USA har i gjennomsnitt de dyreste universitetene på verdensbasis, og alle de ti dyreste lærestedene i verden er amerikanske.

 

Skolepengene har steget nesten tre ganger så mye som det generelle prisnivået i USA de siste tiårene. Bare fra 1980 har det vært en økning på hele 1140 prosent. Det er dobbelt så mye som prisstigningen på helsetjenester og mangfoldige ganger mer enn prisstigningen på de fleste forbruksvarer, ifølge statistikk fra det amerikanske arbeidsdepartementet.

 

Joshua Freedman forsker på høyere utdanning ved New America Foundation i Washington D.C., og han mener det er flere årsaker til den enorme prisstigningen. 

 

– En viktig årsak er at delstater har kuttet støtten til offentlige universiteter kraftig i mange år, og spesielt siden finanskrisen, men kuttene begynte lenge før den tid. Det gjør at offentlige universiteter må ta mer betalt fra studentene, forklarer han til Nrk.no.

 

Private universiteter som Harvard, Yale, Columbia og Stanford er enda dyrere enn de offentlige universitetene, noe som grunner i at de i større grad må tilby lokkende fasiliteter.

 

– Det er knivskarp konkurranse om studentene, og mange private universiteter bruker mye penger på nye glossy idrettsanlegg, hybelhus og annet som skal tiltrekke seg studenter, men som ikke har noe med studier å gjøre. Det er en annen grunn til at prisene stiger, forklarer Joshua Freedman.

 

LES OGSÅ: Slik får du ekstra stipend til utdanning i USA

 

 

Fra skoleåret 2006/07 har antallet norske studenter i USA nesten doblet seg til 1636 studenter i år. I dag gis det ikke støtte til det første året av de fireårige bachelorgradene i USA, foruten hos noen få utvalgte eliteuniversiteter. Dermed har nordmenn frem til i dag måttet betale for det første året av egen, eller sannsynligvis foreldrenes, lomme. I april lovet Kunnskapsminister Kristin Halvorsen at det nå skal bli en endring på dette i statsbudsjettet for 2014.

 

- Vi har forsøkt å få politikerne til å innse at Norge bør prioritere å satse på kunnskap og kompetanse fra utdanningsnasjonen USA. Når førsteårsstøtten innføres, vil alle fremtidige studenter ha like muligheter til studier i USA, uavhengig av sosial bakgrunn, uttalte ANSA-president Thommessen i en pressemelding.

 

Hun har også tidligere skrevet et innlegg om saken på «ANSA presidentblogg», hvor hun forklarer hvorfor flere nordmenn bør få studere i USA, til tross for det høye prisnivået.

 

- Hva som virkelig er dyrt, er å ikke sikre Norge tilgang til noen av de beste utdanningsinstitusjonene i verden. Hva som virkelig er dyrt, er å gå glipp av kompetansen fremtidig norsk arbeidskraft kunne tilegnet seg i USA. Det er mange som uttaler seg med store ord om at vi i fremtiden skal leve av «de kloke hodene», ikke oljen, og at det kun er gjennom disse vi vil kunne hevde oss i et stadig mer globalt konkurranseutsatt marked. Har vi råd til ikke å studere i USA? skiver Thommessen.