(StudentTorget.no):

Kjetil André Aamodt (40) er verdens mestvinnende alpinist gjennom tidene. Han tok sitt første OL-gull i Albertville i 1992 som 21-åring og sitt siste under OL i Torino i 2006, i en alder av 35 år. Han har 20 år i toppidretten bak seg, og la opp i 2007.

Studentunionen ved Markedshøyskolen i Oslo arrangerte  onsdag og torsdag Karrieredagene 2012. Her var Aamodt og fortalte han om sin karriere, vinneroppskriften og hvordan man skal nå sitt potensiale.

Å være student og idrettsutøver kan på mange måter sammenlignes, selv om det å være i toppidretten er noe mer ekstremt. Men for å bli god må man trene, og det er antall timer med trening som avgjør hvor god man blir. Akkurat som det er antall timer du legger ned på skolearbeidet som bestemmer hvor godt du kommer til å prestere. 

- Mitt store forbilde er Tiger Woods, og da tenker jeg ikke på alle damene han har feid over. Ingen har dominert en idrett som han. Jeg skulle finne litt bakgrunnsinformasjon om Tiger, og da fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig; han har en far som er mer gal enn min. Jeg fant blant annet ut at da Tiger var seks måneder gammel, tok faren han med i garasjen, satte han ned og svingte golfkøller foran ham.


KJETIL ANDRÉ AAMODT

Født: 2. september 1971

Yrke: La opp som alpinist i 2007. Holder nå inspirasjonsforedrag basert på hans erfaringer etter å ha vært idrettsutøver i 30 år. 
 
Meritter: 20 medaljer i OL og VM fra 1992 - 2006 hvorav ni gullmedaljer.

 

- Ta ansvar for deg selv

Aamodt var også veldig tidlig ute. Allerede som fireåring begynte han å renne slalåm, faren Finn var trener for alpinlandslaget fra 87-95. Han har fått mye ære for sønnens suksess. Aamodt kom inn på alpinlandslaget i 1988. Det var på en tid hvor norske alpinister ikke hadde gjort det bra på lenge. Det var smått med ressurser.

For en idrettsutøver som skal nå langt, er det også viktig med et idol som man kan strekke seg etter. Det hadde også Aamodt, men vedkommende var ikke alpinist. Da han først kom på landslaget var det ikke så mye vinnerinstinkt å finne på laget. 

- Alle var litt kjepphøye for at de hadde kommet inn på landslaget. Bortsett fra Ole Kristian Furuseth, som var en 24-timers mann, han trente og trente, mens vi andre lo av han, for han vant jo ikke, men så skjedde det noe etter hvert, og han begynte å vinne. Vi andre fulgte hans oppskrift. Vi lærte noe, i tillegg til at vi kommuniserte bedre, vi snakket til hverandre og ikke om hverandre. Vi hadde også en stor takhøyde hvor vi ikke ble misunnelige når noen andre vant, men ga skryt til hverandre, og prøvde å finne ut hva som gjorde at vedkommende seiret, og prøvde å følge den oppskriften, sier han og legger til: 


- Det som er alfa omega for å lykkes er å se seg selv som et enkeltindivid, å ta ansvar for seg selv og gruppen.

 

LES OGSÅ: Slik lykkes du 

 

- Penger gir nødvendigvis ikke resultater 

 


HOLDT FOREDRAG: Kjetil André Aamodt er verdens mestvinnende alpinist gjennom tidene. Torsdag holdt han foredrag om hvordan man skal nå sitt potenisiale under Karrieredagene 2012 ved Markedshøyskolen.  

Da var det gjort. Alpin-gutta begynte å få resultater, noe som førte til at de fikk flere sponsorer og mer penger. 

- Da jeg var 16 år og skulle inn på landslaget måtte jeg betale en egenandel på 10.000 kroner. Budsjettet var på den tiden 800.000 kroner, og det var ikke noe støtteapparat i form av leger og  fysioterapeuter.  Etter hvert som vi gjorde det bra ble budsjettet plutselig 20 millioner kroner. Men mye penger fører nødvendigvis ikke til at man gjør det bra. Det handler om å ta ansvar for egen utvikling gjennom gode verdier og holdninger, sier han.

Aamodt presenterer seks hovedbolker som har vært viktige for han i karrieren. 

- Hardt arbeid, trivsel versus ambisjoner, mestring, fokus og prioriteringer, initiativ og ansvar har vært viktige temaer. Det gjelder også å ha et killer-instinkt, for hvis man alltid skal velge den triveligste veien, vil man ikke oppnå de beste resultatene.


 

Unnskylder dårlige resultater 

I sport som med alt annet er det enkelt å finne unnskyldinger når ting ikke går som forventet og du ikke oppnår de resultatene du har tenkt. Som student er det for eksempel enkelt å skylde på at foreleseren ikke har gått igjennom den delen av pensumet du fikk på eksamen eller at boka er så dårlig skrevet. Aamodt forteller at han også var flink til å komme med unnskyldinger når ting ikke gikk helt som det skulle.

- Jeg er 1,75 og skyldte på at jeg hadde for korte bein, i tillegg til  treneren, utstyret eller vær og vind. Men det var mitt ansvar å velge ut det beste utstyret, og treneren måtte jeg bare lære meg å samarbeide med. Hvis du føler at du alltid har uflaks, vil du også få det. Hvis du føler deg forskjellsbehandlet av treneren eller læreren hele tiden, spør deg selv hva du kan gjøre med det.

Det er med studiene som med idretten. Desto mer du legger i lesing og øving, jo bedre resultater vil du oppnå. Jo mer du trener, desto lenger opp på resultatlisten vil du komme.


- Uansett hvor håpløst det virker noen ganger så  er det den innsatsen man legger inn som kommer ut. Etter to gull i Salt Lake City i  2002 bestemte jeg meg for å trene mindre. To gull ble dermed til en sølv og en bronse året etter. Da måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle trene mer eller legge opp. Jeg bestemte meg for å trene mer.

 

LES OGSÅ: Thomas Alsgaard: Slik oppnår du målene dine 

 

Press og nervøsitet

Aamodt, som verdens mestvinnende alpinist forteller også at det ikke alltid har vært noen dans på roser å ha det yrket han har valgt. 

- Du må takle press og nervøsitet. Da har man to valg, enten tørre å kjenne på det, eller flykte fra det. Under OL på Lillehammer i 1994 var jeg spesielt nervøs. Det var på OL på hjemmebane med 50.000 nordmenn som publikum. Jeg følte at de krevde gull av meg, siden jeg hadde fått sølv og bronse. Jeg tenkte at nå går jeg får gull, det får briste eller bære. Det som skjedde var at jeg satt på rumpa etter andre port. Jeg glemte hva jeg skulle gjøre, og tenkte kun på gullmedaljen, sier han.

40-åringen har også måttet takle en annen type press.


- Utfor er farlig, og man må takle noe jeg kaller dødspress. Jeg er ikke noen tøffing, jeg er egentlig ikke glad i fart engang. Men siden jeg har stått på slalåm siden jeg var fire år har det ikke føltes så farlig. Men når du står på startstreken og flere av vennene dine har blitt fraktet til sykehus med helikopter før deg gjør det noe med deg. Men med galgenhumor og så lenge man klarer å vekke overlevelsesinstinktet går det ofte bra.

Aamodt la opp i 2007, han sier at han ikke savner det å vinne gull. 

- Jeg savner å stå opp og kjenne at jeg skal fullføre faglige mål. Det er ikke på grunn av pengene eller for å få bildet i avisen jeg valgte å fortsette, det handler om å gjøre noe du liker veldig godt.