(StudentTorget.no):

På en Frogner-kafé i Oslo kommer en elegant Mah-Rukh Ali hastende inn døren. Vi venter på henne lengst inne i lokalet og Mah-Rukh må gå forbi den lange kaffebaren for å komme bort til bordet vårt. Folk titter diskret opp fra kaffekoppene sine når hun passerer dem. Hun har definitivt et slående vesen.
 
Det var bare så vidt det dyktige nyhetsankeret fant et hull i kalenderen, slik at vi kunne gjennomføre intervjuet. Mah-Rukh har nemlig flere jern i ilden enn gjennomsnittet, hun er alenemor og pendler mellom Bergen og Oslo. Hvordan klarer hun å få tid til alt og samtidig fremstå så avslappet og samlet, undrer vi.
 
Mah-Rukh visste egentlig alltid at hun skulle bli journalist. Hun var ung da hun begynte å skrive, og gradvis vokste nyhetsinteressen hennes også. Faren hennes var journalist og snakket mye om jobb rundt middagsbordet. For Mah-Rukh som alltid hadde vært opptatt av formidling og å uttrykke seg, vekket farens journalisthistorier interessen hennes og inspirerte henne. Journalistyrket ble rett og slett etter hvert et naturlig valg for henne. 
 
– Når du vokser opp med en pappa som er journalist, så får du det litt inn hjemme, smiler hun.
 
Alt i oppveksten begynte Mah-Rukh å skrive om ting som engasjerte henne. Og mens andre 13-åringer leste TOPP og spilte GameBoy, var Mah-Rukh skribent for det antirasistiske magasinet Samora.
 
 

Uten filter

Studerte i Norge og utlandet

Mah-Rukh Ali har to bachelorgrader og en mastergrad fra henholdsvis Lahore, Volda og London.

– Hvordan klarte du å bli skribent så tidlig?
 
– Skriving var en hobby for meg. Jeg skrev om spørsmål som opptok meg og jeg var opptatt av og som handlet om meg. Jeg sendte mye av det jeg hadde skrevet inn til ulike avisredaksjoner. De fleste tekstene havnet nok bare i søppeldunken hos redaksjonen, men da jeg var 12-13 år fikk jeg fast spalte i Samora. 
 
Med foreldre fra Pakistan og dermed pakistansk bakgrunn, ble hun raskt bevisst på sin egen identitet og stilte seg selv mange spørsmål som ung.
 
– Jeg skrev mange avisartikler om identitet, spørsmål om identitet og rasisme. Det å ha en annen bakgrunn og retten til å være individ i et storsamfunn opptok meg veldig. Jeg ville finne min plass i det norske samfunnet.
 
Et forlag fattet raskt interesse for jentas tekster og tanker – en drøm for 14 år gamle Mah-Rukh. Slik fikk hun skrevet debattboken «Den sure virkeligheten» som Tiden Norsk forlag ga ut året hun fylte 15.
 
– Det er en bok som er veldig ærlig, slik ungdom er. Den har ingen filter og jeg skrev det jeg følte uten å ta hensyn til hva folk skulle mene, forteller hun smilende.
 
 

Æresbesøk

Når en bok av en 14 år gammel jente med pakistansk bakgrunn blir publisert, går det ikke upåaktet hen. Boken fikk mye oppmerksomhet, dessverre også av den negative formen. Ali-familiens hus på Vinderen i Oslo ble nedtagget med hakekors, men i stedet for å la seg munnbinde så familien hærverket som en mulighet til dialog.
 
Mah-Rukh Ali

Født: 1. januar 1982

Twitter: @mahrukhali

NRKs første nyhetsoppleser med minoritetsbakgrunn.

Det yngste nyhetsankeret i TV 2s historie.

Har blant annet skrevetet for Samora magasin, Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen.

Skrev i 1996 boken «Den sure virkeligheten» som handlet om å føle seg norsk, men bli behandlet annerledes.

– Det som skjedde da huset vårt ble nedtagget med hakekors, var at vi så det som en fin anledning til å invitere to ytterfløyer til å stå sammen mot rasisme. Det blir fint symbolsk, tenkte vi.
 
Kristin Halvorsen, Carl I. Hagen og en masse pressefolk møtte opp utenfor huset deres, men til manges overraskelse ville ikke Carl I. Hagen hjelpe til med å male over hakekorsene.
 
– Hvorfor ville han ikke det?
 
– Du får ringe og spørre ham, sier Mah-Rukh med et glimt i øyet.
 
– Tenkte du noen gang at du skulle bli politiker?
 
– Ja, i ungdomsårene tenkte jeg nok det. Jeg var engasjert, også politisk. Jeg fant likevel min plass i journalistikken da jeg ble voksen.
 
– Er det noen likheter mellom det å være journalist og politiker, synes du?
 
– Du må brenne for en sak, være brennende engasjert, og genuint opptatt av det du driver med. Men det er store ulikheter òg. Som politiker må du ha ubetinget lojalitet til partiet. Min lojalitet ligger bare hos leseren og seeren.
 

LES OGSÅ: Truls Svendsen: Ja-menneske og unnasluntrer

 

Fra Faisalabad til London

Mah-Rukh er født og oppvokst i Norge, men som liten dro hun og familien til Pakistan på ferie. Noen ganger dro de dit annet hvert år, av og til sjeldnere. Ikke ofte nok for Mah-Rukh. Minnene som sitter sterkest fra somrene som barn i Faisalabad er grillingen, heten og besteforeldrene. Det var gøy med bestemor og bestefar, og forventningene til de pakistanske sommerferiene var alltid skyhøye. I Pakistan var det fellesskap, 40 grader i skyggen og en storfamilie som i størrelse ikke kunne sammenlignes med slekten hennes i Norge.
 
Etter videregående ville Mah-Rukh oppleve Pakistan på egenhånd. Hun ønsket å komme inn på samfunnet på en annen måte enn det hun gjorde som turist. Som en jente med stor tro på utdannelse, startet Mah-Rukh på Punjab University i Lahore og tok en Bachelor of Arts. Da hun kom hjem bygget hun videre på grunnlaget for journalistkarrieren og utdannet seg ved journalistikklinjen i Volda.
 
 

– Man skal finne en jobb som gir en mening, å jobbe med noe man tror på.


Det er stor forskjell på Lahore og Volda, og å flytte til den lille kommunen på Sunnmøre var en stor endring i livet hennes. Men ferden stoppet ikke der. Etter bachelor nummer to dro hun videre til London for å ta en master i International Studies and Diplomacy, selv om dette betydde at hun måtte ta permisjon fra jobben i TV 2. Mah-Rukh har alltid hatt en jobb ved siden av studiene, og startet karrieren først som skribent i Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen, deretter som nyhetsjournalist og reporter i NRK. Å ta en master i London hadde alltid vært intensjonen hennes, så dit skulle hun uansett dra.
 
– Jeg tror det er det som gjør at du skiller deg ut fra resten. Tilleggskompetansen du har. Grunnlaget for å gjøre god journalistikk er tuftet på erfaringen og kunnskapen du innehar, og hvordan du klarer å bruke den. 
 
– Hvordan har du klart å sjonglere jobb og livet som student?
 
– Du må si fra deg en del. Jeg kunne helt sikkert vært mer sosial. I stedet brukte jeg fritiden på jobb. Slik fikk jeg engasjement i NRK. Det er ganske smalt i journalistyrket. For å få en fot innenfor må man begynne tidlig og satse. Hver gang NRK ringte og lønnen jeg fikk for jobben dekket reisen min frem og tilbake til Volda, så tok jeg vakten.
 

LES OGSÅ: Mah-Rukh Ali om studietiden i Volda

 

Mot og styrke

Baristaen kommer bort til bordet vårt med en cappuccino til Mah-Rukh. Hun benytter anledningen til å finne en ny sittestilling på den høye barkrakken og retter på skjørtet. Intervjuet glir ut i småprat. Det har akkurat vært Nobels fredsprisutdeling i Oslo. Tankene går til den 17 år gamle pakistanske jenta, Malala, som har imponert en hel verden.

NØKKELEN TIL SUKSESS: – Jeg har bare vært oppriktig opptatt av det jeg jobber med, sier Mah-Rukh Ali.
 
– Hun er modig, tøff, et forbilde og stor inspirasjon. Det har vært veldig interessant å følge henne her i Norge. I en tid der kampen mot ekstremistene er en av de viktigste, er hun en desto viktigere stemme og et håp for mange.
 
– Kan norske studenter hente inspirasjon fra henne?
 
– Ja, sier Mah-Rukh resolutt.
 
– Alle kan lære av Malala. Hennes historie er unik, og hun er eksemplarisk på mange måter. Jeg er veldig spent på å følge hvordan hun bruker stemmen sin fremover. Hun sier at hun vil tilbake til Pakistan en gang i tiden. Jeg håper hun kan og vil gjøre det, for å kunne bruke den internasjonale anerkjennelsen til å gjøre endringer i sitt eget hjemland og for å fortsette sin kamp der.
 
– Anser du deg selv som tøff?
 
– Jeg er ikke så veldig opptatt av hvordan jeg fremstår, begynner hun.
 
– Jeg er mer opptatt av å gjøre ting som fremstår som riktig. Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre synes. Om jeg er tøff eller ikke, vet jeg ikke. Men jeg er ikke redd for å ta avgjørelser som jeg tror på.
 
Det er tydelig at Mah-Rukh er en dame med moral og prinsipper. Hun fremstår som nøyaktig og en rettferdighetsforkjemper med store forventninger til seg selv.
 
– Føler du at du har et samfunnsansvar som journalist og nyhetsanker?
 
– Ja, utvilsomt. Jeg driver med journalistikk fordi det gir meg mening. Det gjelder å opplyse, stille spørsmål og ansvarliggjøre. Samfunnsoppdraget vårt er bredt. Mediene er i endring, men journalistikken vil overleve selv om den vil skifte form og fasong.
 

Oppskriften på suksess

På mange måter lever Mah-Rukh drømmelivet til enhver journalist og romantiker. Hun er ung, pen, mor og har en jobb som betyr noe. Hun haster fra by til by og land til land, og er i full kontroll når hun leser opp nyheter foran skjermen. Dette har hun fått til tilsynelatende uten noen form for karriereplan. For henne har det i stedet alltid handlet om å gjøre det hun har lyst til. Så hvordan får man kabalen til å gå opp på den måten? Når jeg spør Mah-Rukh om hva som har vært avgjørende for hennes suksess, blir hun blyg.
 
– Suksess, synes du det?
 
Hun smiler beskjedent.
 
– Jeg har bare vært oppriktig opptatt av det jeg jobber med.
 
– Men hvis du ser på ditt eget liv, hva vil du si skal til for å lykkes?
 
Mah-Rukh må tenke før hun klarer å svare. Det er tydelig at hun ikke tror det finnes et enkelt svar på dette spørsmålet. For henne er jobben en enorm del av livet hennes, men hun anerkjenner at ikke alle har et slikt forhold til arbeidet sitt.
 
– Man skal finne en jobb som gir en mening, å jobbe med noe man tror på. For meg er jobben en stor del av min identitet. En skal være mindre opptatt av hva andre synes, og satse på det man tror på selv.
 
Mah-Rukh er stille i et ørlite sekund før hun avslutter med et varmt smil.
 
– Det gjelder alt annet her i livet også.
 


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen: