Hvordan kom du fram til at det var til USA du ville dra
Sommeren 2010, hadde jeg besøk av min amerikanske venn Sterling, som er skuespiller i Los Angeles. Han visste at jeg jobbet som klipper innen film og tv i Oslo, og han var klar over hvor mye jeg ønsket å videreutdanne meg innen klippefaget. Han fortalte meg om American Film Institute, som tilbyr en toårig masterutdannelse, der man fordyper seg innen en spesifikk filmfaglig disiplin.
Jeg gjorde litt research på AFI og oppdaget at skolen var rangert som den beste filmskolen i verden. Forsiktig, begynte jeg å forelske meg i ideen om å utdanne meg i Los Angeles.
Navn: Eirik Andreas Sandaker
Alder: 32 år
Utdanning: Masters in Fine Arts in Film Editing (MFA)
Studiested: American Film Institute Conservatory (AFI), i Los Angeles, USA
Hva var den største forskjellen på å studere i USA og Norge?
Kostnaden. Det er skyhøye priser for å ta en collegeutdannelse i USA.
Første året ved AFI kostet cirka $ 42 000 (258 000 kroner) og andre året kostet cirka $ 50 000 (308 000 kroner). Og dette er kun semesteravgift, i tillegg kommer levekostnader.
Men med AFI som er en filmskole, kan man forstå den dyre kostnaden, på grunn av alt av filmteknisk utstyr de stiller til disposisjon for studentene.
Dette er en skole som tar seg selv og faget svært seriøst, og tilrettelegger undervisningen og den tekniske kompetansen på høyde med Hollywoods filmindustri.
AFI går under tilnavnet ”Mini-Hollywood”.
Fortell litt om studiet og undervisningen?
MFA, innen filmklipp, er en utdannelse som i hovedsak dreier som å forstå den prosessen av filmproduksjon som skjer etter at regissøren har filmet alle scenene til filmen – altså postproduksjon.
En filmklipper skal håndtere alt materiale som er filmet, både teknisk og narrativt. Det er klipperens jobb å sette sammen filmen til den visjonen som regissøren har tiltenkt.
I denne prosessen skjer en stor kreativ utvikling, og det er mange uventede elementer som dukker opp, når man setter sammen en filmscene, med både oppturer og nedturer. Men det er nettopp her spenningen ligger for en klipper.
Prosessen er som et stort puslespill, der man opplever små mirakler av kreativitet ved å sette sammen bilde og lyd til å skape noe som kanskje aldri var tiltenkt. Og denne magiske prosessen drives i samspill med regissøren. Så det nærmeste samarbeidet som skjer i en filmproduksjon, foregår mellom klipperen og regissøren.
Undervisningen var virkelig upåklagelig. Vi var 14 elever i min klasse, så vi ble en godt sammensveiset gjeng.
Og vi hadde lærere som jobbet fulltid i filmbransjen som klippere.
Donn Cambern var en av mine store mentorer. Han er 85 år og har en lang karriere som klipper på filmer som Easy Rider, Romancing the Stone, Ghostbusters 2, The Bodyguard og mange andre store filmer.
Wendy Greene Brichmont var en annen god mentor. Hun klippet Annie Hall, Mean Girls og flere andre kjente komedier.
I tillegg til selve klippeundervisningen, hadde vi felles undervisning med de andre filmdisiplinene: regi, manus, produsent, foto og produksjonsdesign.
I disse timene, kunne vi ha forelesning med store regissører som David Cronenberg (Eastern Promises), William Friedkin (The Exorcist), Luc Besson (Fifth Element) og Robert Zemeckis (Flight). Vi så deres siste spillefilmer og hadde samtale med filmskaperne i en stor kinosal.
I tillegg til dette, laget vi også kortfilmer gjennom de to årene. Dette var nok den viktigste læringsmetoden, der man virkelig testes for sine evner som filmskaper.
Hvordan er en vanlig studiedag for deg?
En vanlig skoledag startet kl. 09.00, hvor vi hadde klippeundervisning frem til 12.00.
Lunsjpausen er på én time i USA.
Så måtte vi klippe kortfilmene vi laget frem til 18.00, etterfulgt av middagspause.
Fra 19.00, kunne det være fellesundervisning for hele skolen, der vi så en kjent/ny film med et besøk av regissøren som hadde laget filmen. Dette kunne vare til 22.00.
Etter dette, var det å klippe videre på kortfilmen frem til 23.30, når skolen stenger sine lokaler.
Og slik gikk dagene - inkluderte helg.
Det var en intens undervisningsplan, som inneholdt utfordringer på mange plan, både teknisk, kunstnerisk og medmenneskelig.
Alt i alt, hadde man ikke mye tid til et liv utenfor AFI, men for meg var dette også magien i det hele.
Er det noe du synes er utfordrende med å studere i USA?
Som nordmenn, er vi ikke trent til å vise frem vårt talent. Vi er godt kjent med jantelov og holder gjerne tilbake stolthet, der vi kan. På denne måten, stikker vi oss ikke altfor mye frem.
Dette står i sterk kontrast til amerikanske idealer.
Ved AFI ble jeg nødt til å løfte blikket, ha større tro på meg selv og ta imot komplimenter for arbeid vel utført. Det å få konstruktiv støtte og ha mennesker rundt seg, som gir rom til å vokse profesjonelt og som menneske, var et stort savn i min norske undervisning.
Men i USA var det en helt annen energi. Jeg var omgitt av ”Can do spirit” som det kalles, noe som gjorde at jeg satte større mål og gjorde større fremgang.
I Norge, er vi kanskje litt mer praktisk anlagt, mens amerikanerne drømmer stort. Denne personlige omveltningen gjorde mye med min selvfølelse, yrkesstolthet og ambisjonsnivå.
Kan du fortelle litt om Fulbright-stipendet?
Jeg begynte å gjøre research til økonomisk støtte for utdannelsen på nettet.
I blant legater og stipender, kom Fulbright Foundation raskt opp. Jeg tok kontakt med organisasjonen og forhørte meg litt om søknadsprosessen, og fikk dermed oppfølging for veien videre.
Dette var en svært omfattende søknadsprosess, som inkluderte både utfylling på nett, to stiloppgaver og tre skriftlige referanser, som måtte sendes direkte fra personen som hadde anbefalt meg.
Etter hvert, fikk jeg beskjed om at jeg var videre med til intervjurunden. Dette var et lengere dybdeintervju, der Fulbright ønsket å bli kjent med meg, mine planer i USA og hvilke tanker jeg hadde for veien videre.
Rundt juletider, fikk jeg et fantastisk brev fra Fulbright om at de ønsket å støtte min undervisning ved AFI. Dette var den viktigste brikken for at jeg kunne studere i USA, siden stipendet er stort og dekker mye av semesteravgiften.
Hvordan har stipendet påvirken den økonomiske situasjonen din i studietiden?
Stipendet dekket nesten alle mine levekostnader for det første året. Dette var helt nødvendig for meg, siden alle pengene fra Lånekassen gikk med til å dekke semesteravgiften.
Jeg hadde ikke mye å rutte med, men jeg klarte å leve godt nok som student.
Hvordan er prisnivået og leieprisene der du studerer?
Los Angeles er ikke en dyr by å leve i.
Mat og drikker er nesten halvparten av prisnivået i Norge.
Leilighetskostnader varierer med størrelse, standard og hvilket område du bosetter deg i. I mitt første bokollektiv, betalte jeg $850 (5230 kroner) i måneden, inkludert strøm og internett. Denne leiligheten lå midt i Hollywood og var nærme skolen.
I LA, må du også ha bil for å komme deg rundt. Men disse kostnadene er også svært lave, sammenliknet med norske forhold.
Jeg kjøpte meg en Ford Mustang 2002 modell til $5000 (30 800 kroner). Den solgte jeg videre for $3750 (21300 kroner) nesten 3 år senere. Så man taper ikke mye på å kjøpe bil i LA, forutsatt at du ikke har masse problemer med bilen.
Hva gjør du når du ikke er på skolen?
Los Angeles er en magisk by.
Du har strandliv (Venice Beach, Santa Monica beach, Laguna Beach), surfing, konserter, events, nattklubber, shopping, restauranter, og de typiske turistattraksjonene som Hollywood skiltet, Walk of Fame, Universal Studioes, etc.
Det er bare fire timers kjøring til Las Vegas, der mange reiser for fest og moro. Det tar seks timers kjøring til San Fransisco og San Diego tar cirka tre timer.
Så det er en by og en stat fylt med fantastisk liv og ting som skjer hele tiden.
Og det beste med California, er klimaet. Det er sol nesten hver dag og temperaturen holder seg på cirka 20 grader hver dag, unntatt sommeren, hvor det blir supervarmt.
De få dagene jeg hadde fri, var jeg enten på stranden, gikk på cafeer, trente eller festet med venner.
Men det ble ikke så mye tid utenfor AFI. Mitt mål var å lære fra de beste og bygge et tett nettverk til filmbransjen i Hollywood.
Hvordan er studentmiljøet der?
Studentmiljøet ved AFI er internasjonalt og kjempespennende.
Skolen er et konservatorium, som betyr at det er få elever som får tett oppfølging av lærere.
Klassekameratene er din nye familie og alle blir veldig godt kjent med hverandre.
Vårt kull hadde cirka 120 studenter og de kom fra hele verden, med en stor andel fra Asia. Det var flest danske studenter fra Skandinavia, ikke mange svenske, og noen få nordmenn.
Men ved AFI var du en filmskaper, og den verden vi levde i tilhørte noe større enn vår nasjonalitet.
Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du evt. noen tips til nye studenter?
Jeg kan anbefale AFI på det varmeste. Skolen tilbyr kunnskap, undervisning og faglig oppfølging i verdensklasse.
Å fullføre en Masters in Fine Arts ved AFI, har vært den beste avgjørelsen jeg kunne ta for min karriere. Nettverket av mennesker og filmbransjen i Hollywood, har gjort at jeg har forelsket meg i faget mitt på ny.
Dersom du vil søke ved AFI, bruk god tid på skolesøknaden.
Ikke skriv noe du tror de ønsker å høre. Skolen vil vite hvem du er og hva du kan tilby av unik kompetanse. De ser ikke på akademiske karakterer, men på ditt kreative potensiale.
Sett deg godt inn i skolens historie, visjon og undervisningsprogram.
Det er viktig å forstå at du ikke kommer til å få noe særlig liv utenfor campus. Hos AFI, dedikerer du all din energi til skolens prosjekter og undervisningsrammer.
Men, det er også derfor du lærer så mye. AFI forventer alt av deg – og du får enda mer tilbake.
