Marte Arnesen studerer sang ved Conservatorio di Musica i den lille italenske byen Fermo.
På Konservatoriet studerer rundt 1800 elever rundt 100 forskjellige fag innenfor musikk og sang.
Her fullfører Marte nå en mastergrad i sang, og følger drømmen hun alltid har hatt om å drive med musikk.
Navn: Marte Arnesen
Alder: 24
Studieretning: Sang
Universitet: Conservatorio di musica G. B. Pergolesi
Studiested: Fermo i Italia
Jeg har alltid ønsket å drive med sang og musikk. Da jeg var yngre ville jeg jobbe med musikaler, men etter at jeg begynte på videregående føltes klassisk musikk mer og mer riktig, forteller Marte.
Marte søkte først på et lignende musikkstudium hun nå går i Italia i Norge, men kom dessverre ikke inn.
Men da ble jeg kontaktet av en bekjent som sa jeg burde søke i Italia, for søknadsfristene ikke hadde gått ut der enda. Jeg hev meg rundt, og kom inn på den skolen jeg gå på nå.
Hun forteller at det var mange byråkratiske steg som skulle gjennomføres før hun kunne begynne på Conservatorio di musica.
Jeg måtte blant annet ordne kopi av vitnemålene mine fra tidligere bachelor og videregående skole. Disse måtte oversettes til italiensk og legaliseres. Det betyr at jeg måtte kontakte tinghuset, fylkesmannen og den italienske ambassaden et tosifret antall ganger.
Da Marte hadde søkt seg inn på musikkonservatoriet i Fermo, holdt ikke det ikke bare med en skriflig søknad. Hun måtte i tillegg gjennomføre en opptaksprøve på høsten før hun fikk studieplass.
Opptaksprøven besto av en sangdel, en italienskprøve for utenlandske studenter, og en teoretisk del.
Teoridelen var veldig krevende. Mest fordi jeg kun fikk snakke italiensk og derfor var det mye som ikke ga helt mening. Jeg tror for eksempel at jeg sa noe om at komponisten Bach har født på 1900-tallet. Altså ikke at han ble født, men at han har født.
De aller fleste norske utenlandsstudenter klarer seg fint med å kunne snakke engelsk, og kan synes at det er krevende nok i tider.
Det holdt ikke for Marte, som kontinuerlig har måttet øve seg på det italienske språket.
Nivået mitt i italiensk var, og er fortsatt, ikke det beste. Derfor var det også veldig mye fram og tilbake for å skaffe dokumentasjonen Lånekassen trengte, for å gi meg støtte til studiene.
Marte forteller at hun fikk god språklig assistanse av sin italienske brevvenn.
Jeg hadde en app der man kan snakke med morsmålsbrukere av forskjellige språk. Jeg hjalp dem med norsk og engelsk, og de hjalp meg med italiensk.
Sang som hovedinstrument
Nå går Marte sitt femte år ved konservatoriet Conservatorio di musica. Skolen ligger i byen Fermo i Italia, nær den østlige kysten av landet.
Når vi ber henne beskrive utdanningsløpet sitt, innrømmer hun at det kan være litt forvirrende, men gir det et forsøk.
Jeg studerer Biennio di musica vocale da camera, altså en toårig utdannelse i vokal kammermusikk. Det tilsvarer en level 7 EQF, altså en norsk master.
Studieretningen til Marte kan oversettes til engelsk til noe som vocal chamber music, altså sang enten som solist eller i et ensemble.
Hun forklarer at skolen også har noe som kalles for master, men at dette er et fordypningsstudium og tilhører en gammel ordning fra skolen.
Om jeg har skjønt riktig, så gjør skolen om studieløpene. Fra studieåret 2021/2022 er biennio som jeg går, det høyeste nivået, om jeg har forstått det rett.
Martes hovedinstrument er sin egen stemme og alle de andre fagene hun tar er for å utvikle talentet innenfor sang.
Jeg har sang som hovedinstrument og har støttefag som samspill, hørelære, engelsk, italiensk med mer.
Som sagt, har Marte måttet lære seg italiensk for å kunne følge fagene på skolen, da dette er undervisningsspråket.
Dette betyr også at alle Martes eksamener holdes på italiensk.
Det har bydd på utfordringer ved mer enn én anledning, innrømmer Marte. Det er ganske få som snakker engelsk, både på skolen og i byen.
Marte forteller at hun alltid forsøker seg på italiensk når hun snakker med andre der, selv om de fleste på skolen forstår noe engelsk.
Men de er på samme nivå i engelsk som jeg er i italiensk, nivået jeg kaller «me Tarzan, you Jane». Her klarer du å forklare essensen av det du prøver å si, godt hjulpet av gestikulering.
Trives til tross for litt rot
I tillegg til språket, er det også andre ting som gjør livet som student i Fermo ganske annerledes enn livet i Norge.
Da det sluddet i februar, bestemte borgermesteren seg for å snøstenge hele byen for en helg.
Før hun dro av gårde til Italia, studerte Marte musikk ved en høyskole i Norge hvor administrasjonen ble styrt av musikere.
Derfor var vi ikke akkurat kjent for å ha stålkontroll på organiseringen, men her i Italia er det et nytt nivå.
Hun forteller at selv om Norge kanskje ikke er kjent for å ha de mest effektive skoleadministrasjonene, fremstår de som superplanleggere i forhold til den litt mer avslappede og spontane italienske stilen.
Du må selv introdusere deg for læreren, du får ikke nødvendigvis vite når eller hvor du har undervisning, og du får kanskje en zoomlink fem minutter før timen starter.
Hun forteller om et litt komisk og frustrerende eksempel, fra da hun skulle ta faget italiensk for utlendinger. Klassen besto av 25 elever fra Kina og så Marte selv.
Derfor gikk all kommunikasjon på en kinesisk app jeg ikke hadde tilgang til. Da måtte jeg få linker og annen info gjennom en venninne, sier hun.
Tidene for undervisningen er også annerledes, for Marte kan plutselig ha forelesning på en lørdag, da lørdag fungerer som virkedag i Italia.
I Norge har du stort sett undervisning i perioden klokken 08:00-17:00, men her har jeg hatt siste time klokken 18:30-20:30.
Hun legger til at andre ting hun har opplevd som forvirrende og litt frustrerende: ukjente karakterkrav, ikke-eksisterende og hvordan man skaffer seg gyldig dokumentasjon til den norske stat.
Et eksempel er at jeg først nå plutselig i midten av juni, fikk vite at skolen tilbyr å gi oss studentbevis. Det er det ingen som har fortalt meg. Derfor har jeg nå gått til anskaffelse av et internasjonalt studentbevis.
Til tross for en del vanskeligheter, har Marte taklet overgangen på en selvstendig måte og med et åpent sinn.
Hun forteller at, selv om skolen har litt å gå på når det kommer til organiseringsevne, er de fleste rundt henne hjelpsomme, direkte og til stede for at alt skal ordne seg.
Jeg trives godt på skolen, understreker hun. Her er lærerne veldig opptatt av at du skal stå på eksamen, så du får alltid mer veiledning om du trenger det.
Marte opplever italienerenes direkte oppførsel og åpenhet som en positiv kontrast til de sosiale normene i Norge, hvor høflighet og janteloven står sterkt.
Jeg ser på den påtatte høfligheten i Norge som en uting. Her sier folk det direkte til deg, om noe er ugreit.
Bare gå oppover
Som mange andre kreative studieretninger, er Martes dager som musiker aldri like.
Hun forteller at hun ofte liker å starte dagen med å jobbe litt med italiensk.
I ett år før jeg flyttet hit, hadde jeg privatundervisning i italiensk. Men jeg kjenner nå at det var litt lite. Derfor har jeg jobbet ganske intensivt med det på egenhånd.
Etter hun har øvd på italiensk, øver Marte på instrumentet sitt - altså sangstemmen.
Jeg øver tre økter på cirka 30-45 minutter effektiv sang, fordelt i løpet av dagen når jeg ikke har undervisning. I tillegg, oversetter jeg sangene og lytter til ulike innspillinger av andre tolkninger av sangen.
Når hun ikke synger eller lærer seg et nytt språk, utforsker Marte den lille byen Fermo som hun bor i.
Fermo er en veldig liten by, både når det kommer til innbyggertall og geografisk.
Marte forteller at man derfor raskt blir kjent med stedet.
Byens høyeste punkt er domkirken, og jeg bor like i nærheten av den. Derfor har jeg innsett at strategien: «om du går deg bort, bare gå oppover» fungerer utrolig fint. Om jeg følger den, kommer jeg meg alltid hjem før eller senere.
Ellers kan hun ta en kort busstur til stranden rett ut mot Adriaterhavet.
Som nevnt, er Martes forelesninger som oftest på ettermiddagen. Hun beskriver kvaliteten på undervisningen som god og fokusert.
I hørelære jobbet vi med ting som var pensum på videregående i Norge. Men det er ikke nødvendigvis negativt. Vi gikk mye mer i dybden, og jeg opplevde å ikke føle meg stokk dom.
Hun legger til at undervisningen ofte kun er for små grupper elever av gangen, noe hun syns er positivt og hjelper på læringen.
Musikktimene er ofte én til én, mens gruppeundervisningen kan ha grupper på under ti elever. Derfor føler du deg alltid sett og læreren kan justere nivået etter gruppen.
Hverdagsrasisme og studentmiljø
Når vi spør om studentmiljøet, får vi et blandet svar. Marte forteller at det er relativt lett å få seg venner, til tross for at pandemien har gjort det vanskelig.
Av alle studentene jeg omgås her er omtrent halvparten kinesere. Jeg er adoptert fra Korea, så de aller fleste jeg møter, tror jeg er fra Kina, sier hun. Derfor har jeg blitt veldig godt på setningen «Jeg er norsk, men jeg er adoptert fra Korea».
Men i tillegg til den positive åpenheten hun har beskerevet, har Marte dessverre også fått merke holdninger som er vanskelige å forholde seg til.
Rasisme er mer dagligdags her enn i Norge. Jeg har fått slengt «jævla kineser» etter meg ved mer enn én anledning. Mange blir også positivt overrasket over hvor god jeg er i engelsk og italiensk, fordi de forventer at jeg skal ha det samme nivået som kineserne.
Milan Conservatory er verdenskjent for sine dyktige elever og lærere. Det kan derfor tenkes at studiene preges av høy konkurranse og prestisjepress, men Marte avkrefter dette.
Jeg trodde det skulle være spissere albuer her enn i Norge. Det er meget mulig det er mindre konkurranse fordi jeg bor i en liten by midt i ingenmannsland.
Hun sier at hun ser for seg at det kanskje er mer relevant i større byer som Roma og Milano.
Til fremtidige studenter
Reisen til Italia har lært henne mye og hun deler mer enn gjerne av sin erfaring til fremtidige utenlandsstudenter.
På fritiden driver hun instagramkontoen Utdannelsesreisen, som fremtidige eller nåværende utenlandsstudenter kan følge for litt inspirerende input.
Her deler jeg tanker og følelser rundt det å være student i Italia, og om livet generelt.
Hun forteller blant annet at ANSA har vært en fantastisk hjelp for henne, i stunder med språkforvirring og papirarbeid.
Da jeg kom ned hit og skulle signere leiekontrakt, var det full forvirring rundt hva slags tillatelse jeg trengte som utlending. Derfor var det supert å ha noen i ryggen som kunne fortelle meg akkurat hva jeg trengte å gjøre, sier hun.
Dessuten møter Marte gjerne opp på ANSAS arrangementer, for å snakke morsmålet og møte likesinnede utenlandsstudenter fra Norge.
Reisen og opplevelsene i Italia, har til tider vært krevende, forvirrende og stressende. Men Marte har til gjengjeld lært seg å takle utfordringer på strak arm - en god egenskap hun tar med seg videre.
Jeg har lært meg å takle at det er beint umulig å planlegge noe som helst. Jeg må stole på at alt ordner seg.
Marte er ærlig i sin anbefaling av Italia som studieland.
Etter sine egne opplevelser i Fermo, forteller hun at ikke alt har vært utelukkende positivt, og at det er viktig at andre studenter også er forberedt på det.
Hvis du er en person som takler at ting kanskje funker, vil jeg likevel absolutt anbefale studier i Italia. Du får utrolig mye igjen for å holde litt ut, sier hun.
Hun tipser fremtidige studenter som ønsker seg til Italia om å ta en prat med ANSA, hvor Marte selv jobber som landsleder. De kan fortelle deg om hvilke muligheter som finnes og hva som vil passe for det som student.
Italia er et stort land med mange muligheter - enten om du vil studere medisin, ledelse, design eller musikk. Jeg for min del studerer jo på et veldig usentralt sted. I større byer er det et helt annet tempo, busser som mer eller mindre går når de skal og studier på engelsk.
Om man er en eventyrlysten person, som ønsker å sette seg inn i noe annerledes til tross for vanskeligheter og utfordringer, kan Italia kanskje være en god match.
Marte legger ikke skjul på at landet har mye fantastisk å by på.
Italiensk kultur, og ikke minst italiensk mat, er utrolig bra. Varmen er også veldig behagelig. Menneskene er åpne og hjelpsomme, sier hun.
I tillegg, tilegner man seg en internasjonal kompetanse som Marte tror er mye verdt i seg selv.
Det å bli kjent med et nytt land, og det internasjonale nivået ved å bo der er uvurderlig - både som musiker og som menneske.
