(StudentTorget.no):
Verdens nest største land har nok en tendens til å havne litt i skyggen av broderlandet i sør, og assosieres vel ellers gjerne med lønnesirup, ishockey og amerikanske karikeringer.
Men Canada er nok en godt bevart hemmelighet, for det betyr ikke at landet ikke har en hel haug å tilby. Universitetene er anerkjente, folket vennlige, og landet byr på både mye natur og folkerike storbyer. Her får du både midnattssol, flotte nasjonalparker, diamantgruver, ymse festivaler og yrende byliv.
Studieinfo
Med over 90 universiteter og høyskoler i Canada er det vanskelig å velge riktig, så bruk Studievalg.no for alt det er verdt og sjekk gjerne ut universitetene på Education au/in Canada. Lånekassen gir støtte til alle universiteter som er medlem av AUCC.
|
|
Utdanningssystem
Canada har ikke et nasjonalt utdanningssystem og myndigheten ligger derfor hos de ti provinsene landet er delt opp i. Likevel er det meste likt. Man starter skolegangen i 5-6-årsalderen og går 12-13 år på grunn- og videregående skole. I Quebec-provinsen må man gå 11 år på grunn- og videregående skole, samt ta et toårig forberedende kurs før man kan begynne å studere.
Det kan ofte virke som om bruken av betegnelsene «College» og «University» brukes litt tilfeldig, og det er halvveis sant. «University» og «University College» brukes kun om institusjoner der du kan oppnå en grad, mens «College» kan brukes både om det som tilsvarer høyere-, og lavere utdanning i Norge. Dette er det dermed viktig å sjekke opp.
En bachelorgrad vil i Canada gjerne ta fire år å fullføre, men du kan ofte korte ned tiden ved å ta flere fag per semester. Skoleåret starter som regel i september og går over åtte eller ni måneder.
Utdanningsinstitusjonene i Canada er i stor grad selvstendige og det faglige innholdet kan dermed variere. Det er derfor viktig å sette seg godt inn hvordan ting er lagt opp hos de forskjellige studiestedene.
|
|
Søknadsprosess og frister
|
Også søknadsprosessen kan variere mellom provinsene. Vil du studere i landets mest folkerike by, Toronto, eller et annet sted i provinsen Ontario, må du søke gjennom Ontario Universities' Application Centre (OUPC), som tilsvarer Samordna Opptak i Norge. Studier i resten av landet kan du stort sett søke på via en søknad du finner på nettsiden til det aktuelle studiestedet, men også om du skal studere i British Columbia eller Alberta kan du bruke lignende søknadsskjemaer. Søknadsfristene er gjerne i slutten av februar eller begynnelsen av mars, men varierer og du må sjekke det opp med universitetet du skal søke på.
Når du sender med vitnemålet ditt, kan det være greit å sjekke hvilke krav studiestedet har til det. Noen vil nemlig kreve at det sendes forseglet direkte fra lærestedet.
Et Canadisk skoleår starter som regel i september, og har ofte både høst- og våropptak. Sjekk alltid med studiestedet for å være sikker. Canadiske universiteter vurderer din søknad basert på akademiske prestasjoner og eventuelt portefølje over dine prestasjoner. Du må i tillegg kunne vise til at du oppfyller de språklige kravene. Sjekk med lærestedet om du må ta en språktest. Noen steder holder det med karakteren 4 i engelsk fra videregående.
Canadiske studiesteder vil også kunne kreve dokumentasjon på at du kan finansiere utdanningen din, og dermed må du kunne legge ved en økonomisk garanti i søknaden. Denne kan du få av Lånekassen om du mottar støtte fra dem i studietiden.
Skal du søke deg til en master er det viktig å huske at en bachelor i Norge er kortere enn i Canada. Det er dermed ikke sikkert du kan søke deg direkte til en master i Canada om du har en bachelor fra Norge.
Du må ha studentvisum for å studere i Canada, og dette får du hos Canadian High Commission i London. Du kan ikke søke om studentvisum før etter at du har fått opptak hos det aktuelle studiestedet og søknadsprosessen kan ta opptil seks uker. Det er derfor viktig å søke så snart man kan. Søknaden finner du her, eller hos den canadiske ambassaden i Oslo. (Du må ha skanner eller digitalt kamera for å søke på Internett).
Skal du til Québec må du sende en søknad om et Québec Acceptance Certificate (QAC) til immigrasjonsmyndighetene i Québec før du søker studentvisum.
LES OGSÅ: Hvordan søke utdanning i USA og Canada
|
|
Studiekostnader og finansiering
Som norsk student i Canada vil du måtte betale skolepenger og prisene varierer veldig fra sted til sted og fra studie til studie. En bachelorgrad kan koste alt fra 26 000 til 110 000 kroner i året. En mastergrad koster gjerne litt mer.
Lånekassen har godkjent alle studiesteder som er medlem av Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC) og gir støtte til både tre- og fireårige bachelorgrader i Canada. Sjekk om studiestedet er godkjent av Lånekassen her.
Basisstøtten du får fra lånekassen er på 97 850 kroner. Du kan også få opptil 120 433 kroner i året som støtte til skolepenger av lånekassen om du studerer ved et godkjent lærested i Canada.
På bachelornivå gis skolepenger opp til 61 590 kroner som 50 prosent lån og 50 prosent stipend. Etter denne grensen vil resten av skolepengestøtten kun gis som lån. Til utdanning på masternivå og delstudier gis 70 prosent av skolepengestøtten opp til 61 590 som stipend. 40 prosent av basisstøtten kan gjøres om til stipend om du består alle fag.
Du kan også få reisestøtte som skal dekke to hjemreiser i året.
Det finnes også en rekke andre stat- og skolestipender du kan søke på. Du kan lese mer om stipendordninger og få annen nyttig informasjon her.
Husk at du vil måtte kunne vise til en økonomisk garanti for å få opptak på et studium i Canada. Dette kan være gjeldsbrevet ditt fra Lånekassen.
|
|
Karaktersystem
De forskjellige studiestedene i Canada bruker forskjellige karaktersystemer, men det mest vanlige er å bruke en skala opp til 8 eller 9, en prosentskala eller en alfabetskala.
Språk
|
Canada har som kjent to offisielle språk, fransk og engelsk. I Québec-provinsen er fransk eneste offisielle språk. Er du tatt opp til et studie som er støttet av Lånekassen og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du få støtte til et forberedende språkkurs du tar før semesterstart. Du kan også søke om støtte til et tilretteleggingssemester om du skal studere i den fransktalende delen av Canada. Du får da utbetalt et lån over maks fem måneder, der 40 prosent kan gjøres om til stipend.
Om du skal studere på engelsk kan du bli bedt om å ta en språktest. Det er da vanlig å ta en TOELF- eller en IELTS-test. TOELF-testen kan tas i Moss og koster 1500 kroner. IELTS-testen koster 2395 kroner og kan tas i Oslo, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Begge testene kan tas opptil to år før du starter studiene. Påmelding til TOELF-testen skjer her, og til IELTS-testen, her, men sjekk med studiestedet om du trenger å ta den først. Noen steder holder det om du har en firer i engelsk på vitnemålet.
Skal du studere på fransk og blir bedt om å ta en språktest kan du ta en DELF, DALF eller en DCF-test ved Institute Français de Norvege i Oslo eller Stavanger.
Boforhold og prisnivå
De aller fleste universiteter har såkalte dorms eller internat der studentene kan bo på campus. Gjennom å bo på campus får du raskt kontakt med canadiere, og det kan bli en fin overgang for deg som ikke har bodd hjemmefra før. Du får vanligvis tilsendt informasjon om bomulighetene fra studiestedets Housing Office sammen med opptaksbevis fra lærestedet, men det kan lønne seg å kontakte Housing Office selv før den tid. Velger du å bo på campus vil du ofte måtte dele rom med en annen student, og kjøkken og bad med flere. Prisene ligger på mellom 17 000 og 43 500 norske kroner i året.
Vil du heller bo utenfor campus kan du leie på det private markedet, men pass på at du ikke blir svindlet. Møt alltid utleier personlig og hør først med studiestedet om de har en liste over aktuelle utleiere før du begir deg ut i markedet på egen hånd. Prisene for å bo i et bokollektiv varierer fra rundt 1500 til 4000 kroner i måneden. Vil du bo alene i en leilighet midt i sentrum er gjennomsnittlig leiepris på en ettroms 9600 norske kroner i Toronto og 5700 i Montréal. Til sammenligning koster det i gjennomsnitt 10500 kroner å leie en leilighet i Oslo sentrum.
I Canada er det også ganske vanlig å bo i vertsfamilier mens man studerer. Dette kan organiseres gjennom universitetet og koster mellom 2000 og 4000 kroner i måneden.
Ellers holder prisnivået seg nokså likt det vi har i Norge. Noen ting er langt billigere, men noen ting er dyrere. En bussbillett koster omtrent det samme som den norske, eller tre «loonies», som de kaller dollarmynten. Du får et måltid på restaurant for mellom 50 og 130 kroner, mens for en halvliter må du ut med mellom 20 og 35 kroner.
Under ser du priseksempler på ti varer så du kan sammenligne med prisene i Norge. Dette er gjennomsnittspriser og kan variere i takt med endringer i valutakursen. Disse tallene er hentet november 2014 og gjelder for hovedstaden Toronto, som nok er hakket dyrere enn de andre byene.
| Varekjøp | Pris i Norge | Pris i Canada |
| 1 kinobillett | 110 kr. | 114 kr. |
| 1 liter melk | 15 kr. | 17,50 kr. |
| 1 bussbillett | 30 kr. | 26 kr. |
| 1 flaske vin (middels standard) | 120 kr. | 127 kr. |
| 1 cappuccino | 33 kr. | 30 kr. |
| 1 par Nike-sko | 1067 kr. | 925 kr |
| 1 kg kylling | 103 kr. | 101,50 kr. |
| 1 måltid fastfood | 95 kr. | 74 kr. |
| Husleie 1-roms leilighet pr. mnd. i sentrum | 10270 kr. | 13 000 kr. |
| Treningssenter pr. mnd. | 466 kr. | 483 kr. |
(Kilde: Numbeo.com)
LES OGSÅ: Stor Canada-quiz!
|
|
Praktisk informasjon
Flere canadiske studier tilbyr et program som heter Cooporative Education. Her kan du kombinere studiene med relevant betalt praksis. Husk at du da må ha arbeidstillatelse i tillegg til studentvisumet. Dette er også en gylden mulighet til å kanskje få videre jobb etter studiene, og med arbeidstillatelse er det ikke noe problem å fortsette å jobbe i Canada etter endt studie.
Om du vil ha en deltidsjobb ved siden av studiene er det ikke sikkert du trenger arbeidstillatelse. Fra i år av kan nemlig utenlandske studenter jobbe opptil 20 timer i uken, kun med studentvisumet.
Kultur
Canadierne kan lett sammenlignes med naboene i sør, men selv om levesettet i Canada ved første møte kan synes å ligne på det i nabolandet, vil man ofte oppdage at canadierne generelt sett er mer tilbakeholdne. Landet byr på en vennlig, men reservert sammensetning av ulike kulturbakgrunner, som dekker alt fra britisk ro og fransk livlighet, til inuittiske skikker og til og med kinesiske tradisjoner. Det siste finner man særlig i Vancouver, som har den største kinesiske befolkningen i noen by utenfor Asia. Canadierne er et tålmodig folk, og takler gladelig dette sosiale virvaret, særlig siden alle befolkningsgruppene er like genuint opptatte av ishockey.
