Det norske næringslivet har de siste årene oppfordret unge nordmenn om å ta utdanning innen naturvitenskapelige- og tekniske fag.

Studenter med innvandrerbakgrunn har tatt denne oppfordringen, og er til dels overrepresentert på prestisjestudier som odontologi-, farmasi- og ingeniørutdanninger.

Til tross for å ha tilsvarende karakternivå som andre norske studenter, var hele 19,2 prosent av de med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn arbeidsledige etter endte mastergradsstudier i 2011.

Blant studenter uten innvandringsbakgrunn var andelen arbeidsledige kun 4,7 prosent, i følge en undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Behov for tiltak

Forsker Liv Anne Støren, som ledet studien, mener dette er tankevekkende.

– I et arbeidsmarked der det fra næringslivshold stadig påpekes behov for realister og sivilingeniører, er det en høy andel nyutdannede med innvandringsbakgrunn med slik utdanning som er uten arbeid, sier Støren til NRK.no.

Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) har også avdekket gjennom sine behovsundersøkelser at norske arbeidsgivere er skeptiske til nyutdannede ingeniører med innvandringsbakgrunn.

– Man kan ikke stikke under stol at det blant arbeidsgiverne kan være noe redsel for de som er annerledes. Samtidig viser våre undersøkelser at ingeniørmiljøene er positive til ingeniører fra andre land, sier NITO-president Trond Markussen.

Han mener Norge går glipp av kompetanse og arbeidskraft som vi ikke har råd til å miste, og at det viser et behov for holdningsendrende arbeid i norsk arbeidsliv.

Mulige årsaker

En av årsakene kan også ligge i at studenter med innvandrerbakgrunn ikke har skaffet seg godt nok nettverk i studietiden. NITO ønsker derfor å innføre mer praksis i ingeniørutdanningene.

– På den måten legger vi til rette for at alle har et nettverk som kan åpne dørene til en fremtidig jobb. Dette kan gjøres gjennom å være aktiv overfor arbeidsgivere gjennom studiet, både i forhold til praksis, oppgaver under studiene, og ikke minst sommerjobb, sier NITO-presidenten.

I rapporten fra NIFU trekkes også innvandrernes bosetningsmønster frem som en medvirkende årsak til arbeidsledigheten. En av fire med innvandrerbakgrunn holder til i hovedstaden, mens mange av arbeidsplassene i de aktuelle bransjene finnes langs kysten, skriver NRK.no.