I år er det Det internasjonale kjemiåret, vedtatt av FN i 2008. Etter 2011, er planen at kjemifaget skal ha fått en helt ny betydning.
For kjemistudentene, vil året bli spesielt, i og med at de er involvert i mange av arrangementene våre. Vi har enestående studenter, som er stolte av faget sitt, og som engasjerer seg i dette arbeidet, sier Einar Uggerud, professor ved Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo og leder for Det Internasjonale Kjemiåret i Norge.
Jeg tror nok de fleste studentene synes det er fint å ha et eget år, samtykker Torstein Habiger, leder for kjemisk fagutvalg ved Universitetet i Bergen.
Mange kjemistudenter får dermed mulighet til å praktisere og formidle faget sitt i 2011. Og bakgrunnen for denne muligheten, og Kjemiåret i sin helhet, er blant annet fagets betydning for samfunnsutviklingen.
I løpet av de siste århundrene, har vi opplevd en historisk bedring i levekår og levealder for mange her på jorda, noe som hadde vært utenkelig uten kjemien, sier Uggerud.
På samme vis, vil kjemifaget stå helt sentralt i forsøket på å løse de globale utfordringene, slik de er uttrykt gjennom FNs tusenårsmål. Stikkord er matproduksjon, rent vann for alle, nye medisiner, nye energikilder, bruk og husholdering med knappe mineralressurser, forklarer han.
I Norge, er det Norsk Kjemisk Selskap som koordinerer mange av de tiltakene og arrangementene som blir gjennomført i løpet av Kjemiåret. På verdensbasis, er det UNESCO og paraplyorganisasjonen International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) som har ansvaret.
Kjemi i hverdagen
Kjemifagets utvikling og betydning viser seg i alles hverdag.
Produkter som du bruker i det daglige, for eksempel mobilen din, er utviklet ved hjelp av kjemi. Kjemikere har utviklet plasten polykarbonat, en holdbar plasttype som blant annet brukes til deksler til mobiltelefoner.
En annen kjemisk oppdagelse, som i dag brukes til isolasjon av ledninger, er PVC-plast.
Til tross for dets mange bidrag til samfunnet, har kjemifaget likevel fått et dårlig rykte. Dette er også del av bakgrunnen for Kjemiåret.
I vår del av verden, er det mange fordommer og manglende kunnskap om kjemi og det arbeidet kjemikere gjør, sier Uggerud.
– Vi ønsker å få fram at kjemikalier ikke er det samme som giftstoffer. Noen stoffer, kunstige som naturlige, er selvsagt giftige. Disse må vi håndtere på en fornuftig og ansvarlig måte, og sørge for at mennesker og miljø ikke blir utsatt for skadelige stoffer.
Det er faktisk slik at kjemikere er helt nødvendige for at vi får vite hvilke stoffer det er i maten vi spiser, i lufta vi puster og vannet vi drikker, påpeker Uggerud.
Mange arrangementer
I 2011, er det 100 år siden den polske kjemikeren og fysikeren Marie Curie vant Nobelprisen i kjemi. Hun er mest kjent for sitt arbeid med radioaktivitet, og hun fikk senere også Kjemiprisen fordi hun oppdaget grunnstoffene radium og polonium. Dette skal markeres i løpet av Kjemiåret.
Over store deler av landet vil det være forskjellige arrangementer, hvor de som ønsker kan tilegne seg kunnskap om kjemifaget.
Eksempelvis, vil Kjemiåret 2011 bidra under Forskningstorgene og Forskningsdagene over hele landet, og flere utstillinger vil også finne sted i hovedstaden. Uggerud trekker også fram Klimakonferansen, på Blindern 21. mai, som et av mange steder hvor Kjemiåret har en viktig plass.
De nevnte arrangementene er beregnet på allmennheten. En annen målgruppe for arrangementer er framtidas kjemikere.
Vi synes at skolen er en viktig arena, og vi arrangerer inspirasjonskurs for lærere, fagdidaktisk møte for lærere, og konkurranser og kjemiaktiviteter for elevene. I tillegg, skriver vi aktuelle artikler om faget vårt for aviser og tidsskrifter, avslutter Uggerud.
Fint tiltak
Torstein Habiger forteller at det ikke er planlagt noen spesielle studentaktiviteter ved Universitetet i Bergen i forbindelse med Kjemiåret.
Når det er sagt, så har vi kontinuerlig fagrelaterte arrangementer for studenter ved universitetet, der ulike professorer ved universitetet holder populærvitenskapelige foredrag om forskningen sin for studentene. Disse foredragene har generelt stort oppmøte, og viser at studentene er veldig interessert i kjemisk forskning ved universitetet, forteller Habiger.
Mangelen på studentaktiviteter i forbindelse med Kjemiåret skal altså ikke tas som et tegn på at studentene er uinteresserte i faget sitt eller i denne begivenheten.
Habiger påpeker også at de ulike arrangementene som blir arrangert i Bergen også dekker studentenes interesser. Han er imidlertid usikker på om Kjemiåret 2011 har en særlig spesiell betydning i hverdagen til de fleste studenter.
Jeg vil si at de fleste studenter nok synes det er et fint tiltak med Kjemiåret 2011, men grunnen til at det ikke betyr mer er nok at det ikke påvirker hverdagen som kjemistudent i veldig stor grad, avslutter Habiger.
