(StudentTorget.no):

 

Verden blir stadig mer digitalisert. Vi betaler regningene våre digitalt, posten er digital og vi er sosiale digitalt. Ikke minst er undervisningen blitt mer og mer digital. Nå når vi er preget av koronasituasjonen, er den digitale skolen fremskyndet og vi får testet nye måter å lære på. Det kan ha sine fordeler.

 

Dag Husebø er tidligere prorektor ved Universitetet i Stavanger, og leder nå det universitetspedagogiske arbeidet ved institusjonen. Han mener at studentene har mest læringsutbytte av forelesninger om de deltar aktivt i undervisningen. Det er opp til studentene å lære seg å bli en aktiv deltaker, men det er også opp til universitetene og undervisere å legge til rette for at det er mulig. Han forteller om hvordan digitaliserte undervisninger bidrar til denne formen for læring, og hvordan koronakrisen gjør at vi endrer vårt syn på undervisning.

 

Undervisning er en toveis interaksjon

Husebø holder kurs og veileder ansatte ved UIS. Han ønsker å utfordre tanken om at forelesning er en enveiskommunikasjon, hvor foreleser forteller og studenten lytter passivt. Selve forelesningsbegrepet viser en gammeldags måte å tenke på. Husebø vil slå slag for en motsatt tankegang, at undervisning i høyere utdanning skal være et rom hvor studenter og universitetslærere møtes på like prinsipper.

 

– All undervisning er en form for samhandling. Det er en toveis interaksjon, sier Husebø.

 

– Studentene skal være en medprodusent av den kunnskapen som deles i rommet. Det handler ikke bare om at studentene må aktivere seg underveis i en undervisningssituasjon, men den som legger opp undervisningen må og sørge for at det er aktiviteter som studentene kan gå inn og delta i. Den som underviser må engasjere og aktivere studentene.

 

LES OGSÅ: Slik tar du gode notater i forelesningen

 

Hvorfor skal studenter være aktive i undervisningen?

Husebø mener at den som lærer best, er den som er aktiv i læringsprosessen og som prøver å påvirke det som foregår. Det å utelukkende sitte å lytte, det er en relativt passivt. Du lener deg tilbake, og faller lett inn i døsen. Studentene må gå ut av en forståelse av den rollen som passiv, og sørge for at en havner litt frempå stolen.

 

For å komme frempå stolen, er du nødt til å forberede deg på å delta.

 

– Forberedelse er veldig viktig. Gi deg selv forutsetninger til deltagelse, men også fremprovoser det å delta. Bidra inn i den delingen av kunnskap som foregår der. Det er en læringsituasjon som peker i retning av en yrkesutøver, som er selvstendig og bidragsytende i arbeidssituasjonen.

 

Studenten kan være aktiv i undervisningssituasjonen ved å rekke opp hånden, tillegge kunnskap og spørre om det er noe en ikke forstår.

 

– Eller snu deg til sidepersonen og spør «forstod du dette?». Ved å trene på en slik type aktiv posisjon, sørger du for å være til stede i situasjonen hele veien.

 

Husebø forklarer med en parallell. Hvis du driver med idrett, spesielt lagidrett, viser det seg at de utøverne som klarer å være kommuniserende mens spillet foregår, altså de som klarer å snakke seg igjennom spillet, er mer til stedet i spillet. De viser sin tilstedeværelse, ved å si for eksempel «Trekk bakover», «Hvor er du?», «Jeg kommer forbi». Lagidrett er et samspill hvor du lærer av å være tilstede. Faller du i døsen og bare blir stående å se på, får du ikke med deg hva som rører seg der.

 

– Det er derfor det er så viktig å se undervisning og læring som samhandling. I lagidrett samspiller du med andre, og læring foregår også som en samhandling, hvor studentene også skal handle.

 

LES OGSÅ: Studieteknikkene som gjør at du lykkes med studiene

 

Digitalisering gjør det lettere å samhandle

Det skjer en veldig digitalisering av skole og utdanning i Norge. Den skyter skikkelig fart nå under koronasituasjonen, når alle må inn i det digitale. Vi blir tvunget til å bruke de funksjonene som ligger i de ulike digitale redskaper, og disse redskapene åpner opp for at studentene i større grad kan være aktive i undervisningen. For eksempel:

 

  •  Sette i gang chattefunksjoner, der studentene kan chatte med hverandre.
  • Spille ut undersøkelser, hvor studenter kan svare underveis og vise om de har forstått.
  • Dele skjermer.
  • Starte gruppearbeid underveis i undervisningen.
  • Studentene kan få mulighet til å rekke opp hånden digitalt.
  • Skrive noe inn i en poll som blir sendt ut, eller en tablett som vises. Hiv deg på og skriv litt. Da er det studentenes definisjoner og meninger som diskuteres videre.


– Studentene trenger å bli satt i gang med noe gjennom lange undervisningsøkter, som gjør at de prosesserer og behandler det fagstoffet som kommer, sier Husebø.

 

Han mener det er viktig at den som underviser tar i bruk digitale redskaper, men også at studentene etterspør og igangsetter digitale løsninger selv. Husebø råder studenter til å i tillegg finne seg rom selv, hvor de kan behandle fagstoffet sammen med andre studenter. Særlig under undervisninger som er veldig formidlingsorientert, hvor det står en og snakker hele tiden. Da kan studenter chatte med medstudenter, for eksempel ved bruk av Messenger og Snapchat. Det er viktig å prosessere læringen underveis, drøfte og prøve ut forskjellige forståelser med hverandre.

 

LES OGSÅ: Slik lykkes du med hjemmeeksamen

 

Tilegnelse og deltakelse

– Det å sitte å lytte er også en handling, men den blir lite satt i sammenheng med andre. Den er individuell.

 

Ved å ta i bruk stemmen din, går du ut av den passive rollen og tar en posisjon som gjør deg synlig.

 

– Det er jo litt skummelt, men samtidig er dette noe en selvstendig lærende gjør. En som er selvstendig i sin egen læringsprosess tar plass og bringer inn sitt ord. Da trener du på noe som er veldig viktig i et videre yrkesliv. Du trener på å delta.

 

På den måten internaliserer du de faglige begrepene, og gjør de til dine egne ord. Husebø forklarer at læring må forstås som både noe du tilegner deg, og noe du deltar i. Tilegnelse av kunnskap vil kunne komme gjennom å lese bøker, og lytte til språklige ytringer fra den som underviser. Da tilegner du deg ny kunnskap.

 

– Deltakelseskomponenten handler om å bearbeide det du har prøvd å tilegne deg. Om du ikke får bearbeidet det, får du ikke satt dine egne ord på det. Du får ikke kvernet det og behandlet det. Da blir all læring kun tilegnelse, og det blir for trangt.

 

Studentene må både lære seg å delta, og de må utfordres til å delta nettopp for å få behandlet fagstoffet som det blir undervist i.

 

LES OGSÅ: Prokrastinering og hvordan du kan unngå det

 

Hvordan påvirker koronakrisen undervisningen?

Koronasituasjonen har gjort at all undervisning må være digital. Husebø tror aldri undervisning i høyere utdanning kommer til å bli det samme igjen.

 

– Jeg tror vi i enda større grad kommer til å finne blandet undervisningsløp. Vi kommer til å bruke enda mer digitale redskaper, men jeg tror også vi gjenoppdager den enorme verdien av å kunne møtes fysisk. Læring handler også om å få delta i det sosiale felleskapet med andre mennesker.

 

Undersøkelser viser at studentenes helsemessige velvære utfordres nå når all undervisning er digital.

 

– Vi har sett i undersøkelser at studenter i hele Norge skriver i helse og trivselsundersøkelser at de opplever ensomhet og former for angst knyttet til denne undervisningssituasjonen. Vi trenger å møtes, sier Husebø.

 

– Men jeg tror vi også oppdager at vi kanskje skal vi gjøre andre ting når vi er sammen på campus, enn å stå i gamle forelesningssituasjoner der 400 sitter og lytter til en som snakker utelukkende, i to ganger 45 minutter. Det må være mer sosial interaksjon enn det, og det tror jeg det blir fremover.

 

Koronasituasjonen har lært oss hvordan vi kan bruke blant annet digitale verktøy for å få det til. Det er et håp Husebø har. Studentene skal få mer ansvar for den læringsprosessen som foregår, og slippe til med sin kompetanse, idéer og innovasjonskraft. Da blir det et litt annet universitet.

 

– Vi lærer masse nå om dagen når vi må jobbe på nye måter. Når vi tilpasser oss, beveger vi oss. Da endrer vi oss og da lærer vi.

 

LES OGSÅ: De vanligste feilene studentene gjør på eksamen

 

Råd til studenter

Husebø har noen gode råd til studenter som er preget av koronasituasjonen.

 

– Studenter trenger å komme seg ut og møte hverandre. Med det mener jeg å prøve å oppsøke andre studenter i små grupper. Gå turer sammen, møt hverandre i parken, og rett og slett finne noen arenaer der en kan møtes og fysisk snakke sammen. Snakk om emner du har vært igjennom digitalt, det lærer du mye av.

 

Et annet råd er å holde en struktur i hverdagen, det kan være ekstra vanskelig nå. Behold eller gjenskap den vante rytmen i dagen. Stå opp om morgenen, og ta fri på ettermiddagen. Skill mellom arbeidsdag og fritid.

 

– Selvregulering er et viktig begrep for evner som enkelte har mer eller mindre av. Å disiplinere seg selv, blir vi alle og enhver utfordret på om dagen. Men selvdisiplin er grunnleggende for å få ting til å flyte, og for å få utbytte av undervisningen.

 

Som et siste element råder han studenter ikke bare til å skille mellom arbeidsdagen og fritidsdag, men også å være til stedet i studiesituasjonen. Ikke være sosial på mobilen, eller se på serier parallelt med streaming-undervisningene. Dette er også utfordringer studenter kan ha når de er på campus. Det er mange forstyrrelser i dag som gjør det vanskelig for studenter å være i læringsituasjonen. Folk sitter rundt deg med PC-skjermene oppe, sjekker Facebook og ser på serier.

 

– Prøv å steng det ute, og til og med vær med på å disiplinere de rundt deg til å bli mer skjerpet i læringssituasjonen. Det er vanskelig å lære med ett halvt øre.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet