De er kjent for å holde de største motefestene, Hollywoodkjendisene elsker å gå med klærne deres og de eier den eneste registrerte traktoren i Beverly Hills.

Men hvordan har egentlig guttene fra den lille kommunen Stryn kommet dit de er i dag?

Under NM for studentbedrifter som ble avholdt onsdag og torsdag denne uken holdt to av gründerne bak Moods of Norway, Simen Staalnacke og Jan Egil Flo, foredraget «fra Stryn til Hollywood».

Hadde du trodd at Moods of Norway kom til å bli så stort som det er i dag?

– Vi har alltid hatt troen. Hvis du ikke har troen selv, er det veldig vanskelig å overbevise andre om at det er bra. Men at det har gått såpass fort og at det engasjerer så mye, er litt overraskende, sier Simen Staalnacke til StudentTorget.

 

– Bli flink på noe

Selv har han studert internasjonal markedsføring på Hawaii, og gründeren mener at skal du nå toppen, er det alfa og omega å studere.

– Det er veldig viktig å studere for å bli flink på et eller annet. I tillegg må du ha interesse for noe. Du må så fort som mulig begynne å spekulere på hva du skal gjøre og hvordan du bør gjøre det.

– Det å være med på noe som Ungt Entrepenørskap arrangerer, er også veldig smart. Da får du en gyllen mulighet til å teste om ideen du har er god nok. Da ligger du plutselig milevis foran alle andre, sier han videre.

Det er en nachspielidé som har ført Staalnacke og medgründerne Peder Børresen, Stefan Dalquist og Jan Egil Flo dit de er i dag.

– Vi fikk en god nachspielidé. Jeg tror nok det er den beste nachspielideen vi har hatt. Det er slett ikke alle ideene man får på fest som er supergode, og det er slett ikke alle ideene som blir tatt tak i heller, forteller Staalnacke.


 

Eksotiske Norge

I 2003 bodde Staalnacke og Dahlquist på Hawaii, de fikk besøk av kompisen Peder Børresen. Det hele endte i et nachspiel hvor de fikk ideen om å lage klær som gjenspeilte Norge og norsk tradisjon.

 

– Vi hadde bodd utenlands noen år og fikk sett hva som gjør Norge så eksotisk utenfra. Moods of Norway er et todelt konsept. Det handler om stemninger, at man kler seg annerledes når man skal på henholdsvis cocktailparty, bursdag og jobbintervju.

– Og det handler om norsk historie, som vi ønsker å fortelle gjennom klærne, understreker Flo.

Jan Egil Flo er nok ukjent for de fleste. Når det er snakk om Moods of Norway, er det Staalnacke og Børresen som blir dratt fram.

– Jeg holder meg litt i bakgrunnen og passer på tallene. Siden vi alle skal ha ordet designer i tittelen sin, kaller jeg meg økonomidesigner, forteller han. I tillegg til å være salg- og økonomisjef er Flo også aksjonær og styremedlem i Moods of Norway.

LES OGSÅ: Alumni – Hva vil det si å være en alumner?

 

Ble ledd ut av banken

Og tallene har de god grunn til å smile bredt over i dag, men det var ikke helt enkelt i starten.

– Når vi skulle etablere oss spurte vi om lån i banken vår i Stryn. Vi spurte vel om en million kroner til å starte Moods of Norway, og de ansatte i banken skrattlo av oss. Vi gikk forbi 14 dager senere, og de lo ennå, fortsetter Flo.

Nå er det imidlertid Moods-gutta som ler hele veien til banken.

 

I fjor hadde de en omsetning på 291 millioner kroner og et overskudd på 76 millioner kroner, og i år regner de med en omsetning på mellom 390 og 400 millioner.

– God norsk blåøydhet har nok hjulpet oss. De fleste som vil starte et klesmerke tenker kanskje at det er tryggest å starte med t-skjorter, mens vi startet med cocktaildresser, forteller Staalnacke.

Hver eneste kolleksjon har sitt eget tema. De har blant annet laget kolleksjonen «Hunting Cocktail» som er en hyllest til norsk jaktkultur.

– Vi ville ikke at noen skulle bli skadet, så vi lånte en utstoppet brunbjørn, slik at den kunne sitte å skåle med «jegeren», sier han videre.

I tillegg leverte de klær til de norske deltakerne under ski-VM i Oslo i fjor. De har også laget klær til den norske troppen som skal representere Norge under sommer-OL i London i juli.


 

Bruker klærne til å fortelle en historie

Klærne til Moods of Norway er ikke bare klær. De forteller en historie. For noen år tilbake lagde de «Spanderbuksa». Med ekstra dype lommer, og «flat broke» trykket i lommeforet i tillegg til en graf over oljerikdommen til Norge sydd inn på baklommene.

 

På vaskelappene til klærne finner du ofte også noen ekstra detaljer, som påskriften; «Made in Europe by really pretty blonde girls», og «Pants inspired by deep fjords, a few cocktails, and a grandmother with exquisite taste», samt briller med teksten «Recommended by super hot models and some senior citizens».

Med dette viser guttene hvor utrolig viktig det er å ha det gøy på jobb.

– Denne «fun»-delen ligger i alt vi gjør. Målet vårt hvert år er å ha det enda morsommere enn vi hadde det i fjor, sier de.

LES OGSÅ: Slik finner du de gode gründer-idéene

 

Sier ofte nei

Mange ønsker et samarbeid med klesmerket, men i de fleste tilfeller må guttene si nei.

– Vi er veldig lite selvhøytidelige. Utad kan det kanskje virke som vi ikke tenker så mye, og hopper i det, og det kan nok i noen sammenhenger stemme, men vi er veldig opptatt av hvordan merket blir oppfattet.

– Veldig mange kontakter oss og vil opprette et samarbeid med oss, men i de aller fleste tilfeller takker vi nei til dette. Det vi må konsentrere oss om, er å holde merket hett.


De har også fått tilbud om å selge selskapet sitt. En gang førte det dem til en sjeik i Dubai.

– Vi fikk forespørsel om å selge Moods til en sjeik. Da dro vi til Dubai og ble vist rundt der. Den siste dagen var det middag på hotellet som ligner på et seil (luksushotellet Burj Al Arab). Vi tenkte vi skulle være litt morsomme og iførte oss klær sjeiker pleier å bruke. Så sto vi ved baren og nippet til et glass vin i baren. De andre så veldig rart på oss.

Etter hvert ble vi gjort oppmerksom på at de aldri går i dette klesplagget når de drikker alkohol, forteller Staalnacke.

Det ble ikke noe salg, det var heller ikke planen.

– Moralen i denne historien er vel at du aldri må stole på en sjeik med hotmail-adresse, sier han.