(StudentTorget.no):

Overgangen fra videregående skole til høyere utdanning kan være utfordrende på skrivefronten. Fra å ha skoleprøver hvor målet er å rable ned så mye så mulig innen tiden går ut, er det nå høye krav til måten du formulerer både setninger og selve strukturen på. Hva skal til for å klare å skrive akademisk?

En forutsetning å kunne skrive akademisk
Bjørg Hellum er førstelektor ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold (Hiof), og jobber for tiden med å sammenfatte et hefte om akademisk skriving. Hun mener det er svært viktig for studenter å kunne skrive godt akademisk.

– Gjennom hele studiet skal studentene skrive forskjellige faglige oppgaver. Det at så mange ikke behersker elementær, akademisk skriving gjør at de ikke får gode karakterer, jeg har også eksempler på at kandidater stryker på grunn av manglende akademisk skrivekompetanse. 

 

 

Hellum mener at det er mange grunner til at kompetansen er nødvendig.

– Den hører med til det å kunne tilegne seg faglig stoff på høgskole- og universitetsnivå, og kunne vise at de behersker stoffet og har utviklet den nødvendige forståelsen for faglige sammenhenger. Slik kompetanse er en forutsetning for å fungere godt i stillinger som disse studiene utdanner til, forteller hun.

Ifølge førstelektoren sliter studentene mest med kilder og kildebruk. Det å forstå at utsagn må grunnes i pensum er spesielt problematisk for de nyeste studentene.

– De ferske studentene har problemer med å skjønne at alt må dokumenteres. En av de vanligste fallgruvene er å "synse", de skjønner ikke at de i en slik sammenheng ikke bare kan mene og tro og føle noe. Det er vanskelig for dem å se klare skillelinjer her - de skal jo vurdere, analysere, ta standpunkt, men denne analysen og disse standpunktene skal altså ikke være subjektive, sier Hellum.

Også det språklige er en utfordring for mange.

– Mange har en slags blanding av det de oppfatter som - og har lært tidligere i skolen - nøytralt språk, sakprosa, med "synsespråk" og muntlig preget språk innimellom, forteller førstelektoren. 


 

Skriving øker vår bevissthet

Akademisk skriving er noe all høyere utdanning skal ha i alle studieplaner, og denne skrivingen skal være en del av alle emner.  

Tonje Frafjord og går masterstudiet i kultur-, samfunns- og sosialpsykologi ved NTNU, og jobber for AltUnd, studentgruppa for alternativ undervisning. Hun mener akademisk skriving er en essensiell del av akademia, og skriveprosessen har en stor læringsverdi for den enkelte student.

 

TIPS TIL AKADEMISK SKRIVING

 

Tonje Frafjord fra AltUnd gir sine tips til deg som sliter med å formulere deg akademisk nok:

 

Bruk foreleser, studentassistenter, venner eller andre for å få tilbakemelding på teksten underveis i skriveprosessen!

Ta vare på eksamensbesvarelser og andre oppgaver og les dem på ny en god stund i etterkant av at du har skrevet dem. Da har du distansert deg fra tekstene og vil lese dem med mer objektive øyne. Her kan du oppdage mye ved din egen skrivemåte.

Det er lurt å bruke tid på å sette seg inn i hvilken sjanger som gjelder i forskningsmiljøet. Hvilken stil for kildehenvisning forventes det at du skal bruke?

Og til sist: bruk biblioteket på skolen din. NTNU har VIKO, en kortfattet og enkel oversikt med informasjon om alt som inngår ved oppgaveskriving.

 

 

– Jeg opplevde gjennom skriving ved universitetet at overgangen gikk fra å lære ved videregående skole, til å forstå ved universitetet, mye på grunn av bevisstgjøring av nye læringsprosesser. Når vi skriver må vi tenke mer refleksivt og analytisk enn når vi lærer noe kun for oss selv. Vi må sette ord på den tause kunnskapen, det vi vet, men som vi ikke er bevisst. Skriving kan bidra til en ny bevissthet om vår egen kunnskap og til se sammenhenger som vi tidligere ikke har sett. Skriving kan hjelpe oss til å organisere tanker og kunnskap, sier Frafjord som selv synes det mest problematiske er å være ”spot on” i teksten.

– Det å være så spissformulert og presis i språket som mulig, slik at argumentasjonen i teksten kommer tydelig frem. En annen stor utfordring kan være å lage en god disposisjon for teksten, og å få til en drøftingsdel hvor man gjør selvstendige analyser av de påstandene, teoriene eller den forskningen man har presentert.


 

Teller språket for mye på karakteren? 

Studerer du innenfor samfunnsvitenskapen eller humaniora, er sannsynligheten stor for at du har semesteroppgave på rundt 10 sider som eneste eksamensform. Det debatteres om språket skal kunne påvirke karakteren din så mye som den gjør i oppgaveskriving. Og mens bachelorstudent Vigen er skeptisk og mener at sensor primært burde se på innholdet, mener masterstudent Frafjord at mer kunnskap er nøkkelen, og viser til programmet ”Humstart”.

– Dersom man ønsker at studentene skal vise prestasjoner gjennom skriftlige fremstillinger må de få kjennskap til kravene som stilles til dem, og de må få trening og tilbakemelding i skriveprosessen. Humstart er en innføringsuke for førsteårsstudenter ved HF-fakultetet, hvor forelesninger om akademisk skriving er inkludert.

Førstelektor Hellum mener at språket burde være enda viktigere i noen fag.

– Språket blir nok lett nedvurdert i tekniske og økonomiske studier. Uansett hvilket fag en ferdig utdannet kandidat arbeider i, skal man presentere og formidle både skriftlig og muntlig. Klønete språk med mange feil virker uprofesjonelt, avslutter hun.