Mitt yrke - Statsmeteorolog 

Navn: Ola Bakke Aashamar

Alder: 29

Fra: Arendal

Yrkestittel: Statsmeteorolog

Arbeidsgiver: Meteorologisk Institutt

 

Er det én ting de aller fleste her til lands er opptatt av, så må det være været. Dersom samtalen stilner, kan man alltid falle tilbake på dette allsidige temaet. Ja, kanskje utgjør det selve grunnsteinen i såkalt «small talk». Været kan avgjøre om vi tar en tur på fjellet eller ikke, om vi drikker kakao eller iste, eller helt enkelt hvordan vi kler oss.

Ola Bakke Aashamar jobber på vær-varslingen i Nord-Norge som ligger i Tromsø. Han har den offisielle tittelen statsmeteorolog for meteorologisk institutt.

– Statsmeteorologer er ansatte i staten. Meteorolog i seg selv er ikke en beskyttet tittel. De som jobber for StormGeo, eller andre strøm- og energiselskaper, kan ikke kalle seg statsmeteorologer.

For å jobbe som meteorolog på instituttet krever de en mastergrad, fortrinnsvis som meteorolog eller oseanograf.

– I Norge tilbyr de meteorolog og oseanografi utdanninger i Bergen og Oslo. Det er der de fleste meteorologene på instituttet kommer fra, selv om det også er noen som har studert i utlandet.

 

 

Inspirasjonen bak yrkesvalget

– Jeg har alltid hatt en fascinasjon for naturen, og en nysgjerrighet for å prøve å forstå naturen gjennom vitenskap. Men det at jeg havnet på meteorologi var egentlig litt tilfeldig.

Å endre vei i utdanningsløpet er noe mange kan kjenne seg igjen i. Selv begynte Ola på en fysikklinje, men etter å ha tatt noen fag på Svalbard bestemte han seg for å ta steget over til meteorologi.

– På Svalbard ble jeg veldig sikker på at det var meteorologi jeg ville jobbe med, og da ble det det. Når du studerer meteorologi eller oseanografi kan man bli lektor (om man tar et ped. år), man kan drive med forskning og mye annet. Jeg føler meg veldig heldig som får jobbe som statsmeteorolog.

Som meteorolog finnes det mange muligheter innenfor ulike typer varsling, deriblant flyværvarsling eller snøskredvarsling.

 

 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

– Arbeidsdagene kan være ganske varierte, ettersom vi har ulike turnuser. Det er for eksempel flyværtjenesten sin oppgave å gi værvarsler til flyplasser og luftrommet i Norge. Denne tjenesten er døgnbemannet, så da blir det noen nattevakter iblant.

Det er mange ulike turnuser man kan gå som meteorolog på meteorologisk institutt, avhengig av de ulike brukergruppene som finnes. Ola forteller at flyværtjenesten og det de kaller kjernetjenesten er de mest sentrale turnusene.

– Så har man også litt mer obskure turnuser, slik som snøskred-varslinger. Det er en som jobber med dette fra desember til mai. I tillegg til det har vi også meteorologer i kommunikasjonsavdelingen.

Været forsvinner ikke selv om den typiske arbeidsdagen er over. Derfor er det alltid en meteorolog på jobb. Arbeidsdagene varierer etter hvilken type vakt man har; om det er dag, kveld eller natt.

– På en vanlig dagvakt sitter vi i varslingssentralen (enten det er i Oslo, Tromsø eller Bergen), eller de stedene hvor vi har store kontorer. Det finnes også litt andre stasjoner, for eksempel har vi en på Svalbard.

– Dagen forløper som regel slik at man kommer på jobb og får en brief om værsituasjonen. Det er mye rutinearbeid, mange varsler man må lage som skal ut, og man må jo selvfølgelig gjøre vurderinger ut fra hvilket vær man har. Det vil jeg si er en typisk vakt, men det varierer som sagt ut fra turnuser.

 

 

Er det vanskelig å få jobb som meteorolog?

Mye avhenger av staten når det kommer til både nåværende og fremtidige jobber innenfor meteorologi, samt hvilke arbeidsoppgaver det er etterspørsel etter.

– Det varierer litt. De siste årene har vi ansatt ganske mange grunnet nye regler fra EU og EØS. Et område hvor det finnes mange arbeidsplasser er flyplassværvarslene, som skal ha varsler for alle flyplasser i hele landet, døgnet rundt. De siste årene har det nok vært relativt enkelt å få jobb.

Ola forklarer at hvor lett det er å få jobb også vil avhenge av hvilken vei man velger etter utdanningen; om man fortsetter i akademia eller går ut i en mer praktisk jobb.

– Institusjonene (meteorologi og oseanografi) prøver vel ofte å vri det mot en forskerkarriere, mens jobben som statsmeteorolog er en god del mer praktisk enn det man lærer på studiet. Men vi får absolutt bruk for det vi har lært på studiet i de vanlige arbeidsdagene.

Merkelappen «vær-damen» eller «vær-mannen» har nok bidratt til noe forvirring rundt hva som er (og hva som ikke er) meteorologens arbeidsoppgaver. I utgangspunktet er det også meteorologen som presenterer værmeldingen i de ulike mediekanalene.

– I TV2 gjør de det litt annerledes, og velger den vakre damen som ikke trenger å ha noen utdanningsbakgrunn. Men her på meteorologisk institutt er det statsmeteorologene som presenterer været på NRK.

– TV meteorolog er en egen turnus, og jeg tror vi har noe slikt som fem eller syv ulike av disse. De har alle solid erfaring. De som blir TV meteorologer er en kombinasjon av flinke formidlere, og folk med nok kompetanse til å kunne besvare de spørsmålene som stilles dem.

 

 

Hvordan får man jobben?

I mange bransjer hevdes det at en av de viktigste faktorene når man bestemmer seg for å satse på deres karrierevei, burde være det å ha en grunnleggende interesse for emnet. Meteorologi er intet unntak.

– Jeg tror du kommer langt hvis du har litt faglig interesse for det du holder på med, hvis du brenner for meteorologi.

– Når du er på vakt hjelper det også veldig at du er strukturert og kan jobbe effektivt. Man må gjøre vurderinger og ta beslutninger hele tiden, så det at man kan ta gode og selvstendige valg er viktig.

Ved siden av å brenne for faget, forteller Ola at man kommer lengre om man har en sunn dose selvtillit. Hvis selvtilliten er fraværende kan man fort bli usikker, som videre kan resultere i at arbeidet blir tyngre.

En anelse forlegenhet preger svaret til Ola når vi spør om hva det var som gjorde at nettopp han ble valgt til jobben som statsmeteorolog for meteorologisk institutt.

– Jeg vet ikke helt; de ansetter vel folk når de trenger det. Og det er jo selvfølgelig viktig å en relevant utdanning i bunnen. Man må klare seg godt på intervjuet, samtidig som at mye hviler på personlighet.

– Det som gjorde at jeg fikk jobben var vel mest det at de trengte folk, og at jeg kunne begynne arbeidsforholdet tidlig i forhold til mange andre.

 

 

Det beste, det verste – og det rareste

I jobben som meteorolog er de faglige utfordringene blant de mest krevende. Mange vurderinger skal gjøres i løpet av en arbeidsdag, og det gjelder å holde hodet klart i det man bestemmer seg for å sende ut et farevarsel eller ikke.

– Jeg vil også si at arbeidstidene til tider kan være noe ugunstige. Nattevakter er ofte utfordrende, spesielt med tanke på å finne en rytme. Når man har en til to nattevakter i måneden er det nok til at man kastes litt ut av døgnrytmen.

På den andre siden er det også de faglige utfordringene som gjør jobben som meteorolog ekstra spennende.

– Jeg synes det er dritkult at man kan få jobbe med det man synes er spennende. Jeg er mye ute i naturen på fritiden og står ofte på ski, hvor været påvirker forholdene i stor grad. Det er ganske kult å ha førstehåndskunnskap om disse tingene.

 

 

– Jeg må også si at vi har et veldig trivelig arbeidsmiljø på meteorologisk institutt. Og det er heller ikke alltid feil med turnus når det dukker opp noen fridager midt i uka.

Selv trives Ola best som varslingsmeteorolog, men dersom man ikke synes varslingsbiten er det aller morsomste har man også mulighet til å jobbe med ulike prosjekter.

Været er noe som påvirker oss alle, og mange setter sin lit til prognosene i værvarslingsplattformer som yr.no.

– Det er litt spesielt å se at mange klager på varslene fra yr.no, som for øvrig er automatisk genererte, og klager på meteorologene generelt. Jeg må si det er en snodig opplevelse å bli kjeftet ut av folk fordi værvarslet er feil på enkelte steder.    

– Det er jo selvfølgelig mange gode tilbakemeldinger også, men noen telefoner stikker seg ut som, ja, det litt rarere.


 

Har du noen tips til aspirerende meteorologer?

– Jeg vil vel kanskje bare si; ikke stress så veldig. Hvis muligheten kommer, er det bare å søke. Skulle det ikke være noen ledige stillinger går det alltids an å søke seg på andre varslingstjenester, for eksempel på Jan Mayen.

Om man har en interesse for fagfeltet er det verdt å satse på en karriere som meteorolog.

– Det blir alltids en ledig stilling. Dessuten er det å kunne opprettholde et faglig engasjement både viktig og sentralt i jobben som meteorolog.