke så nøye med frokost, noen spiser kjeks eller frokostblanding før jobb/studier, men det er også vanlig å spise frokost på kafe.

Der bestiller de gjerne «tostadas con tomate» og «cafe con leche», som består av to små toast med tomat og kaffe med melk. Noen tar seg også en sandwich i 11:00-12:00-tiden, så de holder ut til lunsj.

Lunsjen er dagens viktigste måltid, og varer ca. én time mellom kl 14:00 og 16:00.

I løpet av ukedagene, spiser spanjoler gjerne lunsj på en restaurant nærme jobben, og det vanligste er å spise «Menu del dia», hvor en får en forrett, hovedrett, og kaffe eller dessert.

En slik typisk lunsj vil ofte bestå av salat eller suppe til forrett, fisk eller kjøtt til hovedrett, og frukt eller yoghurt til dessert. Det koster ikke all verden heller, du får det til rundt samme pris som en McDonalds meny bestilling i Norge, men betraktelig sunnere enn «fast food».

I helgene, samles gjerne hele familien og venner, og lunsjen kan ofte vare i flere timer eller i noen tilfeller helt til middag.

«Merienda» er et mellommåltid eller en snack i 17:00-19:00-tiden, avhengig av når du spiste lunsj. Da tar noen seg en sandwich eller liknende, men mange skipper også dette mellommåltidet da de har spist stor lunsj.

Hva og når man spiser middag varierer, men i ukedagene spiser man gjerne noe enkelt hjemme, som omelett eller salat i 21:00-22:00-tiden. Mange møter også venner ute på en tapasbar eller restaurant og spiser middag.

I helgene og på fridager, er det mer vanlig at man møtes litt senere for å spise, og noen ganger kan man møtes så sent som 23:00-24:00.

Ofte bestiller man flere småretter (tapas) på restaurant og deler. Tapas kan være alt fra et kjøttstykke delt opp i mindre biter til pizza eller salat. Alt som går an å dele, rett og slett.