Selv om det fortsatt er stor etterspørsel etter ingeniører, har mangelen på personer med ingeniørutdanning gått kraftig ned den siste tiden.
Dette har resultert i at stadig flere store bedrifter har blitt mer kresne når de søker etter nye medarbeidere, opplyser dn.no.
I forrige uke, gikk de årlige Offshore Technology Days av stabelen i Norges oljehovedstad Stavanger. Her fikk studenter og nyutdannede muligheten til å møte relevante bedrifter, for å spørre sine potensielle arbeidsgivere om fremtidige jobbmuligheter innen olje- gass- og energibransjen.
Ønsker personer med høyt utdannelsesnivå
Bedre tilgang på ingeniører gjør at selskapene nå setter enda høyere krav til kompetanse.
Cathrine Dysjaland, som har ansvar for å rekruttere nyutdannede til Shells opplæringsprogrammer, forteller til dn.no at hun foretrekker å ansette kandidater som har utdanning på masternivå fremfor personer som kun har en bachelorgrad.
– Vi ser hovedsakelig etter masterkandidater. Vi ser etter fremtidige ledere, og en mastergrad betyr at du har mer erfaring, bredde og kapasitet.
Økt kompetanse et konkurransefortrinn
Til tross for at flere store oljeselskaper ønsker seg ingeniører med masterutdanning, sliter Universitetet i Stavanger med å fylle sine oljerettede sivilingeniørprogrammer.
Selv om universitetet i høst hadde plass til 358 studenter på denne typen masterprogrammer, klarte de kun å fylle 326 av disse plassene. Blant disse masterstudentene, var det også en stor andel utenlandske studenter.
Rektor ved UiS, Marit Boyesen, skulle gjerne hatt enda flere søkere til de oljerettede sivilingeniørprogrammene.
– Vi hører at selskapene i større grad etterspør kandidater med master. Det må universitetene støtte opp om.
– Det er heller ikke lenge siden det var behov for 8000 flere ingeniører. Det nye tallet fra Nav er nå 4600.
– Selv om det er gode jobbmuligheter også i fremtiden, vil det være økt konkurranse og et høyere kunnskapsnivå. Da blir mer kompetanse et konkurransefortrinn.
Sigbjørn Hervik, prodekan ved universitetets Teknisk-naturvitenskapelige fakultet, mener noe av årsaken til at ikke flere ingeniørstudenter velger å ta en master er at enkelte bedrifter fremdeles ansetter "alt" av nyutdannede bachelorkandidater.
Hervik mener imidlertid at det ikke vil være noen fordel, verken for ingeniørstudentene selv eller for bedriftene, om de dropper mastergraden.
Arbeidsmarkedet støvsuger bachelorstudentene, sier Hervik til dn.no.
– Mange studenter faller også fra, fordi de heller vil gå til betalt jobb enn å fullføre utdannelsen. Det er litt som å skyte seg selv i foten. Det kan hende det fungerer bra i begynnelsen, men hvis situasjonen i et selskap forandrer seg, er det verre å omstille seg.
Folk med høyere utdannelse har lettere for å bidra til nytenkning og omstilling, avslutter han.
Kilde: dn.no
