Som mange europeiske land, har Norge valgt å fokusere på langsiktige prosjekter og partnerskap med utviklingsland. Dermed har typen arbeid og nødvendige kvalifikasjoner som behøves i bransjen også forandret seg.
Hva betyr det for deg som er interessert i en jobb innenfor utvikling?
Hvis du vil jobbe ute i feltet, tett på målgruppene, så bør du heller velge arbeid for en ikke-statlig organisasjon, sier Finn Arne Moskvil, Assistant director i NORAD’s Human Resources og administrasjons avdeling.
Mye gjøres på norsk jord
Serien «Den gode vilje» på NRK viste oss at norsk bistandsarbeid har gjennomgått en rekke store transformasjoner i både metode og filosofi.
Det typiske bildet mange har av bistandsarbeideren - med opprulla ermer og daddelbrun hud, som frelser en hel afrikansk landsby med bare en spade og godt mot - er ikke lenger helt riktig. I alle fall ikke bare.
Bistandsorganisasjoner som Flyktningehjelpen, Redd Barna eller Norsk Folkehjelp kan sende nordmenn ut på lange eller kortere oppdrag til samarbeidslandene.
Samtidig, er mye av arbeidet allerede gjort på norsk jord, særlig hos organisasjoner med tilknytning til staten.
Norad, for eksempel, kan av og til sende folk ut på kortere oppdrag, men bedriver lite hands-on arbeid i forhold til organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, vi jobber med langsiktig samarbeid og kvalitetsikring, forteller Moskvil.
Med kvalitetsikring sikter han til at Norad for eksempel gjennomgår og kommenterer forslag til bistandsprosjekter, slik at man kan ta så gode beslutninger som mulig rundt hva norske bistandspenger skal gå til.
– Bistand er vanskelig. Det gjelder å støtte det som virker. Vi jobber ikke så mye med å gjennomføre prosjekter selv, vi bidrar med å gi råd og kvalitetsikring av prosjekter.
Ikke nok arbeidsplasser
Utviklingsbransjen har også forandret seg i den forstand at det har blitt mer preget av konkurranse for unge.
Maren Maal er student ved Universitetet i Oslo, med en bachelorgrad i utviklingstudier. I mai, er hun ferdig med en mastergrad i statsvitenskap.
Hun har inntrykk av at det ikke holder med en fin utdanning for å få jobb innen utviklingsbransjen. Man må også ha masse felterfaring.
Alle høyskoler og universiteter har nå egne utviklingsprogrammer eller årstudier. Utviklingsstudier er kjempepopulært, men det gjør at det blir et altfor stort tilbud av utviklingsstudenter. Det er rett og slett ikke nok arbeidsplasser for oss, sier Maren.
Hun tror at utdanning fungerer som et ”checkpoint” hos arbeidsgivere.
– Nå til dags skal alle ha en bachelor- og mastergrad, før de kommer inn på arbeidsmarkedet. Men det som gjør deg unik, eller at du skiller deg ut fra andre studenter, er erfaringene du har fått i tillegg til studiene.
Maren har selv hatt flere internships i utenlandske organisasjoner, som MEDIAE i Kenya, CSWD i Tanzania, og Grameen Bank i Bangladesh. Hun har også bedrevet frivillig arbeid i Norge og var i 2011 praktikant på den Norske FN-delegasjonen i Genève.
– Hvis du får noen gode ideer etter et internship, bruk det videre. For eksempel, etter å ha vært praktikant i Grameen Bank, bestemte jeg meg for å skrive bacheloroppgave om mikrokreditt i en Bangladeshisk landsby.
Finn Arne Moskvil, i Norad, er enig at det er nødvendig med erfaring, og legger til at det er viktig med spesialisert kompetanse innen et visst område av utvikling.
– Vi har hyret inn folk som skal jobbe med skatt for utvikling, olje for utvikling, og vi jobber med klima, miljø og energi. Alle de områdene har vi sett etter medarbeidere til i den senere tid, eller vi holder på å gjøre det nå.
Dette kommer an på hvilken sektor man har erfaring fra, for det vil variere i følge hvilken fagavdeling som jobber opp mot hvilken sektor, forteller han.
Så det lønner seg å ha sektor kompetanse, i tillegg til for eksempel en master i utviklingstudier?
Det kan være at du har jobbet med utdanning og med helse eller med klima. Det er den koblingen vi ser etter, sier Moskvil.
Både kunnskap om utvikling og kunnskap innenfor en spesiell sektor, understreker han.
Hvor finner du jobbene?
Dersom man ønsker å jobbe i utviklingsbransjen, kan det altså være lurt å fokusere erfaringene sine innenfor en sektor, for eksempel «helse», «kvinner» eller «utdanning».
Den moderne norske bistandsarbeider ser ut til å ha beveget seg bort fra den perifere afrikanske landsbyen og inn i en konkurransepreget arbeidshverdag, som krever både formal og sektorkompetanse, samt så mye felterfaring som overhodet mulig.
Et godt sted å begynne er å søke seg inn på kortere oppdrag, internships eller praktikantstillinger i NGOer (ikke-statlige organisasjoner), jobbe frivillig, gjerne i land du vet Norge har bistandsrelasjoner med, eller du kan søke Utenriksdepartementets praktikantstillinger på ambassader.