(StudentTorget.no):

I januar i fjor kom det nye regler for hvordan man skal tjene opp pensjon. Undersøkelser fra NAV viser at kun ni prosent av de mellom 30 og 40 har god forståelse av hva endringene gikk ut på.

- Endringene er mange og informasjonsbehovet er stort. En av hovedutfordringene for mange er at man ikke helt vet hva man skal spørre eller hvor man skal spørre om hva, forklarer jurist Alexandre Plahte.

Plahte jobber som konsulent i konsulentselskapet Steenberg og Plahte. Hun forteller at pensjon er mye mer enn bare alderspensjon. Det er viktig å også tenke på uførepensjon og etterlattepensjon.

- De fleste av reglene for ny alderspensjon fra folketrygden trådte i kraft i år, mens det enda ikke er avklart hvordan ny regler for uførepensjon og etterlattepensjon fra folketrygden vil bli. Endringer i reglene for folketrygden krever endringer i pensjonsordningene gjennom arbeidsgiver. Så ja, mye er vedtatt, men mye gjenstår fortsatt, sier hun.

 

 

Store endringer

 

Plahte trekker frem fire store endringer etter fjorårets pensjonsreform.

- Først av alt er det en ny regulering av løpende alderspensjon, forteller hun.

Plahte forklarer at løpende alderspensjon tidligere ble regulert med den generelle lønnsveksten (såkalt G-regulering). Nå derimot blir all løpende alderspensjon regulert med lønn og deretter fratrukket en fast faktor på 0,75 %. Alle som har løpende alderspensjon har følgelig fra og med i år fått en lavere regulering på løpende pensjon enn det som var tilfelle tidligere.

 

 

EKSPERT: Jurist Alexandra Plathe forteller hva pensjonsreformen betyr for studenter.

Den andre store endringen er innføring av  levealderjustering. Siden pensjonen fra folketrygden er livsvarig betyr innføring av levealdersjustering i utgangspunktet at vi selv må ta “regningen” når levealderen øker og pensjonen skal utbetales over en lengre periode (fordi den er livsvarig).

- Enten kan man kompensere med å jobbe noe lengre/utsette uttaket av pensjon eller man kan kompensere ved å øke pensjonsopptjeningen. Gjør man ikke dette vil man få lavere årlig pensjon enn forrige generasjon fordi pensjon skal utbetalt over en lengre periode enn forrige generasjon, sier Plahte.

De eldste generasjonene har fått en gradvis innføring av levealdersjusteringen. Unge mennesker må derimot belage seg på å jobbe vesentlig lengre enn foreldregenerasjonen dersom de skal ha samme årlige pensjon som før regelendringene kom.

Den tredje endringen i den nye pensjonsreformen er muligheten til å velge fleksibelt uttak av alderspensjonen.

- Det er da ikke lenger et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når man skal ta ut sin pensjon. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra fylte 62 år, eller man kan utsette uttaket til 75 år. Fleksibelt uttak er ment å være nøytralt i den forstand at tidlig uttak medfører lavere årlig pensjon fordi man velger å fordele pensjonen over flere år enn om man utsetter uttaket. Det er ikke riktig slik mange tror at tidliguttak alltid medfører lavere totalpensjon. Det kommer blant annet an på når man faller i fra. Det er heller ikke slik at pensjonen reduseres eller bortfaller dersom man overlever statistikken slik mange tror. Pensjonen fra folketrygden er som sagt alltid livsvarig.

Den siste endringen er at det nå er utarbeidet et nytt opptjeningssystem for alderspensjon.

- Dette er et system alle som er født i 1963 eller senere fullt ut omfattes av. De som er født mellom 1963 og 1953 får litt fra gammelt og litt fra nytt system, mens de som er født i 1953 eller tidligere får all sin pensjon beregnet etter gammel opptjeningsmodell, forklarer Plahte.

Den nye opptjeningsmodellen går fra besteårsregel i gammelt system til alleårsregel i det nye systemet. I motsetning til gammelt system vil alle år i arbeidslivet legges til grunn når pensjonen skal beregnes. Maksimalt pensjonsgrunnlag er 7.1 G (p.t. kr. 562.433) og pensjonsopptjeningen er 18.1 %.

- Det betyr at man av all pensjonsgivende inntekt man har så opparbeider man seg en pensjonsbeholdning tilvarende 18.1 %.  Med maksimalt pensjonsgrunnlag lik kr. 562.433,- får man kr. 101.800 godskrevet det som heter sin “pensjonsbeholdning”. Alle år teller og den dagen man tar ut sin pensjon omregnes denne til en årlig ytelse basert på antatt levealder for sin generasjon., sier hun.

 

 

Ikke dropp utdannelsen

 

Selv om det kan høres ut som om det pensjonsmessig koster mye å ta et ekstra år med studier eller et friår, er det viktig å huske på at pensjonsbeholdningen tross alt skal deles på en livsvarig pensjon.

- Årlig pensjon blir lavere, men det er neppe det som avgjør om man kan unne seg et friår eller ei. I tillegg er det viktig å huske på at utdanning også er en form for investering i en interessant jobb og forhåpentligvis en god inntekt, sier Plahte.

Det er også viktig å huske at alderspensjon normalt kommer fra tre kilder, ikke kun fra folketrygden. De tre kildene er folketrygden, arbeidsforhold og private ordninger.

- Det sier seg selv at endringer i folketrygden medfører behov for endringer i de to andre pilarene. Reglene for hvordan pensjonen gjennom arbeidsgiver skal tilpasses nytt regelverk er enda ikke ferdige, sier Plahte.

 

 

Forskjellen for deg som student

 

- Hva er hovedforskjellen for studenter og unge etter reformen?

- Den største hovedforskjellene for studenter og unge er at de må belage seg på å jobbe lenger enn hva som gjaldt med gamle regler. Dette skyldes primært innføringen av den såkalte levealdersjusteringen. Det har vært mye diskusjon rundt dette med at studenter ikke får pensjonsopptjening. Det fikk man riktignok heller ikke i gammelt system, men jobbet man litt ved siden av studiene fikk mange likevel full pensjonsmessig uttelling. Dette fordi det med gammelt opptjeningssystem holdt med 20 år med god inntekt, om man i de øvrige år hadde inntekt minst tilsvarende folketrygdens grunnbeløp (G som p.t. utgjør 79.216) kom man faktisk like godt ut som om man hadde jobbet fullt i alle år. Nå holder det ikke med 20 gode inntektsår, alle år teller og den pensjonsmessig effekten av å jobbe litt ved siden av studiet er vesentlig mindre enn for de som omfattes av gammel opptjeningsmodell, forklarer Plahte.

Hun forteller videre at det ofte blir det argumentert med at studier medfører at man senere får høyere lønn og dermed kan kompensere for pensjonstapet, men med maks opptjening tilsvarende inntekt på 7.1G vil mange si at dette argumentet ikke helt holder mål.

- Er det noe spesielt studenter bør tenker over når det kommer til pensjonssparing?

- Tenker man på pensjon kun som alderspensjon er det viktig å huske på at det finnes mange ulike måter å spare på. Mange i etableringsfasen sparer kanskje uten å være klar over det. Nedbetaling av boliglån er en form for sparing. For unge mennesker er det kanskje viktigste å tenkte på hva som skjer om det skulle “smelle” i morgen. Alderspensjon kan man planlegge i forhold til og da er det riktig at det for mange er langt frem i tid. Det kan man ikke når det gjelder uforutsette hendelser som uførhet og død. Mens sparing til alderspensjon ikke trenger å være et forsikringsprodukt, vil dekninger i forhold til uførhet og død normalt være et forsikringsprodukt, avslutter hun.