Skal man tro Thomas (23) er Canada fremdeles en godt bevart hemmelighet blant norske studenter.

– Jeg er litt overrasket over at vi er så få norske helgradstudenter i Canada. Med stort sett lave skolepenger og gode universiteter burde vi ha vært langt flere.

Thomas Granrud (23) studerer språk og politiske fag ved McGill- universitetet i Montreal, det har han gjort i godt over et år nå, og fordelene har vært mange mener den unge studenten.

– Jeg kan med trygghet si at jeg valgte rett. Jeg sto mellom Canada og USA, og valget falt på Canada grunnet kombinasjonen av lave skolepenger, et godt universitet og naturligvis byen Montreal.

– Viktigst av alt var det kanskje at Lånekassen støtter det første året i en bachelorgrad, i motsetning til i USA hvor det bare er enkelte skoler du kan få støtte også første året.

I Nord-Amerika går nemlig alle ett år mindre på grunnskole og bachelorgraden er derfor fire år i motsetning til tre år her hjemme. Dette gjør at de fleste universiteter i Nord-Amerika "tvinger" europeiske studenter til også å ta det første året i bachelorgraden, selv om de egentlig har tatt det i Norge.

Dette er noe universitetet Granrud studerer ved har vendt til sin fordel.

– McGill har bestemt seg for å gjennomføre et prøveprosjekt hvor en del studenter fra Europa kan "hoppe over" det første året, og gjør dermed studietiden kortere.

LES OGSÅ: Mange muligheter med utdanning fra Canada

Fornøyde studenter

– I løpet av alle mine år her på ambassaden i Oslo har jeg til gode å møte noen som ikke har vært begeistret for sitt studieopphold i Canada.  Kanadiske institusjoner er også veldig godt fornøyde med sine norske studenter, både faglig og sosialt.

Bjørn Petter Hernes er informasjonssjef ved Canadas ambassade i Norge. Han har sett mange studenter reise inn og ut av landet, og forstår godt at Granrud er fornøyd med oppholdet.

– Canada er verdens nest største land og tilbyr studieopplevelser i alt fra små naturnære byer til store mangfoldige metropoler som Toronto, Vancouver og Montreal.  Det finnes over 90 forskjellige universiteter fra kyst til kyst, og i alle størrelsesordener. De tilbyr tett oppfølging av den enkelte student med hyppige innleveringer og gode muligheter for faglig utvikling. Alle kanadiske universiteter mottar offentlig støtte, som sikrer en jevnt over høy standard på utdanningen

Hvor verdifull er studiekompetanse fra Canada i det norske arbeidsmarkedet?

– Med utdannelse fra Canada vil en arbeidsgiver være trygg på at kompetansen betaler seg i prestasjoner på arbeidsstedet. I Canada har studentene muligheter til å kunne delta i Co-Op programmer (en strukturert måte å bygge arbeidserfaring inn i undervisningen journ. anmerk.) som gir de relevant erfaring til arbeidsmarkedet.

Hvordan er studiene lagt opp?

– Skolene tilbyr en stor grad av frihet til selv å sette sammen grader eller ta "doble" grader. Man kan f.eks. ta kriminologi og statsvitenskap med hovedtyngde (major) på statsvitenskap og færre studiepoeng (credits) på kriminologi (minor). Kombinasjonsgrader med økonomiske fag og språk er også et attraktivt alternativ.

Granrud skryter av lave skolepenger, hvor billig er det å studere i Canada?

– Internasjonale studenter betaler skolepenger og hvor mye man må ut med varierer fra provins til provins, skole til skole og avhenger også på hvilket program man søker seg til. De aller største skolene som University of British Columbia, University of Toronto, Queens University og McGill  koster mer enn om man velger et universitet litt utenfor storbyene, som f.eks, i Nova Scotia, i Alberta eller litt utenfor Toronto i Ontario.

LES OGSÅ: Student i utlandet? Da vil vi komme i kontakt med deg!

En spennende destinasjon

– Jeg tror at mange nordmenn vil sette pris på den kanadiske kulturen og i mange tilfeller nærheten til naturen. Det er veldig mange fag og fagretninger å velge mellom og jeg har satt stor pris på den friheten jeg har til å sette sammen bachelorgraden på egen hånd, - men selvfølgelig i samråd med en rådgiver, forklarer Granrud.

Han setter stor pris på de mange sosiale tilbudene som finnes ved studiestedet og forklarer at universitetet fremstår som åpent og imøtekommende. Men er det vanskelig å få innpass her?  

Måtte du gjennom språktester for å få studieplassen?

– Det kommer an på hvor i Canada du studerer. Alle universiteter krever at du tar TOEFL eller den tilsvarende franske testen dersom du skal gå på et franskspråklig universitet. Her i Quebec er de fleste universiteter franskspråklige, med viktige unntak som McGill og Concordia i Montréal hvor undervisningsspråket er engelsk. Uansett hvor du velger å gå gir de fleste universiteter anledning til avlegge eksamen enten på engelsk eller fransk. McGill oppfordrer alle internasjonale studenter til å lære seg fransk og tilbyr reduserte skolepenger for franskkurs, det er noe jeg selv har benyttet meg av.

Hvordan er forelesningene lagt opp?

Det varierer, men de fleste fag har to eller tre forelesninger per uke i tillegg til såkalte «conferences», hvor klassen deles inn i mindre grupper og diskuterer det som er gjennomgått forelesningene. Disse ledes ofte av en doktorgradsstudent og i de fleste fag teller deltakelse i conferences når karakteren skal settes. McGill er et forskningsuniversitet og mange av professorene er utdannet på kjente institusjoner som Harvard, Yale, Oxford og Princeton.

Hvor viktig tror du utdanningen er når du skal søke jobb?

– Jeg har inntrykk av at arbeidsgivere i Norge er positive til studenter med utdanningsbakgrunn fra utlandet og jeg tror ikke at gode språkferdigheter og kulturkunnskap blir mindre viktig i fremtiden. Snarere tvert imot. Når det er sagt, er det nok lurt å holde kontakten med Ola og Kari hjemme i Norge gjennom organisasjoner som ANSA og sommerjobber.

Hvordan ser skoleåret ut?

– Skoleåret på de fleste universiteter i Canada begynner tidlig i september og man har siste eksamen senest i slutten av april. Dette varierer også mellom universitetene, men slik fungerer det i hvert fall på McGill. Da kan man bruke de fire sommermånedene enten til å jobbe, reise eller ta sommerkurs. Mange velger imidlertid å ta et eller to fag om sommeren for å lette arbeidsmengden i semesteret.

– Vi «betaler» jo for en lang sommerferie med et tilsvarende intenst skoleår, avslutter den blide Canada-entusiasten.