Å finne den beste måten å studere på, som fungerer for deg, er essensielt for å få en bra studietid og å klare å få de gode karakterene. Alle er forskjellige, og vi lærer også best på forskjellige måter.

Aller først, her er noen generelle tips som kan hjelpe deg å studere bedre:

  • Finn et sted å studere som fungerer for deg: Dette kan være på lesesalen, hjemme, på kafé eller lignende. Noen må ha det helt stille når de studerer, mens andre trives best med litt lyd rundt seg. 

  • Få oversikt: Lag en oversikt over alle innleveringer, oppgaver og eksamener. Skriv ned alle viktige datoer. 

  • Lag en plan: Sett opp en timeplan for dagen, uka, måneden og semesteret. Lag bokser hvor du kan krysse av det du har gjort.

    Lag også en prioriteringsliste over hva som må gjøres først og i hvilken rekkefølge det skal gjøres, og en daglig gjøremålsliste, som du kan krysse av dagens arbeidsoppgaver på når du har utført dem.

  • Sett av tid til å studere: Sett av nok tid hver uke til studier. Bruk denne tiden aktivt.

  • Aktiv læring: Gjør oppgaver, hør deg selv, snakk med andre og fortell andre om det du har lært.

  • Ta notater: Ta notater i forelesningene, seminarene og fra pensum. Å ta notater hjelper deg å aktivisere pensum og å huske det bedre.

  • Fargekoordinér notatene dine: Bruk ulike farger på penner og markeringstusjer for å fargekoordinere notatene dine.

    Ha for eksempel én farge for overskrifter, én for underoverskrifter, en egen farge for sentrale begreper og én farge for viktige stikkord i teksten. 

  • Unngå distraksjonene: Legg vekk mobiltelefonen eller andre ting som gjør deg ukonsentrert og tar oppmerksomheten vekk fra studiene. 

  • Lær sammen med andre: Opprett en kollokviegruppe og lær sammen med andre. Det er både effektivt og morsomt.

    Dere kan lese og gi kommentarer til hverandres tekster, høre hverandre i pensum og gjøre oppgaver sammen.

 

Prøv ulike studieteknikker og finn den som passer for deg!

Ingen studenter er like, og det gjelder å finne ut av hvordan du lærer aller best, og hvilke studieteknikker som fungerer for deg.

Under gjennomgår vi fem ulike studieteknikker/metoder, som kan hjelpe deg å lære bedre og studere mer effektivt. Er du usikker på hvordan akkurat du lærer best, kan du for eksempel prøve ut de ulike teknikkene som nevnes her.

 

1: Pomodorometoden – Studér effektivt

Pomodorometoden er en studieteknikk som går ut på å planlegge hvor lenge du skal studere, og så studere effektivt i intervaller på 25 minutter, med en pause på 5 minutter mellom øktene.

Du kan bruke nedtellingsfunksjonen på mobiltelefonen din for å time øktene og pausene.

Pomodorometoden ble utviklet av Fransesco Cirillo på slutten av 80-tallet, og gir deg muligheten til å bryte ned større arbeidsoppgaver i mindre økter.

Dette skal hjelpe deg å studere mer effektivt når du faktisk studerer; å takle store arbeidsoppgaver eller en rekke arbeidsoppgaver samtidig. Slik økes produktiviteten, kvantiteten av og kvaliteten på arbeidsoppgavene du gjør.

Pomodorometoden er oppkalt etter det tomatformede tidsuret til Cirillo, og pomodorotomater er faktisk en type store, røde tomater.


 

2: Feynman-teknikken – Ta gode notater

Denne læringsteknikken ble utviklet av den Nobelprisvinnende fysikeren Richard Feynman, og går hovedsakelig ut på å ta notater. Teknikken har fire enkle steg:

1. Å forklare temaet til et barn
Finn en teori, et konsept eller et tema du ønsker å lære mer om. Skriv ned navnet på dette teamet på toppen av siden i notatboken din.

Lat som om du skal lære bort temaet til et barn og skriv ned en enkel forklaring av temaet. Unngå å bruke vanskelige ord eller uttrykk, da disse ofte brukes for å skjule at man egentlig ikke skjønner noe.

2. Gå gjennom forklaringen din
Gå tilbake til kildematerialet og sjekk om det er noen hull i forklaringen din. Dette hjelper deg å identifisere hva du kan og ikke kan.

Du kan også se om du har oversett eller glemt viktig informasjon. Legg til det som mangler.

3. Organisering og forenkling
Gå over notatene dine og se om noe kan forenkles enda mer. Organisér notatene dine og gjør dem om til et narrativ du enkelt kan fortelle til andre.

Les dette høyt for deg selv eller for noen andre. Unngå å bruke ord fra kildematerialet, bytt dem ut med dine egne ord.

4. Lær det bort til noen andre!
Dette steget er valgfritt, men kan brukes til å teste ut om du faktisk har lykkes med å forenkle forklaringen din nok til at den kan læres bort til et barn eller noen andre med lite kunnskap på feltet.

Feynman-teknikken hjelper deg ikke bare med å huske eller pugge ting, men faktisk med å forstå det du skal lære. Slik blir det selvfølgelig også lettere å huske det du har lært.


 

3: Leitner-systemet – Å lære ved bruk av «flashcards»

Leitner-systemet ble utviklet av den tyske vitenskapsjournalisten Sebastian Leitner på 1970-tallet. Systemet går ut på å bruke såkalte «flashcards» med spørsmål og svar.

Slik lager du «flashcards»
Klipp ut kort av papir. Bruk gjerne farget papir, og helst papir som er tykkere enn et vanlig A4-ark, slik at kortene ikke krøller seg. Skriv ned ett spørsmål per kort.

Slik bruker du «flashcards»
Les opp og svar på spørsmålene på kortet. Kortene sorteres i tre ulike bokser eller bunker, ut fra hvor ofte du svarer feil eller rett på spørsmålene.

Kortene du svarer feil på går i bunke 1, kortene du svarer feil på noen ganger går i bunke 2, og kortene du svarer rett på går i bunke 3. Slik kan du sørge for å lese mer om temaene eller spørsmålene du ikke kan.

«Flashcards» hjelper deg å identifisere hva du kan og ikke kan. Det trenger ikke å være to personer tilstede for å bruke flashcards; skriv ned spørsmålet på forsiden av kortet og svaret på baksiden.

Er du med i en kollokviegruppe, kan dere for eksempel bytte på å høre hverandre.


 

4: Operant Conditioning – Belønning og straff

Operant Conditioning er en læringsmetode som går ut på belønning eller positive konsekvenser for god atferd, og straff eller negative konsekvenser for dårlig atferd.

Metoden ble utviklet av psykologen Burrhus Frederic Skinner, og er basert på idéen om at negative konsekvenser er med på å svekke uønsket atferd, og at belønning forsterker ønsket atferd.

Tanken er at du som student «straffer» dårlige vaner, som tap av konsentrasjon, lav produktivitet og lignende. Vet du at dårlige vaner «straffes», vil du etter hvert få dårlige assosiasjoner til disse vanene, og dermed unngå lignende atferd.

Produktivitet, høy konsentrasjon eller å komme seg gjennom mange oppgaver belønnes med ulike belønninger.

Et eksempel på en «straff» kan for eksempel være å lese avsnitt eller setninger igjen og igjen, helt til du konsentrerer deg ordentlig om hva som står der, hvis du «spacer ut» eller mister konsentrasjonen ofte.

Belønninger kan være å se en 5 minutters video på YouTube, kjøpe deg en kopp kaffe eller lignende. Teknikken kan hjelpe deg å forbedre konsentrasjonen og selvdisiplinen din.

Husk at belønninger ikke bør være godteri eller søtsaker, da dette kan skape usunne vaner som påvirker deg og studiene dine på en negativ måte. Straffen skal heller aldri være ting som fysisk avstraffelse eller lignende.


 

5: Mind mapping – Få oversikt over pensum

Å lage gode tankekart kan være en fin måte å lære eller få oversikt over et tema på. Tankekart hjelper deg å få oversikt over temaer, teorier, konsepter og begreper.

De hjelper deg også å organisere tankene og meningene dine, og å se sammenhenger mellom begreper og teorier.

Tankekart kan blant annet brukes til å ta notater, brainstorming, å løse problemer, å studere, memorere, planlegge, legge frem informasjon, undersøke, få oversikt over og bryte ned komplekse temaer.

Å lage et tankekart er enkelt: Du starter med idéen, begrepet eller konseptet i midten, og bygger deretter videre på tankekartet ut fra det.

Et tankekart kan ha flere kategorier og underkategorier av begreper. Tanken er at du skal kunne legge til ord, setninger eller tanker der du tenker at de passer.

Å lage ordentlige tankekart kan være nyttig for deg som er student, både for å lære nye ting og når du skal pugge til eksamen.

Her har vi gått gjennom fem ulike studieteknikker som du kan prøve deg på. Kanskje fungerer noen av disse for deg, eller kanskje fungerer en blanding av de ulike teknikkene.

Vi ønsker alle nye og gamle studenter lykke til med studiene!

Kilder: Wikipedia, Farnam Street, Simply Psychology.