286 siders tegneseriedokumentar

 

 

 Striper fra Palestina.

 

 

 Joe Sacco.

 

 

Palestina

Joe Sacco er utenriksjournalist. Han er også slank og bebrillet, og har har en karakteristisk svai i ryggen. Som om han venter på noe, og er forberedt.  Hvordan jeg vet dette? Sacco tegner også tegneserier, med seg selv i en markant birolle.

Palestina er samlingen av hans anerkjente tegneserier fra dette området i èn perm, og er endelig oversatt til norsk. All ære til ellers småtrege Gyldendal for dèt, for dette er intet mindre enn en 286 siders svart/hvitt visuell dokumentering av palestinernes sosiale stilling under den første intifadaen i 1991, det første organiserte muslimske opprøret mot israelerernes okkupasjon av palestinsk land. Hoj. En tegneserie, sa du?

Sacco tilbragte to intense måneder i Palestina midtvinters 1991-92. Han intervjuet og ble kjent med hundrevis av palestinere i denne perioden, og har tegnet ansiktene, omgivelsene og historiene deres. Dette, å formidle enkeltmenneskers vilkårlige innhekting i kjeden av storpolitiske avgjørelser, er ikke akkurat nytt, og heller ikke alltid helt vellykket. Men Joe Sacco er åpenbart en flink fyr, og en kul katt. Han greier på en usentimental måte, med seg selv alltid tilstede både i bilde og tekst, å vise oss et vell av mennesker og deres felles opplevelse av okkupasjon og overgrep, uten å bli verken repeterende eller kjedelig. Hans egen  deltagelse er preget av hans nære, spontane og utpreget amerikanske stemme, som veksler mellom sarkastisk, medfølende, opprørt, distansert, foraktfull og lei. Lei av all den sukrede teen og gjørma, og lei av selvmedlidenheten, som virker nesten kroppsliggjort hos alle han møter. Denne, skal vi kalle det ukorrektheten, gjør stemmen menneskelig, og den garva journalisten viser seg virkelig som et tenkende, usikkert (og ikke minst flåsete) subjekt.

Tegningene i Palestina er detaljrike, med en imponerende variasjon i de tusen ansiktene man møter over nesten trehundre sider, men likevel med en fri og ikke plagsomt seriøs strek; nesene er store, tennene kommer mot en ut av sidene. De tidvis karikerte personene og kaotiske bildesammensetningene står i kontrast til realismen i omgivelsene; Sacco veksler mellom ekstreme closeups av innbitte fedre, detaljerte helsider av håpløse mur og –brakkebyer, og mengder av tekst. Han viser huden, bartene og hverdagen, uten tevebildenes utålmodige bevegelighet. Disse samlede tegneseriene gir dermed en enestående mulighet til sakte innlevelse i den fysisk ubehagelige virkeligheten til mennesker under et veldig press. En mulighet for identifikasjon med mennesker som til vanlig framstår som akkurat det de er, tusen mil unna.

Palestine er med andre ord fæle greier, og et drivende godt forsøk på å fortelle en historie som knapt har en begynnelse, og er uten slutt. Og for deg, en sjanse til å forstå, uten å være der.

Ny tegneserie

Joe Sacco;  Palestina, Gyldendal Norsk Forlag.