D ino Ratnaweera fra Oslo er bare 22 år gammel, men han er allerede godt i gang med en doktorgrad innen miljøforskning, ved Emmanuel College, University of Cambridge.

Tidligere har han tatt bachelor i mechanical engineering med Buisness management, på Kings College i London.

Relativt kort avstand til Norge var en viktig del av at Dino valgte England som studiested.

Jeg hadde tilbud i New York, men det at en billig og rask to-timers flytur til Oslo kun er 30 minutter unna, via Stansted flyplass, er en viktig faktor for meg.

Samtidig er det fint å forske ved et toppinstitutt, i en ledende forskergruppe.

Doktorgraden kan fullføres raskere ved Cambridge enn ved universitetene jeg kjenner til i Norge, da vi oppfordres til å begynne forskningsarbeid med en gang – uten å måtte ta innføringsfag i løpet av de første årene, slik man tvinges til i Norge.

 

Utveksling til Storbritannia

Navn: Dino Ratnaweera

Alder: 22 år

Studerer: Doktorgradskandidat innenfor miljø og geografi

Studiested: University of Cambridge, i England, Storbritannia

 

Er livet på en av verdens beste universiteter mer hektisk enn en vanlig norsk studenthverdag?

Jeg våkner opp og spiser frokost i huset jeg deler med 9 andre Emmanuel College graduate-studenter (master/doktorgrad).

Det tar meg 5 minutter å sykle til jobb.

For meg, er det viktig å følge arbeidsrutiner fra klokken 9 til 18. Jeg prøver å unngå skippertakene jeg tok altfor ofte under mastergraden.

Det blir ofte møter på starten eller slutten av dagen.

Spiser alltid lunsj, og middag, hvis mulig, i College-kantina, hvor venner fra forskjellige fagfelt samles, og det er kraftig subsidierte priser.

Middag i et Cambridge-college er en spesiell sak – man har mulighet for uformell kantinemat eller formell 3-retters servert middag hver kveld – henholdsvis for 3 eller 7 pund. Men man må stille i dress, slips, finsko og kappe for sistnevnte. Det er en fin måte å feire slutten, eller for den slags skyld starten og midten av uka, så det blir en del formelle middager på meg og mine venner.

Spiller gjerne fotball på mandager, og tar ofte en sen pils på onsdager på lokalpuben ved huset vårt.

 

 

Forskningspress

På Cambridge forsker Dino på bærekraftig utvikling i et tverrfaglig prosjekt innen miljø og geografi.

Forskningspresset man har ved ethvert PhD-studie er negativt, dette med «publish or perish».

Muligens føler man at dette mantraet står sterkere her enn ved andre universiteter. Det er mer konkurransepreget enn masterstudiene, med henhold til samarbeid om oppgaver og slikt. Men så langt, har forskergruppen jeg tilhører støttet meg i startfasen av min forskning.

Allikevel har folk tid til å dyrke hobbyer og drive med fritidsaktiviteter.

Det er mange Cambridge-studenter som gjør mye, og alt på en gang.

I starten var det litt intimiderende å forholde seg til så mange A-mennesker, som gjerne tar joggeturer på morgenkvisten, og presser inn jobb, fritid og hygge på bekostning av søvn. Men når man finner sin egen rytme, kan Cambridge være veldig givende, nettopp på grunn av det spennende studentmiljøet!

Universitetet har et levende fritidstilbud med musikk, teater, kunst, debattklubber og sportsklubber.

Jeg drar ofte på Footlights standup show, et sted som har fått fram det beste i Cambridge alumni John Cleese, Rowan Atkinson, Hugh Laurie og Stephen Fry, med flere.

Roing er en populær idrett og utøves hver dag. En roligere måte å være i vannet, er å ro en gondol ned Cam-elven, gjerne med gitar, drikke og godt selskap.

Veldig hyggelig sosialt sett, det at vi tilhører et college innad i universitetet, slik Gryffindor er et hus i Galtvort. Pinlig Harry Potter-referanse …


 

Ikke vær redd for avslag

University of Cambridge ble nummer to i The Guardian’s liste over verdens top 100 universiteter 2012, og kom først i 2011.

Mange blir engstelig av eliteskoler som Cambridge, men Dino Ratnaweera mener man ikke skal la seg skremme.

Mitt første tips, er at man ikke må frykte et avslag. Sitter man på tanken om å søke hit, men ikke gjør det, er sluttresultatet det samme som et avslag – du har ikke studieplass den ene eller den andre veien.

Søk, så har du i hvert fall gitt deg selv sjansen! På PhD-nivå, må man starte en god tid i forveien, for å finne stipend og passende professor.

 

 

Hvordan var din egen søknadsprosess?

Jeg tok kontakt med en professor etter å ha lest hans forskningsbio på internett og følt at hans interesser lå tett opp mot mine.

Et positivt svar ledet til at jeg utkonkurrerte andre, som også ønsket å jobbe med min supervisor.

Det tok ca. 3 måneder, og alt av papirer og tilbakemelding ble gjort online. Jeg anbefaler Cambridge absolutt, uten forbehold.

For mer om opptaksprosessen på Cambridge, se her.