Studieforløpet – kan du fortelle litt om hvordan det ser ut?
Kultur og kommunikasjon er en tverrfaglig bachelorgrad.
Navn: Maja Feng Mikalsen
Alder: 21
Fra: Harstad
Studerer: Bachelor i kultur og kommunikasjon
Studiested: Universitetet i Oslo
Hva betyr så nå dette med tverrfaglighet?
På Kultur og kommunikasjon (KULKOM) er det noen emner som er obligatoriske innenfor de fire fagene: medievitenskap, sosiologi, sosialantropologi og psykologi.
Det første året på studiet får man derfor en tverrfaglig innføring, hvor man så velger en spesialisering innenfor et av de fire emnene. Tilsammen, skal man sitte inne med 70 studiepoeng i obligatoriske kjerneemner av totalt 190 studiepoeng.
Et av hovedmålene i bacheloren, er å gi studentene ferdigheter og innsikt i forholdet mellom språk, makt, medier og kultur.
Antall mulige frie emner varier litt, ut ifra hvilken spesialisering man velger.
Personlig, er jeg nå på mitt 3. semester og har valgt en spesialisering innenfor sosiologi. Mitt studieløp er lagt opp slik at jeg har en bolk med kun frie emner i mitt 5. semester.
Likt for alle som tar bacheloren, er at man skriver bacheloroppgaven sin 6. semester og har et obligatorisk KULKOM-emne sammen med sitt startkull.
Hvilke fag oppleves som mest krevende?
Ordet krevende er et svært relativt begrep og dermed kan det være fint med en litt vid begrunnelse i forhold til spørsmålet.
På KULKOM, er det en del studenter som opplever noen fag som krevende underveis, mens etter endt eksamen og videre (semester), forstår man etterhvert den underliggende essensen og nyttigheten av faget.
Det kan tenkes at dette handler mye om at en del fag, generelt innenfor samfunnsvitenskapene og humaniora, som oftest ikke har fasitsvar.
Noen fag trenger muligens en «modningsprosess» - med andre ord, er det mange studenter som først ikke oppfatter fagets relevans knyttet til selve bacheloren. F.eks. når eksamenspresset er borte, synker kunnskapen inn med glede.
En ting som er verdt å nevne er at man som oftest anser noe som mindre krevende, samt spennende, dersom man er ekstra interessert.
I det man går inn i 3. semester på KULKOM, velger man fordypning i et fag (f.eks. medievitenskap), men man er likevel bundet til å ta en del kjerneemner i alle de andre fagene. Muligens favner ikke dette ens hovedinteresser og dermed fremstår det som mer krevende.
Hvilke forkunnskaper kan være verdifulle å ha, før man begynner på kultur og kommunikasjon?
KULKOM, som mange andre samfunnsvitenskaper, favner så klart bredt rundt ulike samfunnsspørsmål. Med andre ord, er denne bacheloren en kontrast til studier som har spesifikke krav, i tillegg til generell studiekompetanse.
Personlig, tenker jeg at det var en fordel å ha valgt fordypning innenfor samfunnsvitenskap og språk på videregående skole. Jeg hadde forkunnskaper innenfor ulike samfunnsfag, faget «Kommunikasjon og kultur», samt en spesialisering innenfor engelsk.
Alt dette kommer svært godt med, men likevel er det mange studenter som hadde en fordypning innenfor realfag som også oppnår gode resultater.
Med andre ord, er forkunnskap kun verdifulle hjelpemidler og et fundament for mer kunnskap.
Det er ingen hemmelighet at universiteter i Norge generelt benytter seg av svært mye engelsk litteratur, så gode engelskferdigheter er spesielt nyttig.
I tillegg, synes jeg man skal understreke viktigheten av kunnskap og erfaringer som ikke kommer spesifikt fra videregående.
Noe av det jeg anser som alfa og omega er faktisk det å være vant til å være strukturert, ha gode rutiner og sette seg mål i hverdagen og livet.
Hvor mye tid er det normalt å bruke på studiene?
Ordet normalt er også et svært relativt begrep.
På KULKOM, som alle andre studier, er det nok veldig ulikt hvor mye tid studentene setter av til studiene.
Først og fremst, inneholder bacheloren fag som pålegger studentene å lese mye faglitteratur i løpet av semesteret.
Dette er altså definitivt en bachelor som skiller seg fra fag med praktisk oppgaveløsning, hvor man gjennomfører strategiske utregninger av spesifikke spørsmål med fasitsvar.
Videre, til tross for at studenter har ulike studieteknikker, ulik lesehastighet og ulik motivasjon, må alle studentene gjennom samme pensum for å kunne bestå på eksamener.
Oppsummert, kan man nok anslå at studentene på KULKOM bruker gjennomsnittlig alt fra fire til åtte timer på studiene hver dag, dette inkluderer forelesninger og seminarer.
Hvor «krevende vs. sosialt» oppfattes studiet?
KULKOM er et studium som kjennetegnes for å ha godt samhold og studentmiljø.
Dermed, må dette naturligvis bety at studentene har tid til å kombinere lesing/skriving sammen med sosiale sammenkomster, «KULsammenKOMster».
Til nå, har KULKOM vært en bachelor med kun 60 studieplasser, noe som skaper en grei oversikt over medstudenter og ikke minst grunnlag for godt studentmiljø.
Noen studenter benytter sitt sosiale nettverk til å studere sammen og danne kollokviegrupper, mens andre prioriterer sosiale arrangementer i høyere grad.
KULKOM er både «krevende & sosialt».
Hva skulle du ønske at du visste, før du startet på studiet?
Personlig, skulle jeg ønske at jeg visste hvor mye pensum som forventes at vi studentene skal lese i løpet av en uke/semester.
Utover i studieløpet, forstod jeg raskt at det så klart handler om prioriteringer, og at man ikke nødvendigvis trenger å lese hver eneste side (selv om dette er lurt). Man opplever dermed at det er veldig viktig å være tilstede på forelesninger, samt å faktisk lytte til det forelesere og seminarledere snakker om og fremhever.
Å være aktiv i et seminar, øker forståelsen av emnet.
Fortell litt om arbeidsform og hvordan fagene gjennomføres
I løpet av de to første semestrene på denne bacheloren, tar man bl.a. et innføringsemne i KULKOM.
I tillegg til frivillige forelesninger, er man bundet til obligatoriske seminarer, hvor man jobber mer praktisk med pensum, løser oppgaver i plenum, samt får tilbakemelding på sine individuelle semesteroppgaver.
Til våren (2. semester), gjennomfører man en 6-timers skriftlig eksamen i faget.
Når det gjelder de andre emnene, varierer arbeids- og eksamensformen. I løpet av det første året på KULKOM, utsettes studentene for eksempel, både for en hjemmeeksamen, skriftlig skoleeksamen (digitalisert), «multiple-choice-eksamen» og en gjennomgående skriftlig hjemmeeksamen.
Med andre ord, er det et mangfoldig utvalg av arbeidsformer og eksamensvarianter.
Det er kun når man leverer bacheloroppgaven sin at man er nødt til å gjennomføre en muntlig eksamen.
Finnes det muligheter for utveksling til utlandet i løpet av studietiden?
Hvert eneste år, er det KULKOM-studenter som benytter seg av tilbudet og reiser på utveksling. Dette skjer hovedsakelig 4. eller 5. semester, alt ettersom hvilken fordypning man velger.
Til nå, har det vært mest komplisert for de med psykologi-fordypning å reise til utlandet. Dette har vært basert på at det er flest obligatorisk integrerte emner i deres studieløp, som er vanskeligere å erstatte med fag fra utlandet.
Det er ikke umulig for disse studentene å reise på utveksling, men det innebærer at man må endre på rekkefølgen av emner i studieløpet. «Problemet» er anerkjent og arbeides videre med på høyere hold.
Er det vanlig / lett å kombinere deltidsjobb ved siden av studiet?
Det er ikke uvanlig at studenter på KULKOM har deltidsjobb. Svært mange jobber rundt 1-3 ganger i uken, og noen litt mer.
Her om dagen, snakket jeg med en medstudent som fortalte at hun ikke synes det er noe problem å arbeide ved siden av KULKOM. Samtidig, understreket hun at det å ha en deltidsjobb innebærer at man må være strukturert, men i tillegg kan jobben gjøre at man blir mer effektiv, når man først setter av tid til studiene.
Dette synet er vel anerkjent blant mange studenter med deltidsjobb.
Har du ellers noen tips du vil dele til dem som vurderer å studere kultur og kommunikasjon?
Personlig, anbefaler jeg på det varmeste å søke på Kultur og kommunikasjon.
Eller la meg spesifisere, dersom man f.eks. interesserer seg for kultur, medier og menneskelig samhandling, er dette midt i blinken.
Et tips er at en del studenter faktisk går nokså langt ut i studieløpet sitt og fortsatt er usikker på om dette studiet er det riktige for akkurat dem. Muligens henger dette sammen med at det kan være vanskelig å predikere en jobbfremtid.
Selv om dette studiet, som mange andre studier, ikke gir en profesjon, så anser jeg det som fantastisk og unikt!
Ta sjansen på å studere noe du interesserer deg for og se hvor veien fører deg.
Et siste tips er å engasjere seg i studentforeninger, idrettsforeninger eller andre frivillige organisasjoner.
Personlig, anser jeg dette som svært givende!
Muligens kan akkurat dette være et hjelpemiddel som kan skape mer mening i studenthverdagen, skape sosialt nettverk og gjøre at akkurat du kommer litt nærmere dine behov og ønsker.
Beskriv til slutt studiet med tre ord!
Meningsskapende, tverrfaglig og begivenhetsrikt.
Hva drikker man på studentfesten? Øl
Hvor reiser man i sommerferien? Storbyferie
Hva ser man på TV? Game of Thrones
Hva trener man? Pumper jern
Hva gjør man på fredagskvelden? Er på studentpuben
Hvem er man i vennegjengen? Midtpunktet