Etter få år er økonomer oftere i lederposisjoner. En mastergrad i økonomi er også kjent som en lederutdanning, noe årets lønnsstatistikk langt på vei bekrefter.

– Dette viser nok en gang at masterutdannede økonomer er et godt utgangspunkt for fremtidige ledere. Fagsammensetningen er bred og dyp, og man har mange praktiske fag som lett kan anvendes i arbeidslivet, sier Tom Bolstad, administrerende direktør i Econa.

 

Tar tid å bli toppleder

Masterutdannede økonomer stiger svært raskt i gradene. Etter kun to år i arbeidslivet har én av fire fått lederansvar, som regel på mellomledernivå.

Etter fem år er over halvparten i lederposisjoner, og etter ytterligere to år er én av ti blitt toppledere, i følge en undersøkelse fra interesseorganisasjonen Econa.

Etter 17 år i arbeidslivet har én av tre blitt toppledere, og det er kun 15 prosent som ikke er på ledernivå. Det er imidlertid store forskjeller mellom andelen som blir toppledere i det private og det offentlige.

Mens det tar cirka 10 år før man blir toppleder i privat sektor, tar det rundt 16 år i det offentlige for å nå samme posisjon.

Dette skyldes nok at det er vanskeligere å stige i gradene i det offentlige, men også i stor grad at fleksibiliteten i det offentlige er mye lavere. Kort sagt fungerer arbeidsmarkedet i det offentlige som sirup, mens privat sektor er krydret med flere smidigere ingredienser, sier Tom Bolstad.

De største avansemulighetene finner man i eiendom, shipping, media eller i konsulentbransjen.

Det er vanskeligere å stige i gradene om man jobber med regnskap og revisjon, olje og gass, i et kraftselskap, og ikke minst innenfor banksystemet som krever mye erfaring før man har reelle muligheter for å komme på toppen av hierarkiet.