(StudentTorget.no):
 
De fleste har jobbet i en gruppe som ikke fungerer. Irritasjonen brer seg, og man havner i en ond spiral som drar ned kvaliteten på sluttproduktet.

Heldigvis finnes det grep man kan ta for å effektivisere arbeidet. Therese Sverdrup er doktorgradsstipendiat på NHH, og har gruppearbeid som fagfelt. Hun mener det ligger et stort forbedringspotensial hos studentene når det gjelder gruppearbeid.

- Generelt vil jeg si at studenter har lite kunnskap om hvordan de skal utnytte gruppens potensial. Det blir ofte slik at man setter seg ned og begynner å jobbe uten å strukturere arbeidet, tilrettelegge forholdene, og snakke om hvordan man skal jobbe sammen. Dermed oppstår det fort problemer. Hvis man skal sammenligne studentgrupper med sport, for eksempel fotball, der man vet klart og tydelig hvilken rolle man har, og hva som forventes av en, så ser man fort at studentgrupper mangler mye i forhold til struktur, sier hun.

 


EKSPERT: Therese Sverdrup er doktorgradsstipendiat på NHH, og har gruppearbeid som fagfelt. (Foto: blogg.nhh.no)

 

LES OGSÅ: Hurtiglesing for nybegynnere

 

Ulike roller

Det er utarbeidet flere teorier om rollefordeling i grupper. To roller som har god empirisk støtte er «oppgavespesialisten» - en person med god faglig kompetanse i forhold til oppgaven, og den «sosioemosjonelle rollen» - en som er god på å rose andre og finne kompromisser der man står fast. For å danne en velfungerende gruppe er det hensiktsmessig å ha med begge.


Føler du at du mestrer begge aspektene godt, kan det være du går med en potensiell gruppeleder i magen. Å utnevne en gruppeleder kan nemlig bidra til å skape sårt tiltrengt struktur i arbeidsgruppa.

- Av erfaringer med studenter som har jobbet i grupper, så er det typisk at vi tenker at alle skal være med å bestemme, altså delt ledelse. Uten at man har definert noen spilleregler så blir det gjerne til at ansvaret flyter ut. Derfor kan det være en fordel med en leder. Men så handler det mest om hvilke forhold som må tilrettelegges for at et team skal fungere bra, noe som alle i gruppen kan jobbe med, som mål, struktur, normer og rollefordeling. Det handler med andre ord om å strukturere heller enn å la alt flyte, sier Sverdrup.

 

LES OGSÅ: Slik blir gruppearbeidet en suksess

 

Vanlige feller

Gode beslutninger om hvordan oppgaveløsningen skal foregå, er viktig for en effektiv arbeidsprosess. Det såkalte «gruppetenkingsfenomenet» kan ha store negative konsekvenser hvis man ikke er oppmerksomme på det. Dette handler om at man er så opptatt av felles enighet i beslutninger som blir fattet – at det går ut over kvaliteten.


Er du blant dem som ikke alltid tør å si ifra at du er uenig, er du langt fra alene. Et kjent eksperiment utført av psykologen Solomon Asch viser at rundt 70 prosent av oss velger å samtykke med resten av gruppa, til tross for at vi vet de tar feil. Undersøkelser viser også at flertallet kun er marginalt bedre til å ta gode beslutninger enn mindretallet. Meningen til personer med høy status blir også tillagt mye mer vekt enn det er objektivt grunnlag for. Slike effekter kan bidra til at gruppa gjør det dårligere enn optimalt, fordi ikke alle synspunkter blir vurdert godt nok.

 

LES OGSÅ: Slik unngår du jernteppe på eksamen

 

Sosial loffing

Når man er en gruppe på flere personer er ofte også ambisjonene forskjellige. Dette kan lett skape frustrasjon og motvilje for samarbeid. Noen ønsker kanskje toppkarakter og legger ned tilsvarende arbeidsmengde, mens andre er fornøyd med ståkarakter. I de fleste

tilfellene ved for eksempel gruppeeksamen, vil man i tillegg måles kun på sluttproduktet og få en samlet karakter. For noen kan dette bli en sovepute, slik at de heller bidrar til at innsatsen synker.

Dette fenomenet kalles «sosial loffing», eller gratispassasjerproblemet. Jo større gruppen er jo større er faren for at slike tendenser kan oppstå, noe som favoriserer relativt små arbeidsgrupper.


- Det er typisk at gratispassasjerproblemet forekommer i studentgrupper. En annen utfordring er målforståelse. Noen ønsker å gjøre det best mulig, men for andre er det ikke så nøye. Dermed blir det ulike ambisjoner. Et tredje problem handler om kommunikasjon. Ofte er det slik at to stykker snakker mesteparten av tiden, mens de andre har vanskelig for å slippe til. Det handler både om ulike personligheter og at det ikke er laget noen struktur for kommunikasjon eller taletid. Generelt tas det for lett på hvordan man skal få grupper til å fungere, mener Sverdrup.

Til tross for at det kan oppstå problemer i arbeidsgrupper er det en veldig gunstig arbeidsform hvis den brukes riktig. Man har muligheten til å utveksle synspunkter og perspektiver i tilegg til å oppnå synergieffekter. Slik at arbeidsproduktet blir bedre enn hvis man hadde jobbet selvstendig med hver sin del av oppgaven. Men det krever altså sitt.

 

Tips for å få gruppearbeidet til å fungere

- De fleste studier som ser på team og grupper er opptatt av hva som skal til for at en arbeidsgruppe skal fungere godt. Det er derfor mye forskning omkring dette, og også mange forskjellige svar. Jeg har valgt å støtte meg til Richard Hackmans forskning, der han har konkludert med at det er fem forhold som må være tilrettelagt for at et team kan prestere optimalt, poengterer Therese Sverdrup.


 

1 – Dere må vite at dere er en arbeidsgruppe og hva det innebærer.

2 – Dere må ha et klart og tydelig mål for hva dere skal oppnå med gruppen.

3 – Gruppen må ha en viss struktur (rollefordeling, normer, sammensetting).

4 – Teamet bør ha en leder som fokuserer på å coache heller enn å dirigere gruppemedlemmene.

5 – Organisasjonen som gruppen fungerer i bør være støttende.

 

Dette er forhold som både gruppemedlemmer og ledere kan jobbe med i gruppen, avhengig av hvor sterk lederen er. Det er dermed ikke slik at det er en leder som nødvendigvis har ansvar for å legge forholdene til rette, men gruppemedlemmene kan også hjelpe til med det, presiserer Sverdrup.