NITOs årlige behovsundersøkelse bekrefter at det har blitt vanskeligere å få tak i kvalifiserte ingeniører.

Undersøkelsen, som er utarbeidet av Ipsos MMI, viser også at det er størst behov for ingeniører innen bygg, elektro og maskin.

Nøyaktig hvor mange ingeniører Norge mangler er det sprikende tall på. Erna Solberg sa nylig at det er behov for om lag 16.000 nye ingeniører. Andre rapporterer om noe lavere tall.

 

Må øke rekrutteringen

I fjor viste undersøkelsen at 67 prosent av respondentene sa det var blitt vanskeligere å få tak i kvalifiserte ingeniører. I årets undersøkelse har dette tallet steget til 71 prosent.

Andelen respondenter som mener det vil bli meget vanskelig å få tak i ingeniører de neste tre årene har økt fra 16 til 23 prosent.

40 prosent tror det vil være mest behov for byggingeniører de neste tre årene. I fjorårets undersøkelse oppga 35 prosent at det vil være mest behov for disse ingeniørene, og behovet er størst i kommunal sektor.

17 prosent tror det er mest behov for elektroingeniører, og dette er noe lavere enn tidligere. Her vil behovet være størst i privat sektor.

14 prosent tror det er mest behov for maskiningeniører, noe som også viser et noe lavere behov enn tidligere. Også der er behovet størst i privat sektor.

Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i Byggenæringens landsforening, mener oljenæringen drenerer ut arbeidslivet.

Frafallet på opptil 60 prosent fra de treårige ingeniørutdanningene, har ifølge Leegaard bidratt til å forsterke problemet. Han tror bredere rekruttering inn til ingeniørutdanningene vil bidra til å redusere frafallet og dermed øke tilgangen på byggingeniører.

Han har tro på den såkalte y-veien, hvor folk med relevant fagbrev og praksis kan bli ingeniører. Ved Høgskolen i Telemark lå de som ble rekruttert inn den veien én karakter høyere enn de andre.

– Vi tror at dersom ingeniørhøyskolene sprer rekrutteringen sin, så får de en bedre miks av studenter og høyere gjennomføringsprosent, sier han til TU.no.