(StudentTorget.no):

Har du noen gang sittet på forelesning og ikke skjønt ett kvekk av det foreleseren sier? De fleste gangene kan du kun skylde på deg selv, men for noen er forelesninger rett og slett en dårlig egnet måte å tilegne seg ny kunnskap på.

Jorun Buli-Holmberg er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), og forfatter av blant annet Refleksjoner om opplæring - i et læringsstilperspektiv (2007), og forteller at læring er en kompleks og sammensatt prosess.

- Alle lærer på forskjellige måter og har forskjellige preferanser for å angripe en læringsoppgave på. For å kunne tilrettelegge for optimale læreprosesser er det nødvendig å ha kunnskaper om og ferdigheter i ulike innfallsvinkler til læring og ulike faktorer som påvirker læring, forteller Buli-Holmberg.

Hun understreker at det finnes flere måter å forstå og tilrettelegge for læring på, blant annet Mange intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier. Buli-Holmberg trekker spesielt fram Dunn og Dunns modell, som fokuserer på den enkeltes preferanse for læremåte.


 

Forelesning på nett er bra

De ulike måtene vi kan foretrekke å lære på, er auditiv, visuell, taktil og kinestetisk. Lære ved å lytte, ved å lese og se ting på bilder, ved å ta og føle på ting og ved å være bevegelse. Men finnes det noen konkrete måter man kan teste hvilken stil man har?

- For det første er selv modellen, som er framstil visuelt, en måte som lærere kan observere elever og, elever observere seg selv. Dette er et meget godt utgangspunkt for dialog og bevisstgjøring av ulike måter å lære på. I hvilken grad elever kan observere seg selv er selvfølgelig avhengig av alder, og her kan det være viktig å jobbe med en stimuligruppe ad gangen. Det finnes også ulike kartleggingsverktøy, sier Buli-Holmberg.

Høgskoler og universiteter i dag benytter seg av forelesninger, seminarer, kollokviegrupper, litteraturfordypning og oppgaveløsing – og i det siste også forelesning på podcast. Det er førsteamanuensis Buli-Holmberg positiv til.

- Forelesninger som legges på nett er bra, fordi studenter får muligheten til å se den flere ganger.

Det gir muligheter for repetisjon og fanger opp nyanser i innholdet – det er er båe en visuell og auditiv framstilling. Fronter gir stor grad av mulighet for dialog, og en visuell framstilling av lærestoffet. Ny teknologi gir muligheter for ulike tilnærminger til lærestoffet – dette er bra!

Hun har en klar forestilling om hvordan hun mener læringsstiler i høyere utdanning bør benyttes.

- Dette bør inngå i en studieteknisk introduksjon. Dette for at studentene skal bli bedre kjent med sine egne sterke læringspreferanser, og det er studentene som eventuelt må ta dette i bruk i sin egen studiesituasjon, i individuelt arbeid. Er den  foretrukne preferansen å jobbe i par, må man finne en annen student som foretrekker det samme og dermed etablere parsamarbeid.


 

Fastsatt læringsstil?

Dersom du finner ut at du lærer best ved å løse praktiske oppgaver, men synes dette er ubeleilig – er det mulig å endre læringsstilen sin? Et omstridt tema i forskningskretser, kan Buli-Holmberg fortelle. Det hele vil avhenge av hvilken tro du har på betydningen av genetiske eller miljømessige faktorer; Nyere hjerneforskning har kommet langt i utviklingen med hensyn til å bevise at en rekke personlighetstrekk er genetisk forankret. Forskere som gir miljømessige faktorer størst betydning vil forsøke å bevise det motsatte.

- Læringsstiler er miljøpåvirkelige og dermed forandrer de seg i tråd med faktorer knyttet til både kultur, miljø og modenhet. Noen av de biologiske faktorene er medfødt, og dette vil også gjelde for den preferansen som du foretrekker å bruke når du skal lære nye ting. Noen av elementene i denne Læringsstilmodellen vil være mer knyttet til biologiske faktorer enn andre. Det gjelder å bruke skjønn. Læringsstiler er en av mange innfallsvinkler til læring, og den bør ses i sammenheng med læringsteori og andre faktorer som påvirker læring, understreker Buli-Holmberg.