(StudentTorget.no):

Kunsten å prioritere
Studietiden er tiden for å finne sin egen balansegang i hverdagen. Mellom usikre valg, studier, kosthold og økonomi. Med et voksende marked av tilbud gjelder kunsten å prioritere.
 
Filosofisk praksis er et alternativ til forskjellige typer terapeutiske samtaletilbud. I motsetning til den tradisjonelle psykologien, kan filosofisk veiledning gi deg et helhetlig perspektiv på knutene som oppstår av krav fra alle kanter i møtet med egne personlige ønsker for livet.
 
Studietiden er høytid for knuteknytting, med fare for at man prioriterer feil.
 
Filosofisk praksis setter fokus på det balanserte liv.
 
– Først og fremst ønsker vi å gi vår 
 FILOSOFENS RÅD TIL STUDENTER:

 

• Kjenn etter i deg selv: Hva er godt for deg? Hvor mye klarer du? Hva gir deg glede og energi i livet?
 
• Kunsten å finne en balanse handler om prioriteringer og motivasjon: Hva er det viktigste for deg i livet? Har du noen drømmer om fremtiden?
 
• Det er umulig for et menneske å gjøre alt. Men man kan gjøre mye med god selvinnsikt i egne begrensninger, som et godt utgangspunkt til å prioritere tiden riktig.
 
• Våg å prøve: Test ut deg selv i praksis, men ta det ikke som et nederlag hvis du finner ut at det ikke går!
 
• Ta deg tid til å kjenne deg selv. Løp ikke forbi deg selv i iveren etter å henge på og kappes med alle de andre. Ha mot til å stole på egen tenkning, egen vurdering, egen dømmekraft.
 
• Lær deg å si nei til noe. Gjør det som føles riktig for deg.
 
• Still deg spørsmålet: Hvor viktig er det å oppfylle alle krav, hvis du går glipp av deg selv?
samtalepartner noe som oppleves som en virkelig god samtale om livet; kall det gjerne en livsfilosofisk eller eksistensiell samtale om ditt liv. Vårt credo er at hvert menneske er selv eksperten i sitt liv. Vi tar utgangspunkt i nåtiden og har fokus mot fremtiden. Vi er ikke opptatt av å årsaksforklare problemer, i likhet med tradisjonell psykologi. I filosofisk praksis gir vi heller ikke konkrete råd om hva du bør gjøre, men vår oppgave er å inspirere deg gjennom spørsmål til å tenke bedre, mer konstruktivt, annerledes rundt de mulighetene du har.
 
Dette forteller filosofisk praktikant ved Gry Solbraa. Egnede tema for samtale er vanskelige valgsituasjoner en student møter jevnlig gjennom studiet. Hva skal jeg bli? Hva skal jeg studere? Hvem skal jeg høre på? Meg selv eller andre? Alt dette utløser eksistensielle floker  områder filosofisk praksis har spesialisert seg på å løse; selvrealiseringsproblematikk, livskriser, meningen med livet, etc.
 
– Typisk for en filosofisk praksis samtale er en refleksjon rundt hvilke verdier som er viktige i livet, og hvordan man best kan realisere disse verdiene, forteller Solbraa.
 
 

Finnes ikke èn oppskrift for alle 

 
Solbraa understreker noe folk ofte glemmer er at mennesker er forskjellige; med forskjellige behov, forskjellige verdier og ikke minst forskjellige kapasiteter finnes ikke èn oppskrift på problemene.
 
– Det er en stor utfordring i våre strømlinjeformede ideal og tenkemåter at vi ikke har stor nok forståelse for at vi er forskjellige. Dermed skaper vi et samfunn som stiller like store krav til alle og der det er få instanser som oppfordrer deg til å kjenne etter i deg selv.
 
Kravene er der likevel, og man kan fort tro at andres krav til deg selv, er dine egne. Slik blir ofte fokuset på hva du selv ønsker, og fokuset på det som skjer nå, flyttet til et sluttmål om en anerkjent karriere.
 
– Jeg tror mange vil oppdage, hvis de tok seg tid til å samtale med noen om det, at karriere egentlig ikke er så viktig i ordets overfladiske betydning. Langt viktigere for de aller fleste er å føle at de arbeider med noe som de er engasjert i, der det er selvutviklingspotensial.
 
Studenter møter stadige valget; ønsket en spennende jobb, gjerne med mye reising, utfordrer planen om et etablert familieliv.
 
– En grundig samtale kan hjelpe deg til å prioritere mellom tilsynelatende uforenelige ønsker. I slike dilemmaer er det viktig at man henter inn så mye informasjon som mulig om de ulike handlingsalternativene og tar seg tid til å drøfte disse i dybden, forteller Solbraa.
 
 

Hvorfor vil vi så mye?

 
Det er så mye vi vil. Det eneste vi ikke vil er å gå glipp av ting. «Men vil vi egentlig så mye?» spør filosofen. Kunsten blir å skille mellom det vi faktisk vil og det vi tror at vi vil.
 
– Vi blir opplært til å begjære en hel mengde ting, vi blir tutet ørene fulle om hvor viktig og spennende det er å reise, gjøre karriere, sikre økonomisk trygghet, etc. Det er få rom for gode dialoger. I mange miljøer skal du hele tider vise at du utretter noe - hvis ikke er du lat og dum. Selv en student skal være aktiv på alle fronter - det hele henger sammen med hvilke verdier som står høyest i offentligheten.
 
Mange vil kjenne seg igjen i dette. Overalt får studenter høre hvor viktig det er å engasjere seg, gode karakterer, å dyrke det sosiale - noe det også er. Men er suksessoppskriften suksess for deg?
 
─ Hvis det plutselig ble KUULT å gjøre lite, å ha få ting og å reise enda mindre, så ville kanskje følt stor lettelse? Det er et tankekors at vi i et av verdens rikeste land slett ikke er lykkeligst. Vi har langt på vei overskredet det materielle nivået som gir mest lykke - jeg tror at de gamle «østblokklandene» nå har nådd den materielle levestandarden som gir positivt utslag i lykkeundersøkelser. Hvis man overskrider en viss grense, som vi gjorde en gang på syttitallet, går det bare nedover i lykke.
 
 

Handler om å sette grenser

 
Andres standarder for et lykkelig liv overføres gjerne til deg selv, og danner en tro på at det er det du selv vil.
 
– Vær bevisst på hvordan du har det i dag og hva som er bra for deg i dag. Kanskje er det dagen for en tur i skogen, eller soving på sofaen i stedet for kino og fest. Min erfaring fra studentlivet er at man får mer respekt for de studentene som tør å si nei en gang i blant, enn de som liksom krampeaktig alltid er med på alt. Det handler om grensesetting og å beskytte seg selv for en del inntrykk - da blir ens egen tenkning og følelser mer synlige.
 
– Hvordan oppnå innsikt i hvilke valg som er rette for seg selv?
 
– Spør deg selv: «Er jeg drevet av fornuft eller følelser?», «Hvilket forhold er det mellom fornuft og følelser i livet mitt?» Du bør prioritere deg selv og ditt liv, fordi det er det eneste du kan ha en viss kontroll over!
 
– Faktisk er en av mine kjepphester at vi bør bli mer egoistiske, for dermed å kunne bli mer nestekjærlige og genuint opptatt av vår omverden.