(StudentTorget.no):
 
Halvparten av Nederland ligger lavere enn havoverflaten, på landområder som er skapt ved å demme opp Atlanterhavet med diker.
 
At den halvparten av landet som ligger lavere enn havet er tettere befolket enn resten gjør det ikke mindre spesielt. Heldigvis har nederlendere teft for omstendelig organisering, og sammen med en fasinasjon for sykling fremfor bilkjøring, gjør det at kystbyene likevel ikke virker overfylte av mennesker.
 

LES OGSÅ: Ti ting du må oppleve som student i Nederland

 
Studieinformasjon
 
Nederland er et populært studieland for nordmenn og med et godt utdanningstilbud, der 11 universiteter ligger på lista over de 200 beste i verden, er ikke det så rart. Spesielt populært er landet for fysioterapi-studenter. 
 
Det finnes 14 universiteter og 50 høyskoler i Nederland, og i tillegg en god del private læresteder for høyere utdanning. Flesteparten av de norske studentene befinner seg øst i landet, ved Saxion University of Applied Science.

 
Utdanningssystem
 
Nederlandske barn starter på skolen én måned etter at de har fylt fem år og er ferdige på barneskolen som trettenåringer. Etter dette velger de mellom en fireårig yrkesforberedende-, femåring allmenn-, eller en seksårig universitetsforberedende opplæring. 
 
Et vanlig skoleår i Nederland starter i september og slutter i midten av juni. Året er delt inn i to semestre som hvert avsluttes med eksamener. 
 
En WO (wetenschappelijk onderwijs), er det som tilsvarer en bachelorgrad i Norge. Den går over tre år og tilsvarer 180 studiepoeng.
 

 
Søknadsprosesser og frister 
 
Du søker via studielink. Hvilken informasjon studiestedet vil ha av deg varierer. Derfor bør du kontakte studiestedene i tillegg, og informere om at du kommer til å sende inn en søknad så de kan fortelle deg hva det er viktig at du får med. 
 
 FAKTA OM NEDERLAND:
Hovedstad: Amsterdam
 
Befolkning: 16 millioner
 
Størrelse: 41 256 km²
 
Offisielt språk: Nederlandsk
 
Styresett: Konstitusjonelt monarki
 
Myntenhet: Euro, delt i 100 cent
 
(Kilde: www.snl.no)
Det er et litt komplisert opptakssystem i Nederland. Det er forskjell på åpne og lukkede studier. De lukkede har et begrenset antall studieplasser og hvem som kommer inn bestemmes ved hjelp av et lotteri. Du kan kun søke på ett slikt studie hvert år, mens du kan søke på fire studier til sammen. 
 
De åpne studiene kommer du inn på om du innfrir kravene som er satt. Hvilke studier som er lukkede og
 
hvor mange plasser det er på de forskjellige kan du se på www.duo.nl. Det er også her du melder deg opp for å bli med på lotteriet. For å gjøre det må du ha en bekreftelse fra det aktuelle lærestedet om at du innfrir kravene for opptak på studiet. Du må dermed sørge for at søknaden din hos universitetet er vurdert før lotteriet har søknadsfrist, 15. mai. Studiestedet kan bruke rundt seks uker på å behandle søknaden din, og noen steder har de satt fristen til 1. januar om du søker på et lukket studie. 
 
På de åpne studiene er søknadsfristen normalt 1. august, mens private studiesteder setter fristene sine selv,så du må sjekke opp dette med det enkelte lærestedet. 
 
Flere studiesteder har også reservert et visst antall plasser til studenter som sender søknad direkte til studiestedet før den 15. januar.  
 

 
Studiekostnader og finansiering
 
Skal du studere i Nederland må du betale skolepenger. De ligger på rundt 16 000 norske kroner i året. Skal du studere ved et privat lærested vil det koste litt mer. 
 
Du kan få opptil 120 433 kroner i støtte til skolepenger av lånekassen, samt 97 850 kroner i basisstøtte om du studerer ved et godkjent lærested i Nederland. Sjekk om lærestedet ditt er godkjent her. Om skolepengene ikke overstiger 61 590 kroner, som er grensa for når Lånekassen slutter å gi deler av skolepengelånet som stipend på bachelornivå, vil du kunne få 50 prosent av skolepengelånet i stipend. Etter denne grensen gis resten av støtten kun som lån. Til utdanning på masternivå og delstudier gis 70 prosent av skolepengestøtten opp til 61 590 som stipend.
 
I tillegg til dette kan du få et reisestipend som skal dekke to turer hjem i året.  

 
Opptakskrav
 
Du trenger generell studiekompetanse for å komme inn på et studie i Nederland. På noen studier må du også ha tatt spesifikke fag for å komme inn. Om du ikke har det, eller ikke kan språket, kan det være du kommer inn på et betinget opptak. Det betyr at du er sikret plass på studiet året etter om du har tatt opp det manglende faget i Nederland eller bestått språktesten til da. 
 
 

Karaktersystem

 
I Nederland brukes det et karaktersystem som går fra én til ti, der fire står for unsatisfactory og ti for oustanding. De høyeste karakterene og alt under fire er nok ikke så ofte brukt. 

 
 
Godkjenning av studiet  
 
Når du skal bevege deg ut av landet for å studere er det er viktig å huske at godkjenning på søknaden din om støtte fra Lånekassen ikke nødvendigvis betyr annet enn nettopp at du får studiestøtte. Derfor er det viktig også å passe på at du vil få utdanningen godkjent i Norge etter å ha studert i utlandet. Heldigvis går dette stort sett bra, men spesielt innen helsefag har det vist seg å kunne bli vanskelig å få autorisasjon i Norge etter endt studie i utlandet. Ta derfor kontakt med NOKUT og få bekreftet at utdanningen du har tenkt til å ta er godkjent, enten det er helse eller et annet fagområde du skal studere innenfor. Skal du studere helsefag bør du også ta kontakt med Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som er de som bestemmer om du får jobbe innen yrket du har valgt når du er ferdig utdannet og tilbake i Norge. 
 

LES OGSÅ: Medisin- eller helsestudier i utlandet? Dette må du vite før du søker

 
Språk
 
 Nyttige linker:
Finne studier i Nederland: Studievalg.no
 
Portal for å søke studier: Studielink
 
Oversikt over åpne og lukkede studier og påmelding til lotteri for lukkede studier: www.duo.nl
 
Påmelding til språktester:
 
Andre nyttige linker: 
Skal du studere i Nederland må du sannsynligvis ta en språktest. Læresteder der du studerer på engelsk krever som regel at du har tatt en TOEFL- eller en IELTS-test. Ved noen læresteder holder det at du har en firer i engelsk på vitnemålet ditt. 
 
Skal du studere på engelsk er det vanligste å ta en TOELF- eller en IELTS-test. TOELF-testen kan tas i Moss og koster 1500 kroner. IELTS-testen koster 2395 kroner og kan tas i Oslo, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Begge testene kan tas opptil to år før du starter studiene. Påmelding til TOELF-testen skjer her, og til IELTS-testen, her, men sjekk med studiestedet om du trenger å ta den først. Noen steder holder det om du har en firer i engelsk på vitnemålet.  
 
Du kan få støtte av lånekassen til enten et minimum fire ukers språkkurs du tar før semesterstart, eller til et tilretteleggingssemester.
 
Et tilretteleggingssemester vil si at du bor i Nederland i ett semester og tar et språkkurs ved et offentlig godkjent lærested. Kurset må da ha minst 15 undervisningstimer i uken og vare i minst tre måneder. Du må også opplyse i søknaden om hvor du planlegger å studere og hvilken grad du har tenkt til å ta etter tilretteleggingssemesteret.
 
Skal du studere på Nederlandsk krever de fleste universiteter at du har tatt en NT2-test. Testen kan tas i byene Amsterdam, Rotterdam, Rijswijk, Eindhoven, Utrecht og Zwolle og koster litt over 700 kroner. Meld deg opp til testen seks uker i forveien. Du kan lese mer om NT2-testen og påmelding til den her.
 
Skal du studere i Maastricht eller Leiden, har universitetene en egen språktest og du tar direkte kontakt med dem. 
 

LES OGSÅ: Stor Nederland-quiz

 
Prisnivå
 
Prisene i Nederland er ikke altfor langt unna de vi har i Norge, men selvsagt vil du ha en god del mer å rutte med der likevel. Spesielt er dagligvarer mye billigere, mens leieprisene er bortimot de samme som i Norge. 
 
Under ser du priseksempler på ti varer så du kan sammenligne med prisene i Norge. Dette er gjennomsnittspriser og kan variere i takt med endringer i valutakursen. Disse tallene er hentet november 2014.
 
 
Varekjøp Pris i Norge Pris i Nederland
1 kinobillett 110 kr. 87 kr.
1 liter melk 15 kr. 7,50 kr.
1 bussbillett 30 kr. 25 kr.
1 flaske vin (middels standard) 120 kr. 44 kr.
1 cappuccino 33 kr. 23,50 kr.
1 par Nike-sko 1067 kr. 815 kr
1 kg kylling 103 kr. 59 kr.
1 måltid fastfood 95 kr. 61,50 kr.
Husleie 1-roms leilighet pr. mnd. i sentrum 10270 kr. 9700 kr.
Treningssenter pr. mnd. 466 kr. 290 kr.
 
(Kilde: Numbeo.com)
 

 
Bolig
 
I flere av de nederlandske byene er det både dyrt og vanskelig å finne seg en plass å bo. Noen av universitetene garanterer studentbolig til alle internasjonale studenter, mens andre ikke lover annet enn at de skal være til hjelp.
 
Dersom du vil bo i en studentbolig, kan det lønne seg å søke tidlig. Noen steder er stor kamp om plassene. Prisene på en studenthybel ligger på rundt 2300-3500 i måneden. I Amsterdam er det litt dyrere og boligjakten kan være ennå vanskeligere. Det kan derfor være lurt å se etter et sted å bo utenfor selve byen. Med det gode kollektivtransporttilbudet de har, trenger ikke dette alternativet å være så ille. 

 
Kultur 
 
Nederlenderne har et utpreget internasjonalt perspektiv på tilværelsen. De har høy toleranse for andres meninger, og engasjerer seg generelt for at alle skal ha en god levestandard. For egen del er de svært opptatt av å opprettholde sin personlige frihet. Det nederlandske samfunnet er velorganisert, og nederlenderne generelt er stolte av språket og landets historie.
 
Fotball er den mest populære idretten or rivaliseringa mellom Ajax Amsterdam og Feynoord Rotterdam er en av de argeste i fotballverden. Det anbefales å være forsiktig på og i området rundt stadion når disse møtes.
 
Forskjellen hva gjelder utelivet er store. Går du ut i Amsterdam kan du ikke la være å merke narkotikakulturen. Amsterdam har alltid hatt rykte på seg for å være tolerant, så det er mange mennesker som har funnet seg et fristed her. Ingen som besøker Amsterdam kan unngå "Red-light District", der de halvnakne prostituerte byr seg frem i utstillingsvinduer. I Rotterdam er miljøet et annet, byen er mer en by for arbeidere og publivet er mer utpreget. Nederlenderne er et tolerant folk. De er trivelig og omgjengelig, også ute på byen. I mindre byer som i Utrecht og Eindhoven er bylivet mer preget av studentene.  
 
En annen faktor som bevarer roen i landet er folks aksept for nye sosiale trender. Å påstå at det er noe galt med den avslappede sosiale filosofien i landet er faktisk en av de tingene som virkelig kan få en nederlender til å fyre seg opp.