Hvordan kom du fram til at det var til London du ville dra?

Etter å ha bodd hele livet i Oslo og gått ett år på Universitetet i Oslo (UiO), følte jeg at en miljøforandring var på høy tid.

Min opprinnelige plan var å gå på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, men etter å ha snakket med Across the Pond, fant jeg fort ut at London var dit jeg ville.

Ikke bare er det en fantastisk by, som er lett tilgjengelig fra Oslo, men Cass er høyt anerkjent internasjonalt sett innen finansfaget og tilbyr et veldig spesialisert studieprogram i finans.

Og noe tilsvarende var ikke mulig å oppdrive i Norge.

Hva er den største forskjellen på å studere der og i Norge?

Jeg tror den største forskjellen må være intensiteten. Med bare to ganger ti-ukers semestre, er det mye som skal gjøres i løpet av den tiden, og du har som regel én eller flere vurderingssituasjoner i uka.

Dog er dette noe jeg personlig liker, da korte, intense semestre, også betyr lengre ferier, hvor man blant annet har tid til å jobbe.

Hvordan er en vanlig studiedag ved Cass?

En vanlig dag består av mye studier.

Du har gjerne en til to forelesninger og en ”tutorial” (seminargruppe er vel det nærmeste det kommer på norsk).

Etter dette, må du sette av noen timer til jobbing mot neste forelesning, eller en av de mange innleveringene.

Men, det er ikke bare stress og arbeid. De forskjellige foreningene på skolen er veldig flinke til å hente inn gode gjesteforelesere.

Hvordan er studentmiljøet der?

Studentmiljøet er veldig annerledes fra hva jeg har opplevd i Norge.

I «Fresher’s Week», tilsvarende fadderuka hjemme, forventet jeg mange «bli-kjent-leker» og lignende aktiviteter som vi er kjent med fra Norge. Derimot er fokuset her heller på å dra til noen enorme utesteder og lignende, hvor muligheten til å bli ordentlig kjent med folk er noe begrenset.

I bunn og grunn, må du nok ta litt mer initiativ for å bli kjent med folk her enn hjemme, da det er noe dårlig tilrettelagt for dette.

Når det er sagt, så vil du langt fra være den eneste som ikke kjenner en eneste én, og det enorme og varierte utvalget i studentforeningene, gjør det å møte likesinnede betydelig lettere.

Videre, er det utrolig spennende å bli kjent med mennesker fra alle verdens kriker og kroker. Miljøet er veldig internasjonalt, så hvis du er på søken etter «det britiske», er nok ikke dette stedet.

I min klasse for eksempel, er det flere kinesere enn det er briter.

Hvordan var søknadsprosessen?

Når du prøver å sette deg inn i søknadsprosessen på egenhånd, kan det virke veldig komplisert og skremmende.

Jeg søkte gjennom Across the Pond, noe som var til utrolig stor hjelp. De gjør i prinsippet alt for deg, og alt du trenger å tenke på er å skrive motivasjonsbrevet ditt og hvilke skoler du vil til - noe du får grundig veiledning og hjelp til å finne ut av.

Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i London?

Da skolen ligger midt i byen, er dette naturlig nok ikke et såkalt «campus-universitet», og studentene kan bo opptil halvannen time unna hverandre, noe som er litt synd.

Kostnaden ved å studere her er også et åpenbart minustegn. Personlig betaler jeg 14 000 pund (143 500 kroner) i året, et beløp som ikke engang blir fullt dekket av Lånekassen.

Hvordan er prisnivået og leieprisene der?

Her er prisnivået virkelig høyt.

Du sparer kanskje litt på matvarer og øl, men leieprisene har gått helt av skaftet. I fjor bodde jeg på de billigste studentboligene universitetet tilbyr og betalte nærmere 8 000 kroner i måneden.

Standarden og lokasjon var derimot ikke noe å klage på. Det var veldig strøkent og fem minutter gange til skolen, og det meste av de store og kjente attraksjonene og museene var innen gåavstand.

Det finnes selvfølgelig billigere alternativer privat, men det er vanskelig å orientere seg på dette markedet, når du ikke bor her.

Kommende år vil jeg betale betydelig mindre i husleie, men dette innebærer også å flytte lengre ut av byen.

Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?

Studiet er på mange måter lagt opp som i Norge, men du har ikke samme valgfrihet i forhold til å velge hvilket år du skal ta et fag og lignende. Studieprogrammet ditt er i stor grad forhåndsbestemt, med noen valgfag i året.

I Norge, opplevde jeg i stor grad at forelesningene var som å høre på en lang monolog.

På Cass, er det lagt stor vekt på at forelesningene skal være interaktive og samtlige forelesere er veldig flinke til å involvere elevene. Og hovedregelen er gjerne at teorien alltid skal omsettes i praksis. Dette er veldig høyt verdsatt av studentene.

De stadige vurderingssituasjonene holder deg årvåken, så det nytter ikke å være skippertaksstudent. Alt av prøver og fremføringer teller mot sluttkarakteren i hvert fag, noe som holder deg motivert gjennom hele semesteret og gir deg en god mulighet for å få tilbakemelding på hvordan du ligger an i hvert enkelt fag.

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Jeg bruker mye av tiden min på å utforske London, som tidvis kan føles som et håpløst prosjekt. Det er så mye her at du ikke har sjans til å få med deg alt!

Alt av attraksjoner, som folk reiser fra hele verden for å se, ligger for dine føtter og man finner garantert noe for enhver smak.

Ellers går det litt i trening, gå på kino og dra ut iblant.

I London, kommer du ikke utenom pub-livet, og å dra ut med venner og se en fotballkamp eller lignende med et par pils, er ikke en uvanlig aktivitet, som kan utføres til en betydelig hyggeligere pris enn hjemme!

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du eventuelt noen tips til nye studenter?

Jeg vil absolutt anbefale andre å studere ved Cass. Jeg tror det er sunt å «pushe» komfortsonene sine litt og oppleve noe annet.

Hvis jeg skal komme med ett tips, må det være å bo i en studentbolig det første året, dersom du har råd til det og søker tidlig. Det er enorme prisforskjeller på studentboligene - noen koster over 12 000 kroner i måneden, så det er viktig å komme langt foran i køen.

Hvis du ønsker å søke et privat alternativ, er det viktig å orientere seg tidlig, og helst dra ned på forhånd for å ordne seg bolig, slik at du slipper det stresset, når skolen er i gang.