Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum mener det var tilfeldigheter som gjorde at hun begynte i journalistikkfaget.

Hun hadde tatt turen opp til Karriereuka ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å fortelle medier, kommunikasjon og journalistikk-studentene hvordan hun kom seg opp og frem i karrieren.

– Var aldri sånn at jeg skulle gjøre stor karriere og bli sjef, jeg ville bare være en god journalist, forteller hun til salen.

– Hadde det ikke vært for den lugubre virksomheten som var i pressen på slutten av 80-tallet da jeg begynte, hadde jeg verken blitt journalist eller redaktør.

 

Burde visst kjøreruten til Fetsund

Om man vil inn i journalistikken, påpeker Stavrum at det naturlig nok er viktig med gode generelle allmennkunnskaper og rettskriving.

Hun trekker frem et eksempel fra da hun søkte sommerjobb hos Aftenposten i studietiden.

– Jeg kommer inn på intervju hos en som heter Sverre Brevig, han sorterer søknadene etter hvem som har skrevet navnet hans riktig eller feil.

Det hadde hun heldigvis gjort, så hun kom seg gjennom første delen av intervjuet. Spørsmålene som ble stilt derimot, gikk det ikke så bra med. Som relativt ny i Oslo, kunne hun ikke forklare hvordan man kjører Oslo - Fetsund.

– Så da takket han for intervjuet, og ønsket meg lykke til videre, men det blir ikke i Aftenposten, forteller Stavrum.

Allerede ett år senere var hun tilbake for å motbevise Brevig. Hun endte opp med en halv stilling, som senere ledet til en desklederjobb i utenriksavdelingen. Det var starten på hennes karriere innen journalistikken, og starten på slutten av planen om å bli statsviter innen fredsforskning.

– Jeg synes det var bra at det var vanskelig å komme inn i avisa som var mitt mål å jobbe i. Jeg likte veldig godt at det ikke bare var sånn at man kunne komme inn og si at man ville bli journalist, og hadde de beste intensjoner. Det måtte noe mer til.

Nå har hun jobbet over 25 år i bransjen. I løpet av årene har hun fått erfaring som nyhetsjournalist, redaktør og jobbet i en rekke mellomlederstillinger.


 

Digitalisering av journalistikk åpner opp for muligheter

Stavrum forteller om et utdatert datasystem de jobbet med fra hun startet og frem til i underkant av 10 år siden.

For å forsikre arbeidsplasser innen stenografi, var det derfor ikke uvanlig for journalistene å skrive en sak inn i datasystemet, printe det ut, for så å gi det til stenografene som skulle skrive det inn i systemet igjen.

 

– Hvis det var kjedelig på en fest, så kunne jeg underholde med informasjon om hvordan vi holdt på.

– Og det verste var at da jeg kom tilbake til Aftenposten igjen etter å ha vært ute en stund, så jeg at kronikkene fortsatt måtte printes ut og skrives inn igjen på samme måte, forteller hun.


Etter at hun kom tilbake i Aftenposten igjen i 2004, var hun med på å modernisere Aftenposten. De siste årene har de relansert A magasinet etter 10 år med taushet, og avisen er igjennom en storkampanje for å digitalisere seg på nett.

Hun mener digitale medier er en stor inngangsdør for de som ønsker seg en karriere innen journalistikk.

– Dette er et gullyrke for alle som liker å gi noe med journalistikken, og som har noe på hjertet og har lyst til å være flink. Og det har aldri vært lettere og bedre i vårt yrke enn nå, forteller hun. 


 

Må være sulten på utfordringer 

Stavrum mener det er viktig å utsette seg selv for utfordringer og problemstillinger.

Når hun har gått lei av et prosjekt kan hun fort miste engasjementet, og det har vært årsaken til hvorfor hun begir seg ut på nye oppdrag titt og ofte, og grunn til at hun har takket for seg i Aftenposten for denne gang.

– Vi er her for det nye, vi er jo ikke historikere. Og det er viktig som sulten journalist.

Med digitale medier åpner det opp for tettere kontakt mellom leser og journalist, samtidig som at det blir enda viktigere for aviser og redaksjoner å jobbe etter etiske retningslinjer.

Stavrum mener det er merkelig at redaksjoner ikke er flinkere til å vise dette.

– Vær Varsom-plakaten definerer oss som en bransje, og redaktørinstituttet forankrer det. Jeg mener at vi må bli mye flinkere til å fortelle at vi jobber etter Vær Varsom-plakaten.

– For meg er det veldig underlig at så godt som ingen digitale medier flagger med at de jobber etter denne. Det blir som at du investerer mye i et økologisk produkt, men du vil ikke si det til noen. 
 


 

Skjer ingenting om man sitter på gjerdet 

Hun forteller at om man ønsker å komme inn i en hvilken som helst bransje, er det viktig å stå på og ikke sitte og vente på at en jobb skal falle ned i fanget på deg.

– Jeg tror at om du kan stå ut i mengden, hvis du ikke tror at noen sitter og venter på deg, så kan du klare det. Fordi det er ingen som sitter og venter på at du skal komme inn i det rette yrket.

– Du er nødt til å vise det selv. Du er nødt til å ta et rom, bruke dine kunnskaper og din tvist på alt som skjer rundt deg, og alltid være årvåken.


Når vi spør henne om hva hun mener om den nye regjeringens planer om å senke pressestøtten, er hun fast på at det må gjøres på riktig måte.

– I den brytningstimen vi står i nå, så er det ekstremt viktig at mediepolitikken utformes med veldig stor forståelse og innsikt for hva vi står ovenfor. Og forteller videre at det ser lysere ut enn med en gang valget var klart.

– Jeg er roligere nå enn jeg var for to uker siden, forteller hun.

Hun mener at flere av avisene må begynne å se fremover gjennom bruk av nye medier, i stedet for å henge igjen i fortiden. Stavrum fortsetter med at det er usannsynlig at noen av avisene kommer til å gå konkurs, i hvert fall med det første.

Hun er fornøyd med at tidligere kronikkredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås er valgt inn som statssekretær i Kulturdepartementet.

– Nå har vi fått en statssekretær inn der som vet veldig mye om dette, og det er bra for bransjen, avslutter hun.