(StudentTorget.no):
I fjor ble det kjent at norske studenter ikke har hatt dårligere økonomi på hele 37 år. Og situasjonen har ikke blitt bedre det siste året. Siden fjoråret har studiestøtten blitt enda svakere sammenlignet med snittlønn, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden (G).
I 2006 havnet studiestøtten for første gang under 1,3 G. Derfra falt den gradvis til årets historiske bunnotering på 1,11 G.
Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), mener at dagens studiestøtte-nivå er uakseptabelt lav.
– At den ikke har vært lavere på 38 år sier vel sitt. Det er simpelthen ikke mulig å være heltidsstudent i dag uten å jobbe så mye at det går kraftig ut over studiene. Situasjonen i dag er uakseptabel, sier Rydje til Dine Penger.
LES OGSÅ: - De har rett og slett lurt studentene
– Et samfunnsproblem
|
|
 SETT AV PENGER: Forbrukerøkonon Christine Warloe i Nordea anbefaler å sette av deler eller hele lånebeløpet fra Lånekassen. |
Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes av Stortinget med ny sats hvert år, og brukes som grunnlag for statlige trygde- og pensjonsytelser. De årlige økningene skal følge lønnsutviklingen i samfunnet. I år økte den med over 3000 kroner fra 82 122 til 85 245 kroner.
Samtidig har studiestøtten i år blitt oppjustert fra 92.500 til 94.400 kroner i lån og stipend for undervisningsåret 2013-14. Det er differansen på justeringene i G og studiestøtten som gjør at studentenes økonomi også i år glir lengre bort fra økonomien hos andre i samfunnet. Med årets justeringer tilsvarer studiestøtten 1,11 G, noe som er det laveste nivået som noen sinne er registrert i Norge.
NSO har vurdert studiestøtten opp mot SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter, og har sett hvor umulig regnestykket er. Selv om studiestøtten ville blitt justert opp til 1,5 G, ville man fortsatt ligget under SIFO-budsjettet. Ifølge NSO utgjør dagens studiestøtte kun 41 prosent av budsjettet til en gjennomsnittlig heltidsstudent.
– Det betyr at andre inntektskilder har blitt viktigere enn studiestøtten, og det sier sitt om utviklingen. For de som ikke får hjelp hjemmefra betyr det ekstremt mye jobbing på toppen av heltidsstudiene, sier Rydje.
Han mener også at dette går ut over kvaliteten og gjennomføringsgraden på studiene, og at dette igjen fører til et samfunnsproblem.
- Vi betaler skattepenger for et godt utdanningssystem som ikke kan utnyttes fullt ut, sier han til Dine Penger.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har tidligere uttalt at en økning i studiestøtten til 1,5 G vil koste rundt 1,7 milliarder kroner.
LES OGSÅ: Vil du ha mer penger eller flere studentboliger?
Ikke prioritert av Regjeringen
Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet forteller til Dine Penger at studiestøtten ikke har vært prioritert av Regjeringen, fordi de heller har valgt å satse på studentboliger.
– Vi har frem til nå prioritert boliger, da dette er et effektivt virkemiddel. Hva vi prioriterer fremover er et budsjettspørsmål, sier hun.
Hun understreker at studentboliger også var hovedprioriteringen for NSO og de politiske ungdomspartienes da Kunnskapsdepartementet inviterte til et møte om saken tidligere i år.
Regjeringens egen Levekårsundersøkelse viser at studentene aldri har brukt mer av studiestøtten på boutgifter. Studentenes boutgifter har økt med 15 prosent fra 2005 til 2010, og gjennomsnittlig boutgifter utgjør nå over 70 prosent av studiestøtten. For at prisøkningen ikke skal fortsette som tidligere kreves det en intensivering av studentboligbyggingen.
- Høye leiepriser og lav studiestøtte gjør oss stadig mer til arbeidstakere og mindre til studenter. Nå har begeret rent over og vi står til knærne i boutgifter. Løsningen er flere og billigere studentboliger, Regjeringen har ansvaret, og det haster, sier NSO-leder Ola Magnussen Rydje i en pressemelding.
