N å er jeg hjemme på vårferie i Norge etter 8 uker i St Andrews. Dessverre, er ikke ferien vår samtidig som påskeferien her hjemme, men det er veldig godt å komme hjem likevel.

Lillebroren min har vært på besøk i St Andrews den siste uka og vi har virkelig kost oss. Det virker som han også kunne tenkt seg å studere her og det gjør meg veldig stolt av universitetet jeg har valgt.

I dette innlegget, tenkte jeg å skrive litt om hvorfor jeg valgte å studere akkurat i St Andrews, og litt om hvordan hverdagen min og en typisk uke ser ut her på universitetet.

Da jeg fullførte videregående, bestemte jeg meg for å ta meg et friår og fikk meg jobb som fylkessekretær i AUF.

I 2011, var jeg på Utøya og overlevde terrorangrepet 22. juli. Jeg fikk ingen fysiske skader, men har slitt psykisk etterpå, noe som påvirker studiene mine til en viss grad.

Jeg prøvde å studere i Norge to ganger etter terrorangrepet, men fant fort ut at det ikke passet for meg.

Jeg begynte derfor å jobbe for en oljeservicebedrift og plutselig hadde friåret mitt blitt til 5.

I denne bedriften, møtte jeg kjæresten min, Richard, som er fra Edinburgh og den første gangen jeg var på besøk, kjørte vi oss en tur til St Andrews. Jeg tror han hadde en baktanke med besøket, for han visste at jeg hadde lyst til å studere igjen.

På trappene utenfor en av de gamle bygningene, satt studentene og leste, og jeg visste med en gang at dette var universitetet for meg.

14. mai 2015 bestemte jeg meg for at nå var det på tide å komme seg tilbake på skolebenken. Det var lettere sagt enn gjort.

 

 

Søknadsprosessen i Storbritannia er ikke den samme som i Norge og jeg jobbet steinhardt, fra mai til august, bare for å få søknaden i boks.

De ville ha karakterutskrift fra videregående, et anbefalingsbrev fra en av lærerne mine, CV, engelsktest, anbefalingsbrev fra de ulike jobbene jeg hadde hatt, i tillegg til et essay om hvorfor jeg ville studere i St Andrews.

Det var overveldende og vanskelig til tider, men da telefonen kom i august med de gode nyhetene var alt glemt. Jeg fikk studieplass i ‘Class of 2020’ og startet i september 2016.

Studentlivet i Skottland er forskjellig fra Norge på mange måter.

Først og fremst, fordi jeg valgte å flytte inn i «Catered University Halls», som vil si at vi bor på skolen og får frokost, lunsj og middag der vi bor.

Jeg hadde mitt eget rom i Gannochy House/St Salvators Hall, og delte kjøkken og bad med andre studenter.

Vi fikk alle måltider servert i en flott spisesal og spiste ofte sammen på langbord.

I tillegg, blir det arrangert ost- og vinkvelder, danser, fester og hageparty i løpet av et år.

Dette gjør det enkelt å bli kjent med folk og jeg trivdes veldig godt med å bo sammen med andre.

I tillegg til at vi får servert mat, har vi også hushjelp som kommer inn på rommet for å ta ut søppel, vaske og sørge for at alt er i orden, egen vaktmester, gartner og andre som sørger for at alt er på stell.

Dette gjør at man ikke trenger å bekymre seg for noe det første året, og man kan fokusere på studiene og finne seg til rette.

Jeg trivdes så godt at jeg bodde slik i to år, før jeg flyttet til egen leilighet.

 

 

Vi har fadderuke i starten av hvert semester, og siden vi blir adoptert av akademiske familier, er det stort sett disse vi er sammen med.

I tillegg, er St Andrews kjent for å arrangere veldig mange ball, så ballkjoler har det plutselig blitt mange av i skapet mitt.

Det foregår noe hele tiden og, siden byen er så liten og bygd opp rundt universitetet, føler jeg at det ikke er noe skille mellom privatliv og studier. For noen kan dette bli litt intenst, men jeg foretrekker dette fremfor slik vi har det i Norge.

Skolen er også strengere enn det jeg er vant til, og hvis man ikke møter opp på for eksempel seminar må man melde fra. Det virker som dette er bra for studentene og 97% av alle som starter i St Andrews fullfører studiene. Det stilles krav til oss og man blir ikke bare en av mengden.

Dette er noe av det viktigste for meg, at jeg vil bli fulgt opp og tatt på alvor som student.

 

 

Uavhengig av hva du studerer, velger du 6 forskjellige fag hvert år – tre hvert semester.

De første to årene kan du velge og vrake i det du vil for å finne ut hva du trives best med.

Jeg valgte Management, International Relations og Geography.

I hvert fag, hadde jeg fem timer undervisning hver uke, en times tutorial, som foregår i mindre grupper der man ofte må presentere og diskutere, i tillegg til prøver eller oppgaver som må leveres inn.

Undervisningen er ikke obligatorisk, men man må delta i tutorials. Hvis man ikke møter opp, får man en «academic alert» og blir innkalt til møte for å diskutere hvorfor.

Dette kan virke strengt, men for mange kan det være at de sliter med å følge med, synes det er vanskelig på skolen eller sliter psykisk. Dette blir fort fanget opp og skolen kan sette i gang tiltak.

 

 

En typisk uke for meg i tredjeåret, er litt mer avslappet enn det var de to første årene.

Nå bor jeg i egen leilighet og kan styre det meste selv.

Jeg har tre forskjellige fag innen management – Dynamic Strategic Management, Sustainable Development & Management og Research Methods.

Jeg har to timer undervisning i hvert fag, en times tutorial i hvert fag, og 4 store oppgaver som skal leveres.

For øyeblikket, sitter jeg og skriver en strategisk analyse av SalMar på 2500 ord som skal inn i morgen…

Det å skrive oppgaver er ikke min sterkeste side, på grunn av konsentrasjonsvanskene mine, men skolen er veldig forståelsesfull og legger til rette, slik at jeg får ekstra tid hvis det trengs.

Selvstudium er viktig, og de regner rundt 10 timer i uken per fag, så som student har man egentlig en fulltidsjobb.

University of St Andrews legger også stor vekt på aktiviteter ved siden av studiene, og det er utallige organisasjoner og lag man kan bli aktiv i.

Jeg har prøvd alt fra leirdueskyting til golf, og skotsk dans til baking.

Vi har over 150 ulike organisasjoner man kan velge i https://www.yourunion.net/activities/societies/societiesa-z/ og hvis man ikke finner noe man liker, starter man opp noe selv.

I år, ble jeg valgt til å lede SVS som står for St Andrews Voluntary Service, og vi tilrettelegger slik at studenter kan gjøre frivillig arbeid med forskjellige organisasjoner i St Andrews. Dette tar opp en del tid.

I tillegg er jeg med i en komité, som har ansvar for å arrangere TEDx konferanse her i april.

Jeg har også hatt jobb som rådgiver, for en tutorial-gruppe, og nå jobber jeg på restaurant.

Det er så mye å velge her og jeg elsker mangfoldet av aktiviteter. Det er umulig å kjede seg.

 

 

Nå må jeg fortsette på oppgaven som skal leveres i morgen.

Gjerne ta kontakt om dere har spørsmål eller vil at jeg skal skrive om noe spesielt.

Ha en fin uke!
Lisa Marie