(StudentTorget.no):

 

– Vi er alle forskjellige, og kan ha ulike preferanser når det gjelder valg av prevensjon. Sikkerhet, varighet, pris, innhold og bivirkninger er faktorer vi kan vekte ulikt, sier Anneli Rønes, kommunikasjonsrådgiver i Sex & samfunn.

 

– Når vi gir våre pasienter prevensjonsveiledning, er det viktig at de får informasjon om alle prevensjonsmidlene som finnes, og først da kan pasienten ta et selvbestemt valg om hvilken prevensjon vedkommende ønsker.

 

Hun forteller at de alltid opplyser om statens bidragsordning for prevensjon, hvis pasientene er mellom 16 og 22 år gamle.

 

– Ordningen vil gjøre noen prevensjonsmidler billigere og andre helt gratis, sier hun.

 

Hvis du er mellom 16-22 år gammel, kan du få støtte til prevensjon. I 2020 ligger denne støtten på 120 kr for tre måneder, 240 kr for 6 måneder eller 480 kr for ett helt år. Dette trekkes automatisk fra i kassen på apoteket når du skal betale, så du trenger ikke søke om dette noe sted (helsenorge.no).

 

– Det viktigste budskapet er at valg av prevensjon må tas av pasienten selv, og at ulike pasienter har ulike ønsker når det gjelder prevensjon.

 

Rønes forteller at Sex & samfunn har utviklet Prevensjonsguiden, for å gjøre det lettere for pasientene å ta et informert og selvbestemt valg av prevensjonstype. Prevensjonsguiden er tilgjengelig på norsk, engelsk, polsk, urdu, somali, arabisk og tigrinja, og er tilgjengelig på Sex & samfunns hjemmesider.

 

Mange ulike typer prevensjon

For at du lettere skal kunne velge hvilket prevensjonsmiddel som passer for deg tar vi i StudentTorget her for oss noen av de vanligste formene for prevensjon, fordelene og ulempene med disse, og potensielle bivirkninger disse kan gi.

 

P-piller

P-piller er en favoritt for mange, fordi de er lette å bruke og lette å få tak i. P-piller fåes på resept hos legen eller helsesøster. Du tar én pille, til et fast tidspunkt om dagen, og følger brettet med piller. P-piller inneholder de kvinnelige hormonene østrogen og gestagen, og det sistnevnte hormonet hindrer eggløsning og derfor graviditet (Sex & samfunn). 

 

Inneholder brettet 21 piller, tar du alle pillene i den angitte rekkefølgen og har syv dager pause før du starter på neste brett. I løpet av disse syv dagene vil du få menstruasjon. Inneholder brettet 28 piller, 21 aktive piller og 7 placebopiller, tar du alle pillene og begynner direkte på et nytt brett. Du får menstrasjon de dagene du tar placebopillene.

 

Fordeler

  • Noen opplever mindre smerter og blødninger når de har mensen.
  • Enkelte merker av p-piller kan gi renere hud og mindre kviser.
  • Du kan hoppe over en menstrasjon ved å la være å ta placebopillene, eller ved å droppe pausen og begynne rett på neste brett.
  • P-piller gir ikke nedsatt evne til å bli gravid, uavhengig av hvor lenge du tar pillene.

 

Ulemper

  • P-piller beskytter mot graviditet, men beskytter ikke mot kjønnssykdommer. For å unngå slike infeksjoner er det viktig å bruke andre prevensjonsmidler, som kondom, i tillegg.
  • Kaster du opp eller får diaré i opp til fire timer etter at du har tatt pillen din, kan du miste beskyttelsen mot graviditet.
  • Det kan være fort gjort å glemme å ta dagens pille. Har du glemt å ta p-pillen din, må du ta denne innen 12 timer, ellers mister du beskyttelsen mot graviditet. Spesielt den første uken av brettet kan det være nødvendig med annen prevensjon i tillegg, også om du har hatt sex noen dager før du glemte pillen. Følg alltid anvisningene i pakningsvedlegget. Tips! Har du kastet dette, finner du de aller fleste pakkningsvedlegg på nett, på https://www.felleskatalogen.no/medisin.
  • P-piller er dyrt og koster over 300 kr per pakke (som ofte inneholder tre brett eller tre måneder med p-piller).
  • Pillene kan gi flere potensielle bivirkninger, som mellomblødninger, ømme bryster, kvalme, hodepine, vektøkning, nedsatt sexlyst, humørsvingninger, depresjon, uren hud, økt utflod, tørrhet, med mer. Bivirkningene skal være verst de første månedene du går på p-pillene, og avtar de ikke, så må du kontakte legen din (Sex & samfunn).
  • Sliter du med depresjon, kan p-piller ha en negativ innvirkning på den psykiske helsen din.
  • P-piller øker sjansen for blodpropp og hjerte- og karsykdommer. Du skal derfor alltid forhøre deg med en lege før du begynner å ta disse. Har du familiemedlemmer som har hatt blodpropp, hjerneblødning eller hjerteinfarkt tidligere, så vil legen din mest sannsynlig anbefale deg et annet prevensjonsmiddel.

Andre typer p-piller
Minipiller og gestagen p-piller inneholder hormonet gestagen, men ikke østrogen, og har ikke bivirkninger som blodpropp, hjerneblødning og hjerte- og karsykdommer. Ellers har pillene mange av de samme mulige bivirkningene som p-piller.

 

LES OGSÅ: De vanligste sextabbene

 

Spiral

En spiral er laget av myk plastikk, med myke tråder festet til enden av spiralen, som brukes når den skal fjernes. Man skiller mellom kobberspiral og hormonspiral. En kobberspiral har en kobbertråd surret rundt spiralen. Tråden sender ut kobberioner, som påvirker slimhinnene i livmoren og gjør veggen til livmoren mindre mottakelig for eggceller (Lommelegen). En hormonspiral har et hormonhylster som inneholder hormonet gestagen og hindrer deg å bli gravid.

 

En spiral settes inn i livmoren. Du kan få spiral satt inn hos gynekolog, på utvalgte helsestasjoner og legesentre. Spiralen kjøpes der den blir satt inn, eller på apoteket, og prisen ligger på mellom 180-200 kr for selve spiralen (Lommelegen). 

 

Før du får spiralen satt inn, så er det viktig å sjekke at du ikke har noen kjønnssykdommer eller er gravid. Du skal derfor ikke ha ubeskyttet sex i ukene før du skal sette inn spiralen. Mange syns det er vondt å få spiralen satt inn, selv om det ofte ikke tar med enn ett minutt. Sex og samfunn anbefaler derfor å ta to tabletter Paracet (500 mg) og en tablett Ibux (400 mg), ca. en time før du skal få en spiral satt inn. Etter 1-2 måneder er det vanlig med en kontroll for å sjekke at alt er i orden.

 

Fordeler

  • God beskyttelse mot gravididet, og beskyttelsen varer i opp til 5 år etter at spiralen er satt inn.
  • Kobberspiraler inneholder ingen hormoner, og vil ikke gi hormonelle bivirkninger.
  • Kan brukes som nødprevensjon i opp til 5 dager, etter at du har hatt ubeskyttet sex.
  • Kan fjernes når som helst og går relativt raskt å fjerne. Du kan ikke ha hatt sex de siste syv dagene før spiralen skal tas ut.
  • Gir ikke nedsatt evne til å blir gravid.

 

Ulemper

  • Noen opplever sterkere menssmerter og blødninger under menstrasjon. 
  • De tre første månedene kan du oppleve smerter og småblødninger når du ikke har mensen.
  • Hormonspiraler kan gi uregelmessige blødninger. Noen mister menstruasjonen helt.
  • Hormonspiral kan gi hormonelle bivirkninger, som ømme bryster, kvalme, hodepine, vektøkning, nedsatt sexlyst, humørsvingninger, depresjon, uren hud, tørrhet, med mer.
  • Spiral øker sjansen for infeksjoner i livmoren. Symptomer på en slik infeksjon kan være smerter, blødninger, nedsatt allmenntilstand og feber. Ta kontakt med lege om du opplever dette. Sex og samfunn anbefaler å vente minst tre uker med å bade, bruke tampong eller ha sex etter at du har fått satt inn en spiral, for å unngå infeksjoner.
  • Noen kan kjenne trådene fra spiralen inne i skjeden og synes dette er ubehagelig. 
  • Du kan ikke bruke menskopp, da denne kan skape et vakuum som kan dra ut spiralen.

 LES OGSÅ: Sex og utroskap – Går kjærlighet ut på dato?

 

P-stav

En p-stav er laget av myk plastikk, og inneholder hormonet gestagen, som hindrer eggløsning. Den er ca. 4 cm lang, 2 mm bred og festes under hunden på innsiden av overarmen. I likhet med spiralen, så er det viktig å forsikre deg om at du ikke er gravid før du setter inn p-staven, og du burde bruke annen prevensjon og unngå å ha sex i ukene før du får den satt inn (Sex & samfunn). Du kan få p-staven satt inn hos lege eller på helsestasjon. Prosessen er smertefri, og du får en lokal bedøvelse. Prisen for implantatet er på ca. 1184 kr (NHI.no)

 

Fordeler

  • P-stav regnes for å være det aller sikreste prevensjonsmiddelet.
  • P-stav gir ikke økt sjanse for blodpropp eller hjerte- og karsykdommer.
  • Har du fått satt inn en p-stav, så varer den i rundt 3 år, før den må tas ut eller byttes ut.

Ulemper

Som med andre hormonelle prevensjonsmidler, kan p-staven gi ulike bivirkninger, som ømme bryster, kvalme, hodepine, vektøkning, nedsatt sexlyst, humørsvingninger, depresjon, uren hud, tørrhet, med flere. I likhet med p-piller, så skal disse gå over i løpet av de først tre månedene. Rådfør deg med lege om de ikke gjør det. 

 

LES OGSÅ: Oppskrift på en perfekt valentinsdag

 

Kondomer

En kondom beskytter deg både mot graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Ved tilfeldig sex er denne definitivt å anbefale, for å hindre spredning av seksuelt overførbare sykdommer. Kondomer fungerer ved at de fanger opp sædcellene før de finner veien inn i livmoren. Det er derfor viktig å sørge for at det ikke er noen skader eller hull i kondomet, før det tas i bruk.

 

Slik bruker du et kondom:

  • Riv opp pakningen. Ikke bruk tennene, da dette kan skade kondomet. Sjekk alltid at det ikke er noen skader på det før bruk.
  • Klem sammen tuppen med to fingre, før den rulles på.
  • Kondomen kastes etter bruk og skal selvfølgelig bare brukes én gang. 

Fordeler

  • Beskytter mot graviditet.
  • Beskytter mot en rekke kjønnssykdommer og andre seksuelt overførbare sykdommer, som for eksempel klamydia, HIV/AIDS eller gonorré.
  • Kondomer er enkle å få tak i og kan kjøpes i de aller fleste dagligvarebutikker. Kondomer er også billige, og kan bestilles gratis flere steder på nett, blant annet på www.gratiskondomer.no. De deles også ofte ut gratis ved helsestasjoner og lignende.
  • Har du allergi mot latex (gummi), så finnes det kondomer som ikke inneholder dette, blant annet Naked fra RFSU eller Avanti fra Durex.

Ulemper
I følge Sex & samfunn, så vil 10 av 100 kvinner som bruker kondom som det eneste prevensjonsmiddelet bli gravide i løpet av ett år. Dette skyldes hovedsakelig feil bruk, så det er derfor viktig å passe på at det brukes på riktig måte. Skulle uhellet være ute, og kondomet sprekker eller faller av, så er det nødvendig å bruke en annen form for beskyttelse, som for eksempel angrepille.

 

Ikke glem å ta med deg et kondom hvis du planlegger å ha sex, hvis du ikke går på andre prevensjonsmidler. Ha gjerne et i vesken eller lommeboken din, slik at det er lettere å ikke glemme det. Syns du det er vanskelig eller flaut å ta frem kondomet under sex, kan du vurdere en annen form for prevensjon, men husk at det bare er kondomer som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.

 

LES OGSÅ: Dette spørsmålet bør du stille på første date

 

Andre typer prevensjonsmidler

Det finnes også andre typer prevensjonsmidler som p-ring, p-plaster og p-sprøyte. Her har vi tatt for oss noen av de vanligste prevensjonsmidlene, slik at du som er ung kan vurdere disse opp mot hverandre og avgjøre hva som passer best for deg og din situasjon. Fastlegen din, eller annet helsepersonell, kan hjelpe deg med å vurdere hvilket prevensjonsmiddel som passer best for deg, basert på din sykdomshistorie, familien din sin sykdomshistorie, livssituasjonen din, med mer.

 

Begynn aldri med reseptbelagte medisiner som p-piller, uten å forhøre deg med en lege først, og få de skrevet ut på resept til deg.

 

Nødprevensjon, eller angrepille, kan benyttes hvis uhellet skulle være ute og prevensjonen du bruker feiler. Denne pillen utsetter eggløsningen, og hjelper deg å ikke bli gravid. Nødprevensjon skal ikke brukes som prevensjon og skal, slik navnet tilsier, kun tas i nødstilfeller. Hvis du er i tvil om du er gravid eller ikke, kan du ta en graviditetstest.


Kilder: Sex & samfunn, Lommelegen, NHI.no, helsenorge.no.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet