(StudentTorget):

I et samfunn der rask digital utvikling skaper nye måter å kommunisere på, har undervisning stadig flere alternativer for god læring. Forskere, undervisere og studenter finner hele tiden nye og kreative løsninger, som kan forbedre de klassiske undervisningsmetodene.

Gunvald Dversnes er stipendiat ved Universitetet i Stavanger. Han jobber for tiden med et doktorgradprosjekt, som undersøker elevproduksjon av podkaster i norskfaget i videregående skole.

– Det har vist seg at lærere, i tradisjonelle undervisningsøkter, kan finne det fornuftig å oppta cirka 70 til 80 prosent av tiden. Dette går selvfølgelig på bekostning av elevene, og hvor aktive de får lov til å være, sier han.

Han forteller om tanken bak sitt prosjekt, og hvordan podkast kan integreres i undervisningen på skolen og i høyere utdanning.

 

Bruker appen Anchor

Dversnes er i sitt første år av et fire år langt engasjement, og var ute og gjorde deler av datainnsamlingen nå i vår. På grunn av koronasituasjonen ble datainnsamlingen avbrutt, men han har samtidig opplegget klart for hva han skal undersøke når han kan komme i gang igjen.

– Jeg samarbeider med en norsklærer i videregående skole, og vi utformer et opplegg der elevene blir satt til å lage podkaster. De skal få lov til å ta i bruk en app som heter Anchor, hvor elever kan spille inn og redigere sine egne podkaster. Ettersom vi ønsker at elevene skal få et publikum utenfor skolekonteksten, passer denne appen bra.

Når elevene publiserer podkastene sine i Anchor, vil podkastene nemlig sendes direkte til for eksempel Spotify, iTunes og Google podkast.

– Budskapet deres blir dermed sendt til en hel del strømmetjenester, og på den måten får de et reelt publikum, sier Dversnes.


 

Gode grunner til å bruke podkast i undervisning

Dversnes utdyper med flere poenger hva som er startgrunnlaget for prosjektet hans.

Får et publikum
– Når jeg selv gikk på skolen produserte vi tekster, videoer, eller hva som helst, men det var sjeldent noen andre enn læreren som satt på den andre siden og mottok det du skapte. Selv om læreren sa; «nå skal du skrive et leserbrev til den lokale avisen», så ble jo aldri den teksten sendt inn. Den ble bare sendt til læreren.

Dermed sitter eleven tilbake og lurer på om teksten bør rettes mot avisens lesere, eller om teksten likevel bør skrives med et mål om å nå læreren som mottaker. Disse to mottakergruppene har nemlig ulike forventninger til hva tekster skal inneholde.

Når elever lager podkaster i skolesammenheng, har de derimot muligheten til å nettopp rette seg mot et reelt publikum. Selv om dette kan oppleves uvant for enkelte elever, har det vist seg at de aller fleste elever blir motiverte og engasjerte av dette.

– Det at elever sjeldent får et reelt publikum i skolen, ønsker jeg å utfordre og ta tak i gjennom prosjektet mitt. Jeg vil se hva som skjer når vi gjør elevene til aktive elever, som får lov til å lage noe som blir hørt av for eksempel elevenes besteforeldre, onkler og tanter.

I tillegg har det vist seg at elever som i utgangspunktet ikke snakker mye i regulære undervisningssituasjoner, opplever det som trygt å ytre seg i podkastformatet. Teknologien gjør det nemlig mulig for elevene å spille inn lydopptak flere ganger, og på den måten tilpasse podkasten underveis.          

Blir aktive i undervisning
– Hvis vi tar utgangspunkt i en lærer som står og snakker 70 prosent av tiden, så kan vi stille oss spørsmålet: Hvem er egentlig i sentrum for den undervisningen; er det læreren eller eleven? Dette er en utfordring vi må adressere i dagens skolesystem, sånn jeg ser det, sier Dversnes.

 

 

Når elever blir satt til å lage podkaster i skolen, har det derimot vist seg at lærerens rolle i klasserommet forandres. Fra å være en kunnskapsformidler bak et kateter (slik lærere som snakker 70 prosent av tiden står i fare for å bli), forandres lærerens rolle i retning av å være en trygg og konstruktiv veileder overfor elevene.

Variasjon i undervisningen
En annen grunn til å bruke podkast i undervisning er at det skaper mer variasjon.

– Podkast kan gå under det muntlige arbeidet som elevene skal ta del i. Når lærere ber elevene lage podkaster, utfordrer man den klassiske Power Point-framføringen, som fortsatt står svært sterkt i skolen. Å lage podkaster kan være en like god løsning.

Podkast er populært i Norge
Podkaster har voks mye de siste årene i Norge.

– Vi vet at her i Norge blir podkast brukt og lyttet til av veldig mange unge mennesker. Det har vist seg at det er de som er under 35 år som lytter mest til podkast.

Dermed finnes det allerede et engasjement for podkast blant unge, som skolen kan forsøke å utnytte.

– Jeg tenker at skolen har en unik mulighet til å kombinere noe som allerede er populært, med noe som ikke er veldig vanskelig å adaptere til skolen, sier Dversnes.

Digitale ferdigheter
Etter at Kunnskapsløftet ble introdusert i 2006 (LK06), har det vært en stor digital satsning i den norske skolen. Dette videreføres i de nye læreplanene fra fagfornyelsen (LK20). Å la elever bli kjent med podkastteknologien, vil derfor føye seg inn i dette arbeidet. Elevenes digitale ferdigheter vil nemlig bli styrket om de får skape, redigere og publisere sine egne podkaster i skolen.


 

Podkast i høyere utdanning

Også på universitet og høgskolenivå, er det fokus på å integrere flere digitale løsninger i undervisningen. Ofte blir studenter også her satt i en posisjon som passive mottakere av informasjon i undervisningssammenheng.

– Podkast som metode er tilpasningsdyktig. Akkurat som man på videregående nivå, kan man også be studenter på universiteter og høgskoler om å gjøre det samme.

Dversnes forteller at store deler av det tidlige forskningsarbeidet som ble gjort på forskning i undervisningssammenheng, nettopp ble gjennomført på universitetsnivå. Den forskningen kunne vise til flere interessante resultater, som blant annet at studentene hadde satt pris på at podkaster ble inkludert i undervisningen deres og at dette hadde gitt dem en sterkere fellesskapsfølelse.

På spørsmål om podkaster kan erstatte de muntlige eksamenene på universitetsnivå, er Dversnes mer avvisende.

– Faglærere må være sikre på at studentene faktisk har forstått det innholdet de presenterer, og ikke bare leser av et manus. Dermed må faglærerne få lov til å stille spørsmål til kandidaten i etterkant, noe som ikke hadde kunne blitt gjort om studentene skulle blitt vurdert gjennom podkaster.


 

Apper du kan bruke for å lage podkast

I følge Dversnes har mye av podkast-forskningen sentrert seg rundt bruk av programvarene Audacity og GarageBand. Selv om dette er et godt tilbud, har det i det siste også dukket opp flere muligheter.

– I det siste har det kommet en del apper som forskningslitteraturen ikke har fanget opp enda.

En av dem er appen Anchor, som Dversnes skal bruke i sitt prosjekt. Dette er også en gratis app, og den fungerer både på Android og iPhone.

– Elevene oppretter da en Anchor-konto, for eksempel via en e-postadresse eller en profil fra sosiale medier. Det fine med denne appen, er at elevene kan gjennomføre hele arbeidsprosessen rundt podkastproduksjonen direkte i den. Elevene kan spille inn, redigere og publisere innholdet sitt gjennom Anchor-systemet. I tillegg har appen et stort utvalg av jingler og lydeffekter som elever kan ta i bruk gratis, uten å bekymre seg for opphavsrett.

Når elevene ønsker å publisere podkasten sine, vil også Anchor ta seg av distribueringen. Podkastene vil for eksempel bli publisert på plattformene til Spotify og iTunes.

– Dette er heller ingenting Anchor-systemet tar betaling for, opplyser Dversnes.

Samtidig presiserer Dversnes at lærere som har elever under 16 år, må ta kontakt med elevenes foresatte om det er ønskelig at elevpodkastene publiseres offentlig i etterkant. Det er ikke nok at elevene selv gir sitt samtykke.

I de tilfellene hvor det likevel er aktuelt å gi elevenes podkaster et større publikum, er Anchor-appen god. Den gjør det tekniske rundt podkastproduksjonen lett å forstå for elevene.

– Tall fra Medietilsynet viser at 97 prosent av alle barn- og unge i alderen 9-18 år, har en telefon i dag. Dermed har de også tilgang til en app som Anchor, avslutter Dversnes.