Utdanningssystemet i USA

Utdanningssystemet i USA er ikke fullt så standardisert som i de fleste andre land, men når det gjelder høyere utdanning (universitet/høyskole) spriker det ikke så mye fra delstat til delstat.

En bachelorgrad (undergraduate degree) tar som regel fire år, og en mastergrad (graduate degree) tar to år.

Første året (freshman year), støttes for øyeblikket ikke av Lånekassen, med unntak av de studiestedene som står på Lånekassens Tilleggstipendliste.

Noen utvalgte studiesteder lar også nordmenn begynne rett på andre året (sophomore year), og man får dermed full støtte for hele graden i USA. Dette kalles sophomore standing. Du kan se en komplett liste over disse skolene her.

American College of Norway tilbyr en annen løsning, hvor du tar første året (freshman year) i Moss med støtte fra Lånekassen, og kan derfra overføre til andre året (sophomore year) ved et hvilket som helst universitet i USA. Dermed får du full støtte fra Lånekassen til samtlige fire år.

Amerikansk bachelor vs. norsk bachelor

En amerikansk bachelorgrad er bygget opp litt annerledes enn i Norge.

For å sette ting litt på spissen, kan man si at de to første årene av en amerikansk bachelor (freshman year og sophomore year) ligner mer på fjerde og femte år av videregående, enn en norsk bachelorgrad.

Dette er på grunn av at de to første årene inkluderer flere fellesfag (core courses) enn i Norge.

Ved norske universiteter, begynner man som oftest ganske rett på, med omtrent to tredjedeler fordypning, og én tredjedel frie, eller delvis frie, studiepoeng.

Freshman year i USA, begynner med omtrent to tredjedeler fellesfag (som f.eks. historie, engelsk, matte o.l.), og én del relaterte fordypningsfag. Sophomore year blir det omtrent halvparten fordypning.

Man begynner altså å sikte seg inn på graden og hovedfordypningsfaget (major) allerede første året, men man velger ikke hovedfordypningsfag før tredje året (junior year).

Fordelene med dette systemet er at man får en forsmak på flere fag, før man virkelig bestemmer seg, og at man kanskje blir mer sosialt involvert med flere medstudenter.

Community college – et alternativ til å ta opp fag

Et community college tilbyr bare toårige utdanninger, såkalte associate degrees.

Hvis man vil ha en bachelorgrad, må man derfor ta to ytterligere år etter community college, ved et universitet eller høyskole.

Så hvorfor ikke ta alle fire år ved samme høyskole/universitet?

Hvis du ikke har gode nok karakterer fra videregående til å komme inn, kan community college være en flott mulighet for å vise hva du er god for, uten å måtte ta opp fag fra videregående.

De fleste community college har også et lokalt samarbeidsuniversitet, som gjør at du får fortrinn ved opptak til det universitetet. Noen tilbyr til og med garantert opptak, som betyr at hvis du består community college, er du sikret plass de siste to årene ved det samarbeidsuniversitetet.

Profesjonsutdanning i USA

Noe profesjonsutdanning (medisin, juss, arkitektur, o.l.) fungerer litt annerledes i USA enn i Norge.

Se ANSAs hjelpeartikler for deg som vil studere medisin eller arkitektur i USA.

Husk at en amerikansk jussutdanning kun vil la deg praktisere juss i USA. Du kan i tillegg bare praktisere i den delstaten du studerer i.