Det første jeg legger merke til når jeg ankommer Sentralstasjonen i Uppsala fredag kveld, er et gigantisk innendørs sykkelparkeringshus i fire etasjer.
Utenfor står et utendørs sykkelstativ i to etasjer.
– Hopp bakpå, så kommer vi oss av gårde!
Studentguiden min Thea (24) har ankommet på, ja du gjettet riktig, sykkel.
Klokken er 21 og det har blitt ganske mørkt. Vi sykler gjennom Uppsalas gater, forbi små og fargerike hus. Over broen til elven som renner gjennom hele Uppsala sentrum.
Det er en koselig og intim atmosfære i byen, som minner litt om Bergen. Eller kanskje en engelsk småby, men med livligere farger.
Jeg blir tatt med til en av Uppsalas 13 nationer, som på norsk ville blitt kalt studentforeninger, for en billig matbit og noe å drikke.
Idet vi nærmer oss, hører vi latter, høylytt prating og dunkende musikk. Lilla lys strømmer ut av vinduene. Det er fredagsklubb på Värmlands-nationen.
Vi går inn i en lav murbygning og følger så en grotte-lignende gang inn mot baren. Her er det avslappet bar-stemning, i sterk kontrast til klubb-stemningen på andre siden av gata. Reisejoggebuksen min gjør meg ikke forlegen.
Det er dempet belysning, lavt under taket og alle veggene er i mur. Det gir meg følelsen av å være i kjelleren til en gammel kirke, eller på en bar fra en film satt til middelalderen.
Vi bestiller burger med pommes frites, og en øl for til sammen 100 kr.
Lørdag
Vi står tidlig opp for å være med å forberede maten til kroppkake-gasquen vi skal delta på senere på kvelden.
Kroppkake er en svensk tradisjonsrett, som består av flesk innbakt i potet, med tyttebærsyltetøy, smør og fløte vedsiden av.
Gasque er en månedlig galla-lignende middag og fest, hvor man kler seg opp, spiser god mat, drikker snaps og synger svenske sanger. Gasquene arrangeres av de forskjellige nationene, og hver gasque har et eget tema for kvelden.
Klokken er 09.45 om morgenen på Kalmar-nationen, og en gjeng frivillige studenter er allerede godt i gang med arbeidet. Potetene er strimlet opp og skal presses for vann.
Diverse potetsanger av varierende kvalitet dunker ut av høyttaleren. Vi får utdelt hårnett og hansker. Flere av studentene synger med, noen danser litt mens de rister de ferdigpressa potetstrimlene over i en stor metallbolle. Det prates og les, og stemningen er munter.
Etter en halvtimes tid, omtrent klokken 10.15, ringes det i en bjelle, og potetsangen byttes ut med tequila-sangen.
– Tequila paus! Välj mellan tequila eller bloody mary!
Bartenderen setter fram shotglass, og studentene med hårnett flokker til baren. Hver halvtime er det nemlig tequilapause, for å holde moralen i arbeidsgjengen oppe.
Like ved baren står en mann med notatblokk og snakker med noen studenter.
– Om du inte vill ha tequila nu, kan du spara dem till ikväll. I så fall sätter jag upp dig på listan.
Det viser seg at han er tredje-kurator, en av tre fulltidsstillinger ved Kalmar-nationen. Han er med andre ord en viktig mann her på huset.
Tequila til frokost blir litt voldsomt for en stakkars nordmann, og jeg setter meg heller opp på listen.
Neste stopp er Bibblan sykkelutleie. Vi leier en gul damesykkel med kurv for 150 svenske kroner for to dager, og Theas sykkel blir med det nesten 60 kg lettere.
Uppsala er en liten og sykkelvennlig by, med haugevis av sykkelstativer rundt om i byen. Det er tydelig at sykkel er det prefererte fremkomstmiddelet. Thea kjøpte seg en bruktsykkel med kurv ganske sporenstreks etter at hun flyttet hit.
– Bussene er ikke så lette å skjønne seg på, og de går for sjeldent. Dessuten er det ganske flatt, ikke så stort, og gode sykkelveier de aller fleste steder.
Med sykkelen i boks kan turen begynne for alvor.
Vi sykler opp en relativt bratt bakke, en av få i Uppsala, mot Universitetet. En storslått og ærbødig bygning, med utsikt over byen. Her sitter byens studenter og tenker kloke tanker, og løser vanskelige oppgaver.
Vi sykler videre til biblioteket, et annet fint sted å studere, forteller Thea (24). Her er det en lys og fin lesesal, som er så stille og rolig at man kan høre seg selv puste. Et ypperlig sted å konsentrere seg.
Thea foreslår å ta en kaffepause i svensk stil, nemlig Fika. Fika er et begrep som brukes om å ta en kaffe med noe attåt.
– Det kan vare alt fra 10 minutter til 4 timer, og det er noe mange gjør hver dag.
Hun tar meg med til en koselig og rustikk kafé, med vintage interiør, og et stort utvalg av kaker, boller og annen bakst.
Nede ved elven, i sentrum av byen, finnes et gratis museum. Her kan man dra for en kulturell pause fra lesingen.
Utstillingen i dag er delt i to. På den ene siden av museet finner vi gamle fotografier av mennesker, og en hund med briller.
På den andre siden finner vi runer, gamle smykker og våpen, og tallerkener som fremstiller maten de spiste i forskjellige epoker i menneskets historie.
Når sjelen så er mett på kulturelle innsalg, og det er på tide med et nytt sommerskjørt, drar vi til en av Uppsalas mange bruktbutikker. Loppis Poppis minner om Fretex, og har et stort utvalg av hovedsakelig klær og sko, noen leker og en del nips.
Med to etasjers utvalg skal det godt gjøres å ikke finne noe man liker, og prisene er svært studentvennlige. Jeg finner et par Clarks for 450 kr, og et blomstrete sommerskjørt til 40 kr.
De gode dealene får magen til å rumle, og vi leter etter et godt og billig måltid på nationsguiden.se. Der finner vi informasjon om hva som skjer til enhver tid på de ulike nationene.
Det viser seg å være pannekakebrunsj på Gästrike-Hälsinge -nationen. Vi kaster oss på syklene og trår for harde livet.
Det er nesten helt fullt på alle bord, og vi er heldige som rekker å raske til oss et bord akkurat idet noen andre forlater det.
Mette på amerikanske pannekaker med sirup, og slitne etter en lang dag med sykling, drar vi hjemover for å gjøre oss klare til kveldens gasque. Vi skal møte opp klokken 17.00, for pre-drinks og mingling.
Selve gasquen begynner kl. 18.00, og den kan du lese alt om i reportasjen om Uppsalas nationer.
