I en fersk forskningsrapport fra SSB kalt «Forecasting demand and supply og labour by eduation», kommer det frem at etterspørselen etter de med bare grunnskoleutdanning, vil synke.

Rapporten viser at for mange vil utdanne seg innenfor økonomi, og det vil bli for få med utdanning innen helse- og læreryrket.

Frem mot 2030, vil det i følge rapporten bli mindre etterspørsel etter de med lavere utdanning. Per i dag er etterspørselen på arbeidsmarkedet rettet mot de med bare grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole, på 22 prosent. Mot 2030, vil tallet synke ned mot 16 prosent.

I følge tallene fra SSB, er over 60 prosent av de som er arbeidsledige per dags dato, tilhørende denne kategorien.

 

Økonomer kan finne arbeid innen andre sektorer

Behovet for utdannede innen økonomi- og administrative fag vil øke frem mot 2030. Problemet er at det vil være for mange som spesialiserer seg innenfor faget, og det kan resultere i at ferdig utdannede økonomer må se etter alternative yrker å jobbe i etter endt studietid.

– Man vil finne andre måter å bruke denne gruppen på, men de må være forberedt på å gjøre andre ting enn det de vanligvis har gjort. Noen kan foreksempel lukke gapet i utdanningssystemet, der det åpenbart er behov for lærere.

– På sykehus sitter det kanskje helseutdannet fagpersonal og gjør administrasjonsoppgaver. Det vil det bli godt om administrasjonspersonell kan bruke dem der, forteller Ådne Cappelen i SSB til Dn.no.


 

Flere må ta fagutdanning

– Vi er bekymret for andelen som dropper ut av fagutdanning. Ikke bare fordi de representerer individuelle problemer, men fordi vi har behov for folk med den type kompetanse, sier Cappelen til dn.no.

De som studerer helse- og lærerfag, vil dermed ha en lysere fremtid på arbeidsmarkedet. I følge rapporten vil det være en økt etterspørsel, spesielt etter lærere og de med generell lærerutdanning. Grunnen til dette, vil være en høy prosentandel av lærere som går av med pensjon de neste 10 – 20 årene.

Etterspørselen etter syke- og hjelpepleiere vil også øke, da snittalderen blir høyere og folk lever lengre.

– Læreren er skolens viktigste ressurs og regjeringen vil derfor jobbe målrettet for at det skal bli mer attraktivt å være lærer. Vårt mål er at flere skal ønske å bli lærere og at flere av dem som allerede har en lærerutdanning skal fortsette å jobbe i skolen, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Den nye regjeringen ønsker på sin side å innføre et høyere karakterkrav til lærerutdanningen i Norge. Rektor ved Haugerud Skole, Trond Nilsen, uttalte i et tidligere intervju til StudentTorget at han er skeptisk til ordningen, da det kan føre til at flere dropper ut fra fagutdanningen, og landet kan miste mange kompetente lærere.

– Kravet gjør jo at det ikke blir nok lærere så det går jo ikke. Kravet kan være fornuftig, men det må planlegges over lang tid, sier Nilsen.