(StudentTorget.no):

 

Har jeg gjort det rett? Har jeg søkt tidsnok? Får jeg tilbake stipendet? Det er mange som lurer på mye når det gjelder studielån og stipend. Her kommer svar på en rekke av de mest stilte spørsmålene.

 

Før og under studietiden:

 
Når må man søke?
 
15. november er søknadsfrist for utdanningsstøtte for høstsemesteret.

15. mars er søknadsfrist for utdanningsstøtte for vårsemesteret.


Du kan søke om stipend og lån så snart du har fått studieplass. Alle må søke på nett.
 
Hvordan søker man?
 
Du søker om stipend og lån via Lånekassens selvbetjeningssider, Dine sider, på lanekassen.no. Du må logge deg inn på søknaden med Min ID, BankID eller en annen godkjent ID. Du finner informasjon på Lånekassens nettsted. Avtale om støtte kommer til din postkasse på Dine sider. På Dine sider kan du sjekke om søknaden din er behandlet og hva resultatet ble.
 
 
Hvor mye får man per semester?
 
Studenter får utbetalt 110 200 kroner i basisstøtte for undervisningsåret 2019–2020 med fullt lån og stipend – 55 100 kroner per semester. Den første utbetalingen er størst, 22 040 kroner, slik at du har penger til bøker, depositum og alt annet som må til.
 
 
Når kommer lånet? 

I studieåret 2019–2020 får du 22 040 kroner den første måneden av semesteret, deretter 8 265 kroner hver måned. Utbetalingen skjer vanligvis den 15. hver måned. Fulltidsstudenter får utbetalt støtte til fire ekstra uker i juni 2020, forutsatt at Stortinget bevilger penger til den fjerde og siste uken av opptrappingen til 11 måneder med studiestøtte.
 
 

LES OGSÅ: Du kan få tilbake penger hvis du er syk i studietiden

 
 
Hva har man krav på når det gjelder utdanningsstipendet?
 

Støtte blir først utbetalt som lån. Deler av lånebeløpet blir gjort om til stipend etter hvert som du fullfører utdanningen din. Stryker du, eller ikke fullfører utdanningen, får du normalt ikke fullt stipend. Du kan være opp til ett år forsinket før du mister retten til studiestøtte. Da må du ta opp fag før du får rett til støtte igjen.

 

Fra og med undervisningsåret 2019–2020 blir det endringer i reglene for omgjøring av lån til stipend.

 

Du som går på høgskole eller universitet må nå fullføre en grad* for å få full omgjøring fra studielån til stipend. Noe av lånet kan fortsatt bli gjort om til stipend etter hvert som du består studiepoeng.

 

Du får fortsatt utbetalt all støtten som lån i første omgang. Noe av lånet kalles omgjøringslån, og noe kalles gradsomgjøringslån.

 

Omgjøringslånet (25% av basisstøtten) kan gjøres om til stipend hvert år hvis du består studiepoeng, har hatt inntekt, trygd og formue under grensene, og du har bodd borte.

 

Gradsomgjøringslånet (15% av basisstøtten) blir gjort om til stipend når du har fullført en grad, forutsatt at du har hatt inntekten, trygd og formue under grensene, og du har bodd borte

 

Til sammen kan altså maksimalt 40 prosent av basisstøtten bli gjort om til stipend . Bor du hos foreldrene dine, får du bare lån. Tok du ikke eksamen fordi du var syk eller fikk barn, kan du likevel ha rett til maksimalt stipend. Bruk støttekalkulatoren på www.lanekassen.no til å regne ut hvor mye du kan få. HUSK behovsprøving mot inntekt/trygd og formue i ettertid.

 

*I tillegg til de vanlige bachelor- og mastergradene, er det noen utdanninger som gir gradsomgjøring selv om de ikke leder fram til en grad. Les om disse på lanekassen.no.

 
Hva må til for at man skal få stipend som borteboer?
 

Du kan bare få omgjort lån til stipend hvis du ikke bor sammen med foreldrene dine mens du studerer. Du regnes ikke for å bo sammen med foreldrene dine når du bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene dine bor, eller når du bor i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene dine.

 

Flytter du fra eller til foreldrene dine i løpet av søknadsperioden, må du sende melding til Lånekassen hvor du oppgir flyttedato. Den enkleste måten å melde fra til Lånekassen på, er å gjøre det fra Dine sider. Det er ikke tilstrekkelig å endre postadresse på Dine sider. Du trenger ikke endre adresse i folkeregisteret for å få omgjort lån til stipend.

 

Lånekassen utfører jevnlige bokontroller. Blir du tatt i å ha oppgitt uriktige opplysninger om bostatusen din, kan du miste retten til studiestøtte.

 
 
Hva må man passe på når det kommer til lønn? 
 

I 2019 kan du tjene inntil kr 182 575 kroner hvis du mottar støtte hele kalenderåret og kr 456 436 hvis du mottar støtte i sju måneder eller mindre i løpet av kalenderåret. I 2020 kan du tjene inntil kr 188 509 kroner (støtte hele kalenderåret) og kr 471 270 (støtte sju måneder eller mindre). Alle får inntekten kontrollert når likningen er klar. Stipendet ditt blir redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen.

 

Lånekassen har også grense for hvor mye du kan ha i nettoformue og fortsatt beholde maksimalt stipend. Formuesgrensen for 2019 er på 415 362 kroner og på 428 861 koner for 2020, for enslige søkere. For søkere med ektefeller eller felles barn er grensen høyere.

 
 
Hva er reisestipend og hvordan får man det?
 
Det gis ikke reisestipend til studenter i høyere og annen utdanning i Norge.
 
 

LES OGSÅ: Hjelp, jeg er gravid og student

 
 
Får man mer fra lånekassen om man har barn mens man studerer?
 

Du kan få foreldrestipend i inntil 49 uker, dersom du får barn mens du studerer.


Foreldrestipendet tilsvarer som hovedregel det maksimale beløpet du kan få som stipend og lån, og er avhengig av om du var fulltids- eller deltidsstudent før fødselen.
Forskjellen fra vanlig stipend og lån er at du i perioden med foreldrestipend får hele summen som stipend. Dersom du har fått utbetalt lån for perioden, blir dette gjort om til stipend når søknaden blir behandlet. Foreldrestipendet gir deg altså ikke mer penger enn før, men du kan ha rett til forsørgerstipend i tillegg.

 

Du kan få forsørgerstipend for barn født i 2004 og senere som du bor sammen med. Forsørgerstipendet er opptil 1 717 kroner per måned for hvert av de to første barna, og opptil 1 118 kroner per måned for hvert barn flere enn to. Er ektefellen/samboeren din i jobb og tjener ganske bra, kan det være at du ikke får forsørgerstipend.

 

Eksempler på hvor mye du kan få avhengig av ektefelle/samboers inntekt 

Inntekt* 1 barn 2 barn 3 barn
Mindre enn 411 968 kr 1 717 kr 3 434 kr 4 552 kr
420 000 kr 1 316 kr 3 033 kr 4 151 kr
440 000 kr 316 kr 2 033 kr 3 151 kr
460 000 kr 0 1 033 kr 2 151 kr
 
*Person- og kapitalinntekt for ektefelle / samboer med felles barn i 2019
Hva betyr normert tid?
 
Normert tid er den tiden det er forventet at en student skal fullføre et studium på. Studieprogresjon måles ved å se på antall studiepoeng en student har avlagt i forhold til antall studiepoeng som studiet er normert til. Normal studieprogresjon er å ta 60 studiepoeng per studieår.

 

For utenlandsstudenter:

 
Får man ekstra i lån og stipend om man studerer i utlandet?
 

Hvor mye du får i støtte til utdanning i utlandet varierer alt etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på og hvor i verden du skal være. Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; basisstøtte (vanlig studiestøtte på inntil 121 220 kroner) støtte til skolepenger (inntil 309 704 kroner) og støtte til reiser (avhenger av landet du skal studere i).

 

Er du tatt opp i en utdanning i utlandet som gir rett til støtte og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du også få 21 751 kroner i stipend til et forberedende språkkurs.

 

Les også om omgjøring for utdanning tatt i utlandet

 
 
 

Etter studietiden:

 
Når må man begynne å betale på lånet?

Studielånet er rentefritt når du er i fulltidsutdanning og får penger fra Lånekassen. Rentene begynner å løpe når du avslutter eller avbryter utdanningen, eller når du ikke lenger mottar støtte.

 

Studielånsrenten er markedsbasert og Lånekassen offentliggjør de nye fastrentene den 10. annenhver måned. Når nye fastrenter er offentliggjort, kan du søke om fast rente for tre, fem eller ti år eller avbryte den avtalen du har mellom den 10. og 17. i måneden.
Hvis du ikke velger fastrente, får du automatisk flytende rente på lånet.

 
 
Hva er gjennomsnittlig tilbakebetalingstid for studielånet?
 
Størrelsen på lånet og nivået på studielånsrenten, bestemmer hvor mye du må betale tilbake og hvor lang tid det tar. Ved hjelp av nedbetalingskalkulatoren på www.lanekassen.no kan du regne ut hvor mye du må betale.
 
 
Hva om man ikke tjener så godt rett etter utdannelsen eller sliter med å få fulltidsjobb. Kan man søke betalingsutsettelse?

Man kan be om betalingsutsettelse når man måtte ha behov for det – man trenger ikke oppgi noen grunn til Lånekassen. Betalingsutsettelse betyr at man får utsatt betalingen hele terminbeløpet. Nedbetalingstiden blir dermed litt lengre. Man kan søke om å få utsatt 36 månedsregninger til sammen i løpet av betalingstiden. Dette tilsvarer tre år med utsettelser.

 

Hvis man kan dokumentere at man sannsynligvis kan få rentefritak, kan man få utsatt mer enn 36 regninger. I noen tilfeller henter Lånekassen inn opplysninger selv, hvis ikke, må man må legge ved dokumentasjon som viser årsaken til at man søker om rentefritak og bruttoinntekten din per i dag. I tillegg må man opplyse om forventet brutto årsinntekt. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen man fyller 65 år.