E nten du så «Legally Blonde» eller «The Social Network» på rewind under tenårene, så sitter folk flest med det samme bilde av Harvard University: Prestisjefylt og tilsynelatende uoppnåelig.

Men det er noen få nordmenn som får sjansen til å studere der, hvert år, og Fridtjof Lyse Falk (26) var en av dem.

Fridtjof har akkurat fullført en mastergrad i Midtøstenstudier ved Harvard.

Vi tok kontakt med han, for å finne ut hvordan han kom seg fra bachelorstudier i champagne-hovedstaden Reims, i Frankrike, til Cambridge, Massachusetts i USA.

Fridtjof forteller at han lenge hadde drømt om å studere i USA, og da en venn, som allerede studerte der, oppfordret han til å undersøke mulighetene på amerikanske universiteter, ble han solgt.

De er som skapt for en som meg, som ikke vil spesialisere seg opp i et hjørne. I USA, får man muligheten til å fokusere på mye forskjellig, og man kan holde mange muligheter åpne, selv om man har et hovedfokus i graden sin, forteller han.

  

Ville fordype seg i Midtøstenstudier

Det var under bachelorgraden på Sciences Po at Fridtjof fordypet seg i Midtøstenstudier, et område han valgte å fokusere på videre, i både jobb og masterstudier.

Bachelorgraden min ved Sciences Po var tverrfaglig, men var særlig fokusert på relasjoner mellom USA og Europa, forklarer 26-åringen.

På samme tid, var jeg gjennom hele oppveksten fascinert av Midtøsten, og da jeg tok valgfag som fokuserte på regionen, skjønte jeg at jeg ikke kunne snu ryggen til denne interessen, sier han.

Fridtjof bestemte seg for at Midtøsten skulle bli fokuset for resten av bachelorgraden etter det.

Jeg hadde en særlig interesse for Irak og Iran. Det at Iran-avtalen nettopp hadde blitt signert, at Iran får mer og mer innflytelse i Midtøsten, samt mangelen på Iran-eksperter, gjorde at jeg bestemte meg for å fokusere på Iran, foreller han.

– Siden USA trakk seg fra atomavtalen, har det blitt vanskeligere å drive handel og kulturutveksling mellom Vesten og Iran, men jeg så det dermed som viktigere enn noensinne å kunne høre perspektivene i og kunne bidra til å forme meninger i USA, det landet som har størst innvirkning på Vestens tilnærming til Iran.

 

 

Lærte seg flytende persisk da han var student

Fridtjof er ikke redd for utfordringer, han lærte seg flytende persisk under studiene, men livet som student i USA kan likevel være vanskelig, for ikke å snakke om hvordan man i det hele tatt starter søknadsprosessen for å komme inn på studier i landet.

Den første utfordringen jeg møtte, når jeg skulle søke meg til USA, var at jeg visste absolutt ingenting om prosessen, som jeg heldigvis fikk god hjelp av ANSA til å sette meg inn i, forteller Fridtjof.

– Det beste med å søke til USA, er at alle krever søkebrev, så man får sjansen til å fortelle hvorfor man fortjener plassen utover karakterer. Det mest irriterende er alle småkostnadene, som fort blir mye penger: Å ta SAT eller ACT-tester, engelsk-test, søkeravgifter for hver skole og så videre.

Kostnadene er absolutt den største utfordringen, som student i USA, ifølge Fridtjof, men han har samtidig lært seg en del om hvordan man kan unngå enorme studielån, ved å planlegge finansieringen godt.

Selv om skolepengene er hensynsløst høye, så kan man klare det med støtte fra Lånekassen, men jeg ville ikke pådra meg et høyt lån, sier han.

– Dette var grunnen til at jeg heller tok en grad i Frankrike, hvor jeg fikk tatt utveksling kostnadsfritt til USA.


  

Kunne blitt Storbritannia

Fridtjof mottok stipend fra Aker Scholarships for å studere ved Harvard University.

Hadde det ikke vært for Aker Scholarship, så hadde jeg heller ikke vurdert en mastergrad i USA, og hadde heller dratt til Storbritannia eller Frankrike, innrømmer Harvard-studenten.

Det jeg da ikke visste, var at det finnes mange skjulte stipender og støtteordninger som gjemmer seg rundt på skolene i USA, forteller han.

Fridtjof anbefaler de som er interesserte, å kontakte skolene direkte, for å spørre om de har stipendordninger.

Han fikk selv svar fra flere amerikanske universiteter, som ikke støttes av Aker Scholarship, og fikk tilbud om å gå der nesten gratis. Noen steder tilbyr til og med å dekke leilighet og meal plans.

Ikke vær redd for å ta kontakt med skoler. De elsker nordmenn, siden det er så få av oss, og det er mange støtteordninger som ikke kun er for amerikanere, anbefaler han.

LES OGSÅ: Utveksling i USA – Mine beste tips

  

Flinke forelesere på Harvard

Det beste med å studere på Harvard er foreleserne og gjesteforeleserne, ifølge Fridtjof.

Harvard tilbyr fantastiske muligheter for å la studenter gjøre hva de vil, akademisk sett. Jeg kunne banke på dørene til professorer, forklare hvorfor jeg var interessert i å jobbe med dem, og professorene var alltid åpne for å samarbeide og veilede, forteller han.

Han peker også på de enormt mange gjesteforeleserne og eminente talerne skolen tiltrekker seg.

Jeg tok en tredjedel av fagene mine ved Kennedy School, hvor man virkelig fort kan bli blasert grunnet tilgangen til personer med innflytelse. Alt fra ministre og utenlandske statsledere, til idrettsstjerner og popstjerner, kommer på besøk, forteller han.

Dette kan samtidig bli en nedside med å være student ved Harvard, advarer han.

Han forteller at diskursen på campus kan bli overfladisk til tider, fordi studenter kan være mer opptatt av å posisjonere seg og sikre seg de beste mulighetene for framtiden, enn det å faktisk lære.

 

  

Mye konkurranse blant studentene

Det kan være et miljø preget av konkurranse, tidvis spisse albuer og egoisme. Heldigvis, merker man fort om personer man snakker med bare screener deg for å se hvor nyttig du kan bli for dem, forteller Fridtjof.

– Heldigvis, er dette aspektet heller ikke like ille på masternivå, men blant bachelorstudentene kan det bli virkelig ille.

Han legger også til et punkt rundt en tilsynelatende luksus ved Harvard: Selv om man har muligheten til å ta fag ved alle skolens avdelinger, kan det være en utfordring å sørge for at graden blir spisset nok.

Mulighetene er mange, men man må bestemme seg for hva man vil, sier han.

Det var ikke mangel på støtte til det akademiske arbeidet, når man først hadde gjort et valg om spesialisering: En professor, som fokuserte på mye av det samme Fridtjof var interessert i, ble etterhvert veilederen hans for masteroppgaven.

Men alt i dagliglivet, spesielt navigering av de mange fagene Harvard hadde å tilby, gjorde han på egenhånd.


 

Be your own best advocate

Fridtjof deler et tips han har hørt mange ganger fra karriereveiledere:

Før jeg dro til USA, skulle jeg ønske at jeg visste hvor viktig det er i USA å være frampå. Man kommer dessverre ingen vei med beskjedenhet, sier Fridtjof.

Anbefalingsbrevene han fikk fra lærere og arbeidsgivere beskriver han som en egen kunst å få.

Det føles selvsagt aldri bra for en nordmann å skulle snakke seg selv for mye opp, vedkjenner han.

Takk og lov, er dette bare tilfellet i prosessen når man søker en jobb eller søker seg til en skole. Amerikanere flest setter pris på mer ydmykhet i dagliglivet og foretrekker når godt arbeid snakker for seg selv, sier han.

 

 

USA-studier kommer med utfordringer

USA har unike forventninger til tidlig erfaring, forteller Fridtjof.

– Arbeidsgivere og skoler vil ofte at man har hatt et internship innen feltet du skal jobbe innenfor. Jeg måtte finne meg i en ny virkelighet, da jeg innså at arbeidsgivere og skoler brydde seg mye om relevante aktiviteter og internships utenom studiene, men lite om at man har jobbet på aluminiumsfabrikk i Norge.

– Da jeg forklarte at jeg hadde hatt – i deres øyne – irrelevante jobber i Norge, for å finansiere bachelorgraden, ble jeg ikke møtt med mye forståelse.

Mange amerikanske studenter har siktet seg inn mot visse bransjer, gjennom ofte ubetalte internships siden 18-årsalderen, mange ganger også med økonomisk hjelp fra foreldrene.

Min måte å tilpasse meg, var å kontakte arbeidsgivere og si at jeg kunne jobbe som ubetalt frivillig gjennom skoleåret. Dette virket, og den samme arbeidsgiveren tilbydde meg et sommerinternship med et månedlig stipend, sier han.

– Jeg tjente ikke mye i forhold til i Norge, og det var en tøff, pengelens sommer, men jeg fikk en fot innenfor, som jeg tror hjalp meg å få et betalt internship sommeren etter.


 

Tips til studenter som vurderer Harvard

Fridtjof angrer på at han ikke brukte Harvard som plattform til å invitere gjester han ville snakke med og høre forelesninger fra.

Selv om han fikk gjort dette ved et par anledninger, skulle han ønske at han omfavnet muligheten tidligere.

– Ta alle sjansene som byr seg, og ofre heller perfekte karakterer enn å gå glipp av ekstraordinære opplevelser og muligheter.

De tre viktigste tingene han har lært av å være på Harvard:

 

  • Hvem som helst kan gå på en skole som Harvard, det handler om å finne en praktisk måte å få det til på.
  • Man skal ikke vær redd for å gripe muligheter som dukker opp.
  • Er det noe du lurer på, så hjelper de aller fleste deg med glede.