Med 133 prosent i helligdagtillegg trenger ikke Ingrid (25) å ha en fast deltidsjobb ved siden av studiene. Tiden bruker hun til å få gode karakterer, reise og være med venner.

Påsken kom sent i år, og i mange deler av landet var det lite som minnet om den tradisjonelle høyfjellspåsken med lange skiturer og Kvikk Lunsj. Mange valgte derfor å bli i byen og nyte godværet, det viktigste var jo uansett å nyte at man hadde fri.

Men på et sykehjem på Sunnmøre var beredskapsbehovet fremdeles stort, og da de fast ansatte reiste bort, steppet vikarene inn. En av de var den 25 år gamle ernæringstudenten Ingrid, som de siste syv årene har reist fra studiestedet sitt i Bergen til hjemstedet på Sunnmøre. Her jobbet hun som pleieassistent på alle de såkalt «røde dagene; onsdag, skjærtorsdag, langfredag, lørdag (inneklemt dag), 1.påskedag og 2.påskedag.

 Helligdagtillegg for deltidsansatte

Pass på at du får betalt for overtid. Du skal ha minst 40% i tillegg til lønnen når du jobber overtid. Det vil si når du jobber lengre enn 9 timer om dagen og 40 timer i uka.

For arbeidstakere hvor helligdagene er vanlige arbeidsdager (arbeidstakere som jobber turnus og lignende), skal det i tillegg til vanlig lønn betales UB-tillegg (Landsoverenskomsten med bransjeavtaler) eller helge- og høytidstillegg (HUK-området).  For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler, skal arbeidstakere som må arbeide disse dagene ha et tillegg på minst 50%, jf. lov om 1. og 17. mai § 3, første ledd.

Overtidsarbeid på såkalt røde dager skal ifølge Landsoverenskomsten og enkelte andre overenskomster betales med 100 prosent overtid, eventuelt 133 1/3% (HUK-helse- og sosiale tjenester med videre spesialisthelsetjenesten og barnehager.)

Fellesforbundet, HSH, Arbeidstilsynet

 

Jobber julekvelden

Ingrid ønsker ikke å stå frem i artikkelen med fullt navn og arbeidskommune, da hun frykter  at kolleger og fremtidige arbeidsgivere skal se på dette som noe negativt. Siden Ingrid arbeidet samtlige helligdager fremfor å spille Yatzy på fjellet, tjente hun 18 200 kroner i påskeuken.

- Dersom man er litt lur, så arbeider man påskeuken og tar ferie uka før eller etter. Dette er noe man faktisk har mulighet til som student. Da jeg var hjemme i påsken jobbet jeg alle de røde dagene, pluss to vanlige arbeidsdager. For dette fikk jeg en bruttoutbetaling på 18 200, noe som må sies å være ganske bra for en ukes arbeid.

Dette er imidlertid ikke den eneste høytiden studenten har arbeidet når andre velger å ha fri.

- I jula reiser alle ferievikarene hjem og de ønsker selvsagt å jobbe på de mest lønnsomme dagene, men de færreste vil jobbe seinvakt på julaften. På sykehjemmet jeg jobber har de en ordning som gjør at de som er villige til å arbeide julekvelden også får vakter 1. og 2. juledag. Derfor har jeg de siste to årene jobbet juleaften for å kunne få de to andre dagene i tillegg.

Ingrid presiserer at for å få de «beste» vaktene forutsetter det en viss form for tillit; sier du alltid ja når andre sier nei, er sjansen større for at du vil bli spurt igjen. Det gjelder selvsagt også for de vanlig lønnete arbeidsdagene.

- Dersom jeg ikke hadde «ofret» julekvelden tidligere, ville jeg kanskje ikke fått de røde påskedagene. Men å feire jul sammen med beboerne på sykehjemmet er utrolig koselig. Og når man i tillegg får 360 kroner i timen for å spise julemiddag, gå rundt juletreet og hjelpe de eldre med å pakke opp gavene, så føler jeg at man har gjort en god deal.

LES OGSÅ: DINE RETTIGHETER SOM DELTIDSANSATT


Mindre tid – mer penger

Ingrids arbeidsstrategi har etterhvert blitt til å jobbe intensivt i ferien, og ha fri resten av året. Hun har forsøkt å ha en alminnelig deltidsjobb i Bergen, som var lavere lønnet og derfor krevde langt flere arbeidsdager, men sluttet etter kort tid for å gå tilbake til jobben på Sunnmøre. Ingrid merket nemlig at både beredskapsbehovet og lønningene var høyere i distriktet enn i storbyen; i Bergen fikk hun 120 kroner i timen, mot 152 på Sunnmøre, tiltross for at hun gjorde eksakt samme jobb.

- Hver gang jeg hadde arbeidshelg i Bergen, kræsjet det med noe annet, og det var nesten umulig å få byttet vakter. Dette var spesielt vanskelig i eksamensperioden. Nå kan man kanskje si at jeg ofrer fri på de røde dagene for å ha fri resten av året. Det gjør at jeg sparer inn en del arbeidsdager ved å få dobbel lønn, som jeg kan bruke til å konsentrere meg om studiene, reise og være med venner.

- Hvordan kom du frem til at dette var lønnsomt?

- Dette er enkel matte. Du trenger ikke være romforsker for å forstå at et tillegg på 133 prosent gir en god del mer valuta for timesarbeidet. I prinsippet bruker du mindre tid og tjener mye mer.

NORSKE HELLIGDAGER 2011 / 2012




Ikke likt for alle

Ingrids jobb på sykehjemmet har en lukrativ lønnsordning på røde dager, slik er det ikke alle steder.

- Ei venninne av meg har deltidsjobb innen TV, og da hun jobbet den rødeste dagen i påsken fikk hun ikke en krone i tillegg. Hvor mye man tjener avhenger av timelønn og hvilke type vakter du tar på deg. På sykehjemmet har jeg i utgangspunktet en god timelønn og gode vaktordninger på minimum seks timer per skift, sier Ingrid og avslutter med et tips til andre som har muligheten til å følge samme arbeidsstrategi.

- Jeg jobber i tillegg en del natt. Da er vaktene 9,5 timer lange. Er du smartere enn smartest går du for nattevakter på helligdagene!