(StudentTorget.no):

Har du hørt om den amerikanske fysikeren Richard Feynman? Foruten å være en glimrende vitenskapsmann, som blant annet var med på å utvikle atombomben under krigen og vant nobelprisen i fysikk i 1965, var han også en svært anerkjent pedagog, og fikk kallenavnet «The great explainer» på grunn av sine evner til å forklare komplekse problemstillinger på en måte som var enkel og lettfattelig.

Feynman utformet nemlig en teknikk mens han selv studerte på Princeton University, som er ment å gjøre det lettere å å lære nye emner på et dypere plan, slik at du ikke glemmer det igjen med en gang.

 

Overfladisk kunnskap

Teknikken tar i bunn og grunn for seg forskjellen mellom det å vite noe, og det å bare kunne navnet eller begrepet for noe. Feynman eksemplifiserte dette ved å si at noen kan vise deg en gullbrystet fugl, og fortelle deg at det er en brunstrupetrost. Vedkommende kunne så fortelle deg at den heter halzenfugel på tysk, og at kineserne kaller den chung ling.

Det kan godt hende at du husker disse opplysningene resten av livet, men i realiteten vet du egentlig ingenting om selve fuglen, hvor den lever, hvor den trekker hen, hvilke kvitrelyder den lager og så videre. Du har med andre ord ikke fått mer enn en overfladisk kunnskap om emnet.

 

 

Feynman-teknikken tar derimot sikte på å sørge for at man får en grundig forståelse for det man prøver å lære. Å ha en dypere forståelse for et emne er kjempeviktig, og så hvis du bare prøver å komme deg velberget gjennom en eksamen, fordi du ikke kan vite på forhånd hvilke aspekter av emnet du får spørsmål om på eksamen.

Feynman-teknikken er en firetrinns-rakett. Når du har fullført alle trinnene kan du forhåpentligvis forklare et vanskelig konsept på en enkel måte, uten å bruke vanskelige ord.

Selv om Feynman var fysiker, betyr ikke det at teknikken bare kan brukes på realfag. Du kan like gjerne bruke teknikken til å forklare emner innen historie, sosiologi og filosofi som matematikk og fysikk.


 

De fire trinnene i Feynman-teknikken

1. Lat som at du forklarer det til et barn
Finn fram penn og papir og skriv navnet på konseptet du jobber med øverst på arket. Prøv å beskrive emnet fra begynnelse til slutt på en måte som ville vært forståelig for et barn. På denne måten unngår du å gjemme deg bak fagbegreper som du egentlig ikke forstår.

Det er også lurt å late som at man forklarer konseptet til et barn, fordi barn ofte har en naturlig nysgjerrighet, og dermed har det med å stille spørsmål om hvorfor ting er som det er. Hvis du for eksempel jobber med den pytagoreiske læresetning, kan et barn komme til å stille spørsmål om hvorfor den pytagoreiske læresetning gjelder for alle rettvinklede trekanter. Hvis du ikke klarer å forklare dette, må du kanskje jobbe enda mer med den grunnleggende forståelsen din.

2. Bruk egne ord
Prøv å forklare konseptet med dine egne ord, som om du stod ved et kateter og forsøkte å lære det bort til noen andre. Legg vekt på å bruke enkle, forståelige ord. Ikke begrens deg selv til å gi en enkel definisjon eller et bredt overblikk: Bruk et eksempel eller to for å forsikre deg selv om at du faktisk kan sette teorien ut i praksis.

3. Gå gjennom forklaringen din
Gå gjennom forklaringen din og finn ut på hvilke aspekter ved konseptet du ikke klarte å forklare, eller områder av forklaringen der du følte deg på gyngende grunn. Når du har identifisert disse, kan du gå tilbake til pensumbøkene eller notatene dine og sørge for at du klarer å forklare disse aspektene ved konseptet du jobber med på en god måte.

4. Forenkling
Hvis du legger merke til at du har brukt mange tekniske termer eller vanskelig språk i deleer av forklaringen din, kan du gå tilbake og utfordre deg selv til å skrive disse delene av teksten på en enklere måte. Sørg for at forklaringen din kan forstås av noen som ikke har det samme kunnskapsgrunnlaget som du selv har.

 

Se Bill Gates' hyllestfilm til Richard Feynman: The Best Teacher I Never Had