(StudentTorget.no):

Har jeg gjort det rett? Har jeg søkt tidsnok? Får jeg tilbake stipendet? Det er mange som lurer på mye når det gjelder studielån og stipend. Her kommer svar på en rekke av de mest stilte spørsmålene. 

 

Før og under studietiden:

 
Når må man søke?
 
15. november 2017 er søknadsfrist for utdanningsstøtte høstsemesteret 2017. 
 
15. mars 2018 er søknadsfrist for utdanningsstøtte vårsemesteret 2018. 
 
 
Du kan søke om stipend og lån så snart du har fått studieplass. Alle må søke på nett.
 
 
Hvordan søker man?
 
Du søker om stipend og lån via Dine sider på lanekassen.no. Du må logge deg inn på søknaden med MinID, som er en felles innlogging for offentlige tjenester på nettet. Du finner informasjon på Lånekassens nettsted. Gjeldsbrevet kommer til din hjemmeadresse. På Dine sider på lanekassen.no kan du sjekke om søknaden din er behandlet og hva resultatet ble.
 
 
Hvor mye får man per semester?
 
Studenter få utbetalt 106 340 kroner i året med fullt lån og stipend – 53 170 kroner per semester. Den første utbetalingen er størst slik at du har penger til bøker, depositum og alt annet som må til. 
 
 
Når kommer lånet? 
 
I studieåret 2017–2018 får du 21 268 kroner den første måneden av semesteret, deretter 7 975 kroner hver måned. Utbetalingen skjer vanligvis den 15. hver måned. Fulltidsstudenter kan få utbetalt støtte til to ekstra uker i juni 2018, som en del av opptrappingen til 11 måneder med studiestøtte.
 
 

LES OGSÅ: Du kan få tilbake penger hvis du er syk i studietiden

 
 
Hva har man krav på når det gjelder stipendet? 
 
Støtte blir først utbetalt som lån. Deler av lånebeløpet blir gjort om til stipend etter hvert som du fullfører utdanningen din. Stryker du, eller ikke fullfører utdanningen, får du normalt ikke fullt stipend. Bor du for deg selv og består eksamen, vil 40 prosent av støtten bli gjort om til stipend. Bor du hos foreldrene dine, får du bare lån. Tok du ikke eksamen fordi du var syk eller fikk barn, kan du likevel ha rett til maksimalt stipend. Bruk støttekalkulatoren på www.lanekassen.no til å regne ut hvor mye du kan få. HUSK behovsprøving mot inntekt/trygd og formue i ettertid.
 
 
Hva må til for at man skal få borteboerstipendet?
 
Du kan bare få omgjort lån til stipend  hvis du har flyttet fra foreldrene dine. Bor du i det samme huset som foreldrene dine, får du stipend bare hvis huset er delt inn i flere enn fire forskjellige og klart avskilte enheter. Det er ikke nok at du bor i egen boenhet i foreldrenes hus eller betaler husleie hjemme.
Flytter du fra eller til foreldrene dine i løpet av søknadsperioden, må du sende melding til Lånekassen hvor du oppgir flyttedato. Den enkleste måten å melde fra til Lånekassen på, er å sende en e-post inne på Dine sider. Flytter du for deg selv, må du sende inn kopi av leiekontrakten. Det er ikke tilstrekkelig å endre postadresse på Dine sider. Du trenger ikke endre adresse i folkeregisteret for å få omgjort lån til stipend. 
 
 
Hva må man passe på når det kommer til lønn? 
 
I 2017 kan du tjene inntil kr 172 597 kroner (støtte hele kalenderåret) og 431 492 (støtte sju måneder eller mindre). Alle får inntekten kontrollert når likningen er klar. Stipendet ditt blir redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. 
Lånekassen har også grense for hvor mye du kan ha i nettoformue for å beholde maksimalt stipend må du ikke ha nettoformue.
 
 
Hva er reisestipend og hvordan får man det?
 
Er du født i 1986 eller senere, kan du få reisestipend til to tur-retur reiser mellom den folkeregistrerte adressen din og skolen. Det er en egenandel på 2080 kroner, og maksimalt reisestipend er 7 250 kroner i året. 
 
 

LES OGSÅ: Hjelp, jeg er gravid og student

 
 
Får man mer fra lånekassen om man har barn mens man studerer?
 
Du kan få forsørgerstipend for barn født i 2002 og senere som du bor sammen med. Forsørgerstipendet er opptil 1 657 kroner per måned for hvert av de to første barna, og opptil  1 079 kroner per måned for hvert barn flere enn to. Er ektefellen/samboeren din i jobb og tjener ganske bra, kan det være at du ikke får forsørgerstipend.
 
 
Hva betyr normert tid?
 
Normert tid er den tiden det er forventet at en student skal fullføre et studium på. Studieprogresjon måles ved å se på antall studiepoeng en student har avlagt i forhold til antall studiepoeng som studiet er normert til. Normal studieprogresjon er normert til 60 studiepoeng per studieår.
 
 

 

For utenlandsstudenter:

 
Får man ekstra i lån og stipend om man studerer i utlandet?
 
Hvor mye du får i støtte til utdanning i utlandet varierer alt etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på og hvor i verden du skal være. Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; basisstøtte (vanlig studiestøtte på inntil 111 657 kroner) støtte til skolepenger (inntil 298 847 kroner) og støtte til reiser (avhenger av landet du skal studere i). 
Er du tatt opp i en utdanning i utlandet som gir rett til støtte og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du også få 20 988 kroner i stipend til et forberedende språkkurs. 
 
 
 

Etter studietiden:

 
Når må man begynne å betale på lånet?
 
Studielånet er rentefritt når du er i fulltidsutdanning og får penger fra Lånekassen. Rentene begynner å løpe når du avslutter eller avbryter utdanningen, eller når du ikke lenger får penger. Renten endrer seg hvert kvartal fordi den følger markedsrenten. Du kan ha flytende rente på lånet, eller fast rente for tre, fem eller ti år. 
 
 
Hva er gjennomsnittlig tilbakebetalingstid for studielånet?
 
Størrelsen på lånet og renten, bestemmer hvor mye du må betale tilbake og hvor lang tid det tar. Ved hjelp av nedbetalingskalkulatoren på www.lanekassen.no kan du regne ut hvor mye du må betale.
 
 
Hva om man ikke tjener så godt rett etter utdannelsen eller sliter med å få fulltidsjobb. Kan man søke betalingsutsettelse?
 
Man kan be om betalingsutsettelse når man måtte ha behov for det – man trenger ikke oppgi noen grunn til Lånekassen. Betalingsutsettelse betyr at man får utsatt betalingen av halve eller hele terminbeløpet. Nedbetalingstiden blir dermed litt lengre. Man kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Man kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer.
 
Hvis man kan dokumentere at man sannsynligvis kan få rentefritak, kan man få flere utsettelser enn tolv. Da må man må legge ved dokumentasjon som viser årsaken til at man søker om rentefritak, og som viser bruttoinntekten din per i dag. I tillegg må man opplyse om forventet brutto årsinntekt. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen man fyller 65 år.