E r du en av dem som ønsker å studere «Down Under»? Her er en liten guide til ting å huske på om du skal studere i Australia – et land kjent for gjestfrihet, eksotisk klima og skoler med godt renomme.

 

Valg av studie og studiested

Australske universiteter holder generelt et svært høyt faglig nivå. Det eksotiske klimaet og de lange skoleferiene gir studenter muligheten til å tilby alt hva landet har å by på.

Det er veldig individuelt hva som avgjør den enkeltes studievalg, og i et land som tilbyr det meste av utdanning og studier kan det være vanskelig å velge.

President i ANSA, Henriette Thommessen mener det er svært forskjellig fra student til student hvor mye studielandet og studiet betyr, veid opp imot hverandre. Hun har likevel noen generelle råd til hva en bør tenke igjennom når en tar valg av studie:

Man bør undersøke om studiet er godkjent i Norge og om man vil ha rett til stipend og lån fra Lånekassen. Ellers er det viktig å tenke gjennom egne ønsker, og finne et studium og et lærested som passer for en selv.

Det er også lurt å finne ut litt om lærestedet før man søker. For eksempel, betyr det mest for deg at de har et godt studiemiljø, at det er mange internasjonale studenter, eller om universitetet har forskningsbasert undervisning?


  

Hvor skal du bo?

Mange australske universiteter tilbyr studentene sine å bo på skolens campus. Thommessen sier at dette ikke er like populært blant norske studenter:

Når en bor på campus bor en ofte på skolen, og en betaler leie som inkluderer tre måltider om dagen. Nordmenn kan fort synes dette gir lite frihet i hverdagen.

 

 

Hva anbefaler ANSA studenter å tenke igjennom når de velger hvordan de ønsker å bo?

Som student er det alltid praktisk å bo et sted i nærheten av campus, men de sentrumsnære områdene bør også være aktuelle siden kollektivtransporten er veldig god der.

Det er viktig at du velger et sted der du vil trives, sier hun.

 

Enkelt å skaffe bolig

Det trenger ikke by på store utfordringer å skaffe seg bopel i Australia.

Å skaffe seg leilighet eller hus er relativt enkelt, man kan bare gå innom en real estate agent. I Surfers Paradise ligger de på hvert gatehjørne, her har de lister med hva som er tilgjengelig for utleie i området.

Når du skal søke om bolig er det noen agenter som ønsker referanser og/eller bevis for at du kan betale for deg. Om du legger fram dette er det større sjanse for at du får bo der du ønsker, men dette er ikke noe agenten alltid spør om, sier hun og fortsetter:

Noen agenter kan be om å få et depositum når man søker. Det er da viktig at en får skriftlig dokumentasjon eller kvittering på at man har betalt depositum.

Dette skal du få tilbake om søknaden blir avvist, om man velger å trekke søknaden sin før eiendomsagenten har svart eller når leieforholdet er ferdig.

 

 

Thommessen ber studenter være spesielt obs på én ting når de søker bosted:

Husk at du bør kun søke på et sted om gangen. Når du fyller ut et «tenancy application form», og det blir akseptert, så må man ifølge loven begynne å betale leie. Det er veldig vanskelig å avslutte en kontrakt før tiden så lenge det ikke foreligger feil ved leiligheten.

Du står fritt til å se på så mange leiligheter som du ønsker, men vær som sagt forsiktig med å levere flere søknader, fortsetter hun.

Når du har fått leiligheten må du gå igjennom den svært nøye for å sjekke eventuelle feil eller mangler. Deretter må du rapportere dette.

Når søknaden er akseptert vil eiendomsagenten gi deg en «Entry Condition Report». Den som skal leie må gå igjennom leiligheten. Vær nøye med å skrive ned alle feil og mangler. Her er det viktig å være nøye:

Er det støv eller et lite merke i en vegg et sted så skriv det ned. Husk å sjekke under tepper og møbler. En skal også skrive ned hva som er i rommet om en leier møblert.

Rapporten skal leveres innen tre dager fra den er mottatt. Hvis det er en feil eller mangel du ikke har skrevet ned kan du ende opp med å måtte betale for denne når du flytter.


 

Hvordan få gyldig innpass til Australia?

Utover gyldig pass, må du også søke studentvisum for å kunne studerer i Australia. Thommessen gir en oversiktlig punkt for punkt liste over hvordan du skaffer deg studentvisum:

Det enkleste og definitivt raskeste er å søke visum på internett. For å kunne gjøre det må du ha mottatt opptaksbevis fra lærerstedet.

Behandlingstiden for en internettsøknad er mellom fem og ti arbeidsdager, og koster cirka 550 australske dollar. Du kan ta med deg familien din (ektefelle/registrert partner og barn) til Australia på studentvisum.

Med studentvisum kan du også søke om arbeidstillatelse, og du har lov til å jobbe 20 timer i uka i løpet av semesteret og ubegrenset i ferier og helligdager, men du må overholde Lånekassens regler for årlig inntjening.

 

 

Thommessen legger til at du kan søke om visum så snart du har opptaksbevis, og har takket ja til plassen.

Det er ulike typer visum. Som student søker du Higher Education Sector: Temporary Visa (Subclass 573) – Assessment Level 1, sier hun.

ANSA kan ikke hjelpe med visumspørsmål, dette er noe studenten må ta kontakt med den australske ambassaden om.


 

Helse

Når en får støtte fra Lånekassen er man automatisk medlem av Folketrygden. Man har da de samme rettighetene uavhengig av om man er student i Norge eller i utlandet.

Utenlandsstudenter bør likevel være obs på at det kan være nødvendig å ta enkelte vaksiner/helsesjekker før en drar:

Helsedirektoratet gir informasjon om hvilke vaksiner man trenger dersom man reiser til ulike land.

Du må gjennomgå en helseundersøkelse dersom du skal studere fag innen helsesektoren, oppholde deg i et farmasøytisk laboratorium, sykehus, behandlingshjem eller passe barn i løpet av studiene, sier ANSA-presidenten.

Hun påpeker at dette er en undersøkelse du ikke kan få hos en hvilken som helst lege:

Helseundersøkelsen kan du ta hos autoriserte radiografer i Norge.

Har du de siste fem årene bodd eller oppholdt deg mer enn tre måneder i et «risikoland», er det mulig du må gjennom en grundig legesjekk før avreise.

Det er bare noen leger i Norge (såkalte panel doctors) som er autorisert til å foreta denne helseundersøkelsen. Går du til en annen lege vil ikke undersøkelsen bli godkjent av immigrasjonsmyndighetene.


 

Fakta
  • Australia har over 40 læresteder for høyere utdanning.
  • Skoleåret er hovedsaklig oppdelt i to semestre, noen har trisemesterordning.
  • Semester 1 starter fra februar/mars og varer til juni/juli
  • Semester 2 starter fra juli til november (sommerferie fra november til februar/mars).
  • Du bør søke om studieplass i Australia 4-6 måneder før studiestart.
  • De mest populære studiebyene for norske studenter er: Sydney, Brisbane og Surfers paradise.

 

Hvordan er helsesystemet i Australia?

Australia har et svært godt helsesystem, og universitetene har ofte helsetjenester som de tilbyr studenter.

Norske studenter har gjennom medlemskapet i folketrygden rett til å få refundert utgifter til privat helsetjeneste i Australia, så mange studenter benytter seg av dette.

 

Økonomi: Støtte til utdanning

På Lånekassen nettsider kan du se hvor mye lån og stipend du kan få til å studere. Støtten til utdanning er delt inn i basisstøtte, skolepenger og reisetilskudd. Beløpet varierer ut fra typen utdanning du tar, hvilket land og skole du velger, og hvilket nivå du er på.

Det kan være lurt å sjekke Lånekassens tilleggsliste, som blant annet inkluderer fire australske universiteter (Australian National University, University of Melbourne, University of New South Wales og University of Sydney).

Skoler på denne listen har et større beløp skolepenger enn andre skolepenger, men ettersom de er på denne listen har du mulighet for ekstra økonomisk støtte fra Lånekassen.

En mulighet til å skaffe seg mer støtte er ved å prøve å få stipender eller legater. Mer informasjon om støtteordninger finner du på Stipendportalen.no.


 

Å leve i Australia

Du skal ikke bare studere, men også leve i landet hvor du velger å studere. Å leve i Australia er generelt sett billigere i Australia enn i Norge, men beliggenheten spiller en vesentlig rolle for hvordan prisnivået er.

Mat og drikke er stort sett billigere i Australia enn i Norge, men merk at pris på kjøtt samt frukt og grønt fort svinger. For et par år siden var det tørketid og dette førte til dårlige avlinger for bøndene som igjen avspeilte høyere priser i butikkene.

Å spise på restaurant i Australia er også billigere enn i Norge, men alt er jo selvfølgelig avhengig av hva og hvor man spiser, sier Thommessen.

Hun bruker storbyen Brisbane som eksempel på prisnivået i landet:

I Brisbane bør man kunne få seg et godt middagsmåltid for 15-30 dollar (uten drikke), men det finnes også mange billigere alternativer. Puber lokker ofte med måltider til 10 dollar hvor man må kjøpe noe å drikke for å få maten billig.

De australske myndighetene har en egen webside for internasjonale studenter som ønsker å studere i landet. Her finner du blant annet råd og indikasjoner på hvor mye en student bør ha tilgjengelig av økonomiske ressurser.

Her finner du også informasjon om regler for å jobbe ved siden av studiene, samt oversikter over regler, lover med mer.