Knut Nærum liker ikke å bli kalt kjendis. Han foretrekker å være «berømt».
|
Nærum har bygd mye av karrieren på å vitse om kjendiser. Gradvis ble han motvillig en av dem.
Jobbet etter skippertakmetoden
Før Nærum griper talerstolen, møter han oss i Samfundets bibliotek for en rolig prat. Han tar alle i hånden og presenterer seg høflig. I det Nærum setter seg ned, tar han av en tjukk ullgenser. Morsomme t-skjorter har han sluttet med. Vi spør om komikerens studietid.
- Jeg jobbet etter skippertakmetoden. Jeg vil si at den fungerte bedre enn jeg fortjente, forteller han alvorlig. Nærum studerte ved Agder Distriktshøgskole i det han betegner som en fjern fortid, «80-tallet nærmere bestemt». Fritiden fylte han med alt fra å danse ballett til å spille i band, «og drikke mye dårlig, søt hvitvin».
Hadde det gøy: Halvor Sjue på jakt etter Knut Nærum.
- Skulle jeg studert noe i dag, ville det vært miljø eller informatikk. Noe man vet kommer til å bli spennende, fortsetter Nærum. Utsagnet passer bra til forsamlingen han snart skal møte. På Samfundet i Trondheim er det samlet hundrevis av kloke hoder for å høre ham snakke om noe helt annet enn skole.
LES OGSÅ: Vårmusikk - Artistenes favoritter
Sisten med spedalske
Da Norsk Kjendisleksikon kom ut for et par år siden, så Nærum til sin skrekk at han var oppført som B-kjendis. Begrunnelsen var at han ikke byr nok på seg selv til å komme i A-kategorien. Nærum presiserer at han personlig ikke har noe behov for å bli nevnt i en slik setting.
Likevel ser moromannen litt fornærmet ut når han forteller om den lite flatterende plasseringen.
Storsalen i Samfundet er så full at folk er klemt sammen på gulvet og rundt dørene. Ikke alle ser TV-legenden på talerstolen, men hele forsamlingen hører vitsene og observasjonene han slenger ut. Nærum synes det er flaut å være kjendis, men mener det er verre å være i kategori med folk «uten suksess, evner og karisma».
- Det kan minne om å leke sisten med spedalske. Selv om du vinner, er du plettet for livet, forteller han. Publikum ler høyt av den kryptiske metaforen. Etter foredraget får salen stille spørsmål.
- Hvorfor ler du aldri av dine egne vitser?
- Jeg har hørt dem før. Inni hodet mitt, svarer Nærum rolig og alvorlig. Alle i salen ler, og Nærum kniper igjen et smil.
A- eller B-kjendis, Nærum er en jordnær berømthet. Han har sjelden sluppet det offentlige inn i sin private sfære, og har alltid vært mer opptatt av å vitse om gamle overskrifter, enn å skape egne. Han presenterer seg høflig som «Knut» når han møter folk, som om ingen vet hvem han er.
Beskjedenheten ser imidlertid ikke ut til å fungere. Da Nærum går ned fra talerstolen, blir han møtt med en kø av ivrige studenter som vil bli avbildet sammen med ham - han er jo tross alt «berømt».