Er studenter egentlig så fattige som de tror, eller koker det hele ned til dårlig planlegging?
– Iblant hører jeg om studenter som ikke kan bli med ut, eller faddere som ikke har råd til å være med på ting, sier biologistudent Beate Henvall ved Universitetet i Oslo.
Tjuefireåringen kjenner mange som til tider sliter med å få endene til å møtes. Selv har hun også opplevd å ha en særdeles slank lommebok. De siste årene har hun hatt deltidsjobb ved Oslo Lufthavn og en kjæreste som eide leilighet hun får bo i. Men det har ikke alltid vært slik. Den første tiden som student levde hun på kun stipend og studielån. Med hybel til 3900 kroner i måneden, gjensto kun 2000 kroner når faste utgifter var betalt.
Det var ingen luksustilværelse for studenten, men med kreative valg fikk hun likevel hjulene til å gå rundt.
– Iblant dro jeg på middagsbesøk til bestemødrene mine som bodde i byen. De synes det var koselig med besøk, og der jeg fikk mat. Det var veldig hyggelig å være hos dem også da, understreker Henvall.
Urealistiske perspektiv
Det var heller ikke uproblematisk å finne et bosted som var rimelig nok. Mange studenter som flytter til storbyen er opptatt av at boligen skal ligge sentralt, og helst i nærheten av studiestedet. Henvall mener at dagens studenter ikke nødvendigvis er kravstore, men at mange kanskje har et litt urealistisk perspektiv på hvilke muligheter som finnes.
– Vi var tre stykker som skulle bo i kollektiv sammen. To av oss kunne tenke oss å bo utenfor byen. Den siste hadde bodd ganske sentralt i ett år allerede, og hadde vel vendt seg til det. Siden han måtte ha gangavstand til sentrum, fant vi jo ikke noe til den prisen vi hadde råd til, sier hun.
Selv om hun kjenner flere som i perioder lever litt på nudler mens de venter på studielånet, er det få av hennes medstudenter som har konstant dårlig råd.
Informasjonsdirektør i Lånekassen, Astrid Bugge Mjærum, mener fornemmelsen av å ha dårlig råd nok varierer fra student til student, men også etter hvem man sammenlikner seg med.
– Formålet med studielånet har aldri vært å gi studenter veldig god råd, men å sørge for at alle i Norge som ønsker det skal få mulighet til å kunne ta høyere utdanning, forklarer Mjærum.Og selv om Lånekassen ikke nødvendigvis kan gi heltidsstudenten en luksuriøs studietid, har de mange støtteordninger som hjelper et godt stykke på vei.
– Vi har alt fra studiestipend og -lån, reisestipend, foreldrestipend, sykestipend og liknende. I tillegg finnes det en rekke støtteordninger når tilbakebetalingen starter etter endte studier, blant annet sletting av renter dersom man eksempelvis blir arbeidsledig, forteller Mjærum.
✔ Skaff deg deltidsjobb
✔ Finn et bosted som passer din økonomi.
✔Søk om legater
✔ Gå flere sammen om å lage middag,. Husk at man trenger ikke alt av tilbehør hver gang. Istedet kan man skeie litt mer ut innimellom
✔ På skolen kan man ha med egen mat, istedet for å legge igjen penger i den dyre kantina.
✔ Handle på salg, og ønsk deg nyttige ting til bursdagen. Et annet alternativ er å ønske seg gavekort på kjøpesenter, der de både kan brukes i klesbutikker, men også matbutikker
Planlegg og prioriter
Foran et alter bestående av to store dataskjermer, masse papirer og sirlig ordnede Post-it lapper, sitter Asbjørn Aursjø (35). Han er for tiden førstekonsulent ved Institutt for Kulturstudier og Orientalske Språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo, men husker godt tiden som student.
Han klarte seg uten studielån i fire år.
– Økonomien var litt dårligere enn nå, men ikke veldig mye. Jeg bodde stort sett hos foreldrene mine, og hadde selvfølgelig alltid deltidsjobb. Da gikk det fint opp. Jeg var heldig, og det fungerte helt fint å bo hjemme, sier Aursjø.
For å ha en studietid som går rundt økonomisk, legger Aursjø vekt på at en bør planlegge og prioritere. Blant annet vil man idag gjøre det vanskelig for seg selv ved å gjennomføre et studieløp uten bærbar pc.
– Det var nok alltids ting jeg ønsket å gjøre, eller kunne tenke meg å kjøpe. Men med litt planlegging og budsjettering var det sjelden et egentlig problem, sier Aursjø.
Han tilføyer at han også var flittig bruker av studentsamskipnadens tilbud, laget mat selv, og gjerne la studentpilsen til steder som ikke var så dyre.
– Jeg ble med i en studentforening med egen pub. Når det for eksempel var internfest om tre uker og studielånet kom om to, pleide jeg å tilpasse meg litt til dette. Likevel hindret økonomien meg sjelden i å være med på ting, nettopp fordi jeg planla godt, understreker han.
Aursjø har også forståelse for at ikke alle studenter har like god forutsetning for å jobbe ved siden av studiene.
– Å få en jobb med en deltidsprosent som gjør at du kan kombinere den med studier, forutsetter at du har flaks eller kjenner noen. Man kan ikke forvente at alle skal ha det, og det å jobbe noen faste dager kan også gå på bekostning av studiene.
Endret studiehverdagen
Etter hvert valgte Henvall å tilpasse studiehverdagen til økonomien. Da en uforutsett parkeringsbot var nær ved å velve hele budsjettet ble hun inspirert til å ta aktivt grep for å få råd til levestandarden hun ønsket som student.
Løsningen ble å korte noe ned på studieprogresjonen, og heller kombinere deltidsstudier med deltidsjobbing.
– Selv trives jeg godt som student. Og siden deltidsjobben iblant gikk utover faglige prestasjoner, valgte jeg å gå ned til deltidsstudier, fordi jeg hadde lyst til å jobbe litt ved siden av. Men folk er jo forskjellige. Søsteren min er jo kjempeflink, hun kombinerer fulltidsstudium og jobb, legger Henvall til.
– Alt handler om hva man gjør det til, om man har flaks og finner et greit bosted, og om man er heldig og finner seg jobb eller sommerjobb. I stor grad må man må være litt aktiv selv for å få tak i det man trenger, avslutter biologistudenten.
