(StudentTorget.no):
Som student vil du motta hele 48 925 kroner i basisstøtte per semester fra Lånekassen. Om du fortsatt hadde bodd på det lune rommet hjemme hos foreldrene dine, med alle måltider inkludert hver dag – da hadde det kanskje vært grunn til å feire. Men dette blir hardt.
Hvis du skal overleve studietiden, må du sørge for en viss kontroll over forbruket ditt. Det innebærer dessverre å forholde seg til et nøye kalkulert studentbudsjett. Siden det er lettere sagt enn gjort, ba vi om eksperthjelp fra Luksusfellens forbrukerøkonom Silje Sandmæl – dama som helst ikke vil ha norske studenter med i tv-programmet sitt.
Easy come - Easy go
Både foreldre og politikere som uttaler seg om studentøkonomi sier gjerne det samme: De 19 570 kronene du får utbetalt i starten av semesteret må du ruge på og ikke kaste bort på fest og fine ting. De skal porsjoneres utover hele semesteret – da skal du visstnok klare deg greit. Forbrukerøkonomen har derimot skjønt at denne utbetalingen er større for en grunn.
– Når man får den første utbetalingen i august, bør man først konsentrere seg om utgiftene forbundet med studiestart; som semesteravgift, bøker og skolemateriell. Hvis man har noen penger igjen etter dette, er det heller en bonus som man kan fordele utover semesteret, eller sette av til juni og juli hvor man ikke får studiestøtte fra Lånekassen.
Med kun 7 338,75 kroner å leve for i måneden resten av semesteret, skal det godt gjøres å klare seg uten andre inntekter for å holde balansen i studentbudsjettet.
– Det er et tøft budsjett studenter må forholde seg til i dag, hvis man skal leve på studiestøtten alene. Det er egentlig ikke realistisk siden det koster så mye å bo, sier hun og blar i papirer på leting etter den bekreftende statistikken.
– Ifølge en undersøkelse IPSOS MMI har gjennomført for DNB, bruker studenter i gjennomsnitt 6000 kroner i måneden bare på boligutgifter. Faktisk er det kun seks prosent som klarer seg på studielånet alene. 73 prosent jobber ved siden av studiene, 24 prosent får økonomisk støtte hjemmefra og 37 prosent tærer av oppsparte midler, sier hun.
LES OGSÅ: Alt om studiefinansiering i inn- og utland
Den uunngåelige deltidsjobben
Det er altså ikke et spørsmål om du bør skaffe deg en supplerende inntekt – det er heller et spørsmål om hvor mye.
– I Luksusfellen bruker jeg noe som heter SIFO-satser. Det er et budsjett som man kan gå ut fra at folk klarer å overleve på. Ut fra dette budsjettet bør en student egentlig ha 7 490 kroner bare i leveutgifter. Når boligutgifter kommer oppå dette igjen, da har du et minus som må dekkes inn ved å jobbe. Du kan selvfølgelig stramme inn på dette budsjettet ut fra individuelle behov, selv spiste jeg mye tomatsuppe som student.
Samtidig presiserer hun at en eventuell ekstrainntekt kommer med visse begrensninger. I 2014 har Lånekassen nemlig en inntektsgrense på 157 265 kroner.
– Hvis man overskrider dette beløpet, vil man få redusert stipend. Så hvis man er flink til å jobbe og spare, så blir man trukket i den andre enden. Man blir på en måte straffet for å være flink, og det kan man si er rimelig urettferdig.
|
UTGIFTER:
|
|
| Leie av bolig |
4000
|
| Mat, drikke, dagligvarer og husholdningsartikler | 3180 |
| Klær og sko | 660 |
| Personlig pleie | 520 |
| Lek og fritid | 950 |
| Månedskort kollektivtrafikk | 390 |
| Møbler | 320 |
| Telefon, mediebruk og fritidsartikler | 1470 |
| Sum utgifter | 11490 |
| INNTEKTER: | |
| Studiestøtte per måned | 7338,75 |
| Annen inntekt | 4151,25 |
| Sum inntekter: | 11490 |
| UNDERSKUDD/OVERSKUDD | 0 |
*Leiepris er et overslag basert på gjennomsnittspris for studentboliger og private boliger. Månedskort kollektivtrafikk viser studentpris for Oslo. De øvrige satsene er basert på SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter.
