Mange studenter preges av en uvanlig, ny hverdag som følge av koronaviruset.

Kanskje den nye hverdagen føles rar, og kanskje du synes det er utfordrende å konsentrere deg om studiene hjemmefra?

Ifølge studieteknikkeksperten, kan endring av studievaner og studieteknikker gjøre deg til en mer effektiv student.

– Med tanke på at det ikke er en normal hverdag for mange lenger, og at det har blitt en stor endring i folks daglige vaner, kan det oppleves som mer utfordrende å fokusere på studier for tiden.

Dette kan komme av at studenter er i et annet miljø, og det er mye følelser i sving for tiden, som følge av koronaviruset, forteller Magnus Ingebrigtsen til StudentTorget.

Det er ikke like lett å ta inn nytt fagstoff når vi har mye i tankene. Man må flytte oppmerksomheten tilbake på studiene, og klare å konsentrere seg, til tross for vanskelige omstendigheter, utdyper han.

Magnus Ingebrigtsen er doktorgradstipendiat ved UiT, og forsker på effektive studieteknikker.

Han holder kurs og foredrag for å hjelpe studenter å lære bedre. Her deler han sine beste råd til hvordan du kan studere smartere ved hjelp av enkle grep.

 

De typiske feilene studenter gjør

Ingebrigtsen forteller at mange studenter ofte bruker de minst effektive studieteknikkene under studietiden.

– Når jeg snakker med sensorer på eksamener, irriterer de seg bestandig over at studentene får med seg helt irrelevante detaljer, og går glipp av de største og viktigste temaene.

Hvorfor gjør studenter denne feilen?

– Det kommer kanskje av at hvis man er ny i et fag, vet man ofte ikke hva som er viktig og hva som ikke er like viktig.

– Derfor er læreplaner, emnebeskrivelser og innledninger til hvert kapittel viktig å se på. Noen studieretninger skriver veldig konkrete emnebeskrivelser, og du får oversikt over alt du må kunne.

For å få mest mulig ut av studietiden, er det enkelte grep du kan gjøre for å lykkes.

Ingebrigtsens peker på disse studievanene, når du studerer hjemmefra:

 

  • Finn et sted i huset som du gjør om til din studieplass.
  • Avtal Skype-møter med andre medstudenter.
  • Sett en klokke på nedtelling (25-60 min) når du studerer.
  • Skill mellom når du arbeider med studier og når du ikke arbeider med studier.

 

Når du endelig har studievanene på plass, er det på tide å bruke metodene som virker mest effektivt.

Her forteller Ingebrigtsen om studieteknikkene som fungerer godt.

 

Les mindre og løs oppgaver 

Istedenfor å lese gjennom hele kapittelet, mener Ingebrigtsen at en bedre teknikk er å løse oppgaver for å huske fagstoffet bedre.

– Ikke tenk at du skal lese fra side én, og hele veien ut boken. Tenk heller at du skal svare godt på en eksamensoppgave.

I de fleste bøker, står det mål som studenter må kunne etter å ha lest kapitlene, ellers står det spørsmål i slutten av hvert kapittel, som du kan bruke som en guide, før du starter å lese, påpeker Ingebrigtsen.

– Vi trenger å hjelpe hjernen vår, og å redusere mengden med informasjon vi tar inn. Heller gjør informasjonen viktig, og fokus på færre detaljer.

Begynn å teste deg selv på prøveeksamen, ved at du forsøker å svare på spørsmål. Skriv ut enkelte besvarelser på spørsmålene.

Ikke vent med å øve på eksamensoppgavene! Dette er en typisk feil mange studenter gjør, sier Ingebrigtsen.

 

«Ta inn» og «hente ut»-metoden

En studieteknikk som fungerer for mange er å lese mindre, og heller bruke mer tid på å løse oppgaver, understreker Ingebrigtsen.

– Den beste måten å huske noe på, er først å «ta inn» kunnskap, deretter prøve å «hente ut» kunnskapen, med så lite hjelp som mulig.

En god øvelse er å forklare medstudenter hva du akkurat har lært, eller legge vekk boken, ta fem minutters pause, og skrive ned alt du kommer på.

Denne metoden er mye tyngre, men mange år med forskning tyder på at dette er en av de mest virkningsfulle, sier han.

Han forklarer også at fargerike notater, med tegninger og figurer, også hjelper på for å huske stoffet bedre.

 

Nettforelesninger som alternativ for lesing

– Nå er det veldig mange forelesere som må vri om på hele undervisingen sin, og gjøre det om til nettbaserte forelesninger. Det er fort gjort at de nettbaserte forelesningene blir ganske enkle, og ikke nødvendigvis de beste.

Ingebrigtsen anbefaler derfor nettsider med nettbaserte kurs som et godt alternativ. Her kan du se forslag til nettsider som gir gratis kurs!

Morten Røvik står bak bedriften ProduktivNorge, og har lært bort produktivitetsteknikken «Getting Things Done», som er en metodikk utviklet av amerikanske David Allen.

Her er produktivitetsekspertens tips til hvordan du kan bli en flinkere student hjemme.

  

Vær lat, og tøm hodet!

Røvik forklarer at du ikke trenger å bruke mer tid på studiene enn nødvendig.

– Sørg for at du jobber strukturert, slik at du ikke trenger å re-lære det du allerede har lært.

Skriv derfor ned alle ting du kommer på, når du skal gjøre noe, eller det du har av bekymringer, når tanken oppstår. Skriv det ned et sted der du ser det senere, og lov deg selv at i løpet av dagen, så skal du se på listen og beslutte, råder Røvik.

Beslutt nøyaktig hva tingene betyr for deg, og om du skal gjøre noe med de, og i så fall nøyaktig hva du skal gjøre. Dette kalles den neste handling. Eksempel: «Ring Ole og be om råd for kjøp av bil», sier han.

Om den neste handlingen ikke fullfører tingen, skriv den ned på en egen liste: Hva ønsker jeg å oppnå her? Dette kalles det ønskede utfall. Eksempel: «Fin og funksjonell liten bil innkjøpt», forklarer han videre.

– Se over listene dine ukentlig, og kalenderen din minst en gang i uken, for å se at du jobber med de riktige tingene, slik at du kommer i mål. Når du får ledig tid, utfør de riktigste og viktigste tingene du har satt deg fore.

 Dette jeg har beskrevet over, er de fem stegene i Getting Things Done (GTD) metodikken.


– Få tingene ut av hodet raskt, og vend tilbake til studiene. 

Røvik sitt beste tips er å skrive ned de oppgavene du har satt deg som mål å utføre. På den måten, får du det ut av hodet raskt, og kan vende tilbake til studiene.

– Om du ikke skriver ned alle disse «Åh, jeg må ikke glemme», så opptar de verdifull plass i arbeidsminnet ditt, og konkurrerer med stoffet du skal forstå, absorbere og lagre. Det er ikke effektiv læring. Det er misbruk av dine mentale ressurser og evner.

 

Få regelmessig og nok søvn

Han forteller at nok søvn er nødvendig for at hjernen skal fungere optimalt under studiene.

Hjernen trenger å få lagret det du har lært, slik at du kan finne det igjen når du trenger det, påpeker han.

Om du ikke sover godt etter du har lært noe, øker sannsynligheten dramatisk for at kunnskapen glir ut igjen. Legg deg på samme tid hver kveld, og stå opp på samme tidspunkt hver morgen. Finn en rytme som passer deg, og følg den, forteller han.

 

Jobb strukturert og etter en rutine du bygger

Han anbefaler at man setter seg realistiske mål for det som skal gjøres for å komme i mål.

– Jeg anbefaler at du lager deg en plan for å komme igjennom materialet, og bryter det ned i ukesmål. Legg inn litt slakk om du blir syk eller noe uforutsett inntreffer, så sklir du ikke ut av planen. 

Slik anbefaler han studenter å sette opp dagen:

 

Morgen:

Bygg deg en morgenrutine som du gjennomfører hver dag.

Jeg anbefaler sterkt å unngå å se på sosiale medier og lese e-post før et stykke ut på dagen. Det er så lett å havne i prokrastinerings-/utsettelsesadferdsmodus om du havner i binge-mode, før du har kommet deg ut av sengen.

Kom deg ut av pysjen, og inn i de klærne du vanligvis bruker på lesesalen. Du skifter da fra slappe-av-hjemme til studie-modus. 

 

Dagen:

Følg dine ukesmål, og bryt de ned i dagsmål.

Planlegg dagen før hva du mener du skal igjennom dagen etter. 

 

Pomodoro-metoden

En effektiv studieteknikk, som Røvik anbefaler, er Pomodoro-teknikken, som fungerer på mange studenter.

Denne teknikken går ut på at du skal jobbe konsentrert i 25 minutter, og deretter ta fem minutter effektiv pause. På denne måten, lærer du mer effektivt.

 

Ta effektive pauser

Hjernen din har behov for at du ikke overbelaster den. Den har behov for å bare la tankene vandre. Om du ikke gjør dette, forbrenner glukosen i hjernen raskere, du blir mer mentalt sliten og viljestyrken svekkes.

Det betyr at du ikke sjekker mobilen eller andre eksterne kilder. Røvik forteller at all nyere forskning tyder på at det mest effektive er å gå deg en kort tur, og legge igjen mobilen hjemme. 

 

Bygg viljestyrke over tid

Produktivitetseksperten forteller at rådene kan hjelpe deg med å bygge viljestyrken.

– Om du starter smått med rådene og bygger deg vanene, vil du oppleve at din viljestyrke også styrkes. Det synes å være en klar sammenheng mellom mental slitenhet og evnen til å være viljesterk.

Bygger du vanene, blir du mindre mentalt sliten og du havner mindre utpå ting du vet du helst ikke bør ligge unna, sier han.

– Om du er skikkelig pudding i hodet, er det lettere å legge seg på sofaen med en Cola, pottis og Netflix, enn å legge ut på den joggeturen du vet du egentlig trenger, og som du hadde planlagt. 

Den viljestyrken du bygger, vil du kunne bruke til å oppnå dine karrieremessige mål, når studiene er ferdige, avslutter han.