Jeg hadde egentlig en masse ting jeg skulle ha gjort den dagen jeg begynte å lese «Russerdisko» av Wladimir Kaminer. Men så viste denne boka seg å være en av disse bøkene som høflig – eller, nei, svært uhøflig – skyver alt annet foran seg. Før jeg visste ordet av det var klesvask, postkontor og tur på butikken byttet ut med Kaminers horer, gamblere, heksedoktorer, postordrebruder, rømlinger og psykiatriske tilfeller. Eller hverdag, om du vil.

Russerdisko er en samling fortellinger fra det russiske miljøet i Berlin på 90-tallet. Muren har nettopp falt og østberlinere har kastet seg på første tog vestover. Tilbake står tomme leiligheter og en forsamling vietnamesere, afrikanere, kinesere og russere. Wladimir Kaminer selv er en av disse.

Bokens første fortelling er fra 1990, da han sammen med en kamerat forlater Moskva til fordel for Berlin. Her blir de internert i et stort boligkompleks i en av byens forsteder, sammen med andre innvandrere. Etter en stund flytter Kaminer og hans venner inn i forlatte leiligheter i bydelen Prenzlauer Berg, og starter her sine nye liv i det nye Tyskland. Russerdisko er fortellingene om Kaminer og hans familie, slektninger, venner og naboer. Det er historien om doktoren som redder liv over radio, mannen som blir forfulgt av sitt eget portrett, kvinnen som har blitt forhekset av eks-svigermoren, horekunden som faller pladask og den desperate jobbsøkeren som limer igjen øynene med falske øyenvipper...for å nevne noen.

Fortellingene er skrevet i et usentimentalt og muntlig språk av en forfatter som på en og samme tid er deltager og observatør. Han ler med og av både russere og tyskere, og sniker inn samfunnskritikk og sosiologiske betraktninger. Asylretten i Tyskland blir for eksempel beskrevet som «like lunefull som en kvinne som legger sin elsk på folk eller avviser dem etter en logikk det er umulig å forstå», mens russere er «mennesker uten framtid, for alltid i klem mellom hammeren og sigden, allerede litt fillete i klærne, men fortsatt i godt humør».

Fortellingene er først og fremst morsomme, men det tragiske er aldri langt unna. Ofte springer historiene ut fra ensomhet, arbeidsledighet og fattigdom, men skrevet med Kaminers hverdagslige varme.

Fortellingene kan leses enkeltvis, men leser du dem samlet er du plutselig selv på plass midt inne i Kaminers forunderlige verden. «Bare én til, bare én til», og plutselig har du lest hele boka. Jeg vet ikke hva dette sofalimet består i, men du blir altså sittende der.

Du ler, rister på hodet, skjærer grimaser og håper på det beste for denne brokete forsamling karakterer som Kaminer lurer ut i dagslys.

Heldigvis er Russerdisko en kort bok, og allerede dagen etter var unntakstilstanden over for min del. Men Kaminer har skrevet flere bøker, hvorav tre er oversatt til norsk. Han skriver for aviser, jobber for radio og driver det populære klubbkonseptet Russendisko på Kaffe Burger i Berlin.

«Russerdisko»
Wladimir Kaminer
Damm 2004