(StudentTorget.no):
I august vil du få utbetalt 18 880 kroner fra Lånekassen hvis du er fulltidsstudent. Har du i tillegg hatt sommerjobb og tjent penger i to-tre måneder, er det lett å føle seg rik når du får alle disse pengene inn på konto.
Men det gjelder å ikke bli revet helt med. Husk at Lånekassen stenger kranene fra mai til august, da kan det være greit å ha litt penger liggende.
|
- Porsjoner ut pengene
Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea har satt opp et budsjett for en gjennomsnittsstudent.
Utgiftspostene er hentet inn fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Her er de månedlige utgiftene satt til nesten 12 000 kroner. Det er 500 kroner i forskjell på utgiftene til guttene i forhold til jentene, hvor guttene har fått et større matbudsjett.
- Det jeg ser når jeg nå har satt opp dette budsjettet, er at støtten fra Lånekassen ikke er nok for å holde liv i en student. Det er viktig å porsjonere ut pengene, særlig den første utbetalingen som er noe større. For de fleste studenter vil det være nødvendig å spe på inntekten i form av en ekstrajobb eller sommerjobb, forteller Warloe.
LES OGSÅ: Studentene senker standarden for å bo billigere
Om du kan unngå å bruke alle pengene du får fra Lånekassen og kan sette de av, er dette en fordel. Disse pengene er kjekke å ha til senere.
- Det som er mitt mantra er at man ikke trenger å tenke at man skal bruke lånet fullt og helt. Sett det til side og ha det som reserve. Stipenddelen av lånet er grei å bruke, men vær forsiktig med lånet. Ha i bakhodet at lånet skal betales tilbake, sier hun videre.
Man bør strekke seg langt for å spe på inntekten med en ekstrajobb eller sommerjobb, råder forbrukerøkonomen.
- Sett lånet til side
Av de 47 200 kronene du får utbetalt fra Lånekassen i løpet av et semester kan 18 800 kroner av disse bli til stipend når du har bestått alle eksamenene dine. Hvis du setter hele eller deler av lånet til side er dette penger det for eksempel er gunstig å bruke til egenkapital om du skal kjøpe bolig etter at du er ferdig med å studere. Du kan selvfølgelig også bruke dem til å betale ned på studielånet. Under studietiden får du i tillegg renteinntekter for disse pengene.
- Om du går med umiddelbare planer om å kjøpe bolig etter at du er ferdig med å studere, er det lurt å bruke pengene du har satt av. Dette på grunn av at studielån i forhold til andre lån er svært gunstig. Du får lav rente på det, det er personlig og det har ulike ordninger som hjelper deg om du for eksempel skulle bli ufør. Går du ikke med planer om å kjøpe bolig, er det lurt å bruke pengene til å betale ned på lånet, forteller hun.
I budsjettet er det satt av 4500 kroner til boligutgifter, dette er den aller største utgiftsposten.
|
|
 SETT AV PENGER: Forbrukerøkonon Christine Warloe i Nordea anbefaler å sette av deler eller hele lånebeløpet fra Lånekassen. |
- Dette er slett ikke noe luksusbudsjett. Du spiser deg mett, men ikke på restaurant, budsjettet forutsetter at du spiser hjemme. Du finner billigere hybel enn den med en månedsleie på 4500 kroner, men du finner også dyrere. Jeg anbefaler at man setter opp et budsjett slik at man vet hvor mye man har til rådighet. Husk også at kafé- og uteliv fort kan bli dyrere enn man tror, sier Warloe.
Fortsett boligjakten
Har du fått deg hybel, men bor dyrt anbefaler forbrukerøkonomen deg å stadig jakte på den gunstige leieavtalen.
- Selv om du har fått deg et sted å bo bør du fortsette boligjakten. Sørg for at du alltid har inne en søknad til studentsamskipnadene. Ved semesterslutt til jul og sommer er det mange som skal flytte, så det er bare å fortsette å lete etter gullhybelen.
Warloe legger til at det også er viktig å kunne kose seg selv om budsjettet er noe trangt.
- Tiden som student er også noe man ofte virkelig ser tilbake på med mye moro og uteliv. Det blir fort trist hvis man bare sitter hjemme og sparer penger. Du må balansere mellom å være aktivt sosialt, men at det skjer innenfor rimelighetens rammer slik at du ikke går tom for penger og bruker unødvendig mye av studielånet.
- Hva bør man gjøre når potten fra Lånekassen har kommet inn på konto i tillegg til lønn for sommerjobb, og man føler man har mye penger mellom fingrene?
- Hvis alt dette settes inn på brukskontoen din, vil du føle deg veldig rik og kanskje falle for fristelsen og kjøpe deg noe du kanskje ikke trenger. Ha en egen reservekonto hvor du setter av til en økonomisk buffer. For den som vil prøve å klare seg uten studielån, så ville jeg i alle fall satt dette inn på denne kontoen.
| FORBRUKERØKONOMENS ØKONOMITIPS TIL STUDENTER: |
|
1. Lag et budsjett over inntekter og utgifter. Hvor mye kan du bruke på mat, klær uteliv osv når de faste regningene er betalt.
2. Utgifter til bolig er som regel den største posten i budsjettet. Fortsett letingen etter et godt leieobjekt hvis du har høy husleie. Bokollektiv gir som regel lavere boutgifter. I tillegg vil regningene for strøm, lisens og lignende kunne deles på flere.
3. Minimer bruken av studielånet. Stor studielån er et hinder i forhold til å få nok boliglån når den tid kommer. Sett studielånet på egen høyrentekonto og overfør kun ved behov. Ta alltid maks studielån. Du får gratis renteinntekt i studieperioden og har et gunstig dellån parat når boligjakten begynner etter endte studier. (hvis boligjakten drøyer er det bare å betale inne hele lånet med mindre du finner en sparerente som overstiger lånerenten).
4. Smør brødskiva di sjæl. Hvis du bruker 50 kroner på strømat hver dag, så tilsvarer det 18.250 kroner i løpet av et helt år!
5. Vær målbevisst ved studievalg. Hvert studieår koster i form av tapt arbeidsinntekt og tapt pensjonsopptjening. Ikke kast bort tiden på studier som ikke fører frem til noe. Ta heller en jobb mens du tenker på hva du vil bli.
6. Sørg for å ha de riktige forsikringene. Når du har flyttet for deg selv, og meldt flytting til folkeregisteret, må du selv ordne dine forsikringer. Bor du hjemme er innboet ditt forsikret på foreldrenes forsikringsavtale, men er du over 21 år er du ikke inkludert i dine foreldres reiseforsikring.
7. Ha alltid med deg studiekort/kvittering for betalt semesteravgift, og vær konstant på utkikk etter studentrabatt.
8. Spar i BSU med en gang du har skattbar inntekt. På sikt skal de fleste inn i boligmarkedet. For å få boliglån må du stille med 10 prosent egenkapital. Kom i gang med sparingen så tidlig som mulig.
9. Ta en ekstrajobb. Som student kan du tjene opp til 145.400 kroner (2012) uten å få avkortning i støtten fra Lånekassen. Nytt fra 2012 er at kapitalinntekt (renteinntekt og brutto inntekt fra utleie) inngår i inntektsgrunnlaget.
10. Har foreldre/besteforeldre noe å avse – be pent om et lite tilskudd. Foreldre og besteforeldre kan overføre avgiftsfrie beløp til sine barn/barnebarn til dekning av skolegang og vanlige leveomkostninger under utdannelsen. Det kreves at ytelsene skal være periodiske, noe som betyr at pengene må utdeles under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en viss regelmessighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. På grunn av kravet til løpende ytelser er engangsbeløp ikke unntatt fra avgiftsplikt. Det altså ikke særlig smart - avgiftsmessig - å kreve at studiene må fullføres før det gis støtte (Kilde: Skattebetalerforeningen).
11. Søk legater og støtteordninger. Hvert år deles det ut legater og støtteordninger for flere hundre millioner kroner. Det finnes et legat for nær sagt alle.
12. Spar penger på møbler. Utnytt sesong for loppemarked og søk på Finn. Der er det også ting som gis bort gratis. Med litt innsats kan du lage et hjem med sjel og personlighet til en svært billig penge.
(Kilde: Forbrukerøkonom Christine Warloe )
|
