Hvordan kom du frem til at det var til Kawasaki/Japan du ville dra?

Da jeg var på utveksling i Japan på videregående ble jeg kjent for en japansk klaverlærer, som jeg fikk lov til å ta timer hos det året. Hun var veldig flink, så jeg hadde lyst å studere mer med henne på.

I slutten av utvekslingsåret begynte jeg derfor å se på skoler i Japan, med tanke på å komme tilbake for å ta høyere utdanning.

Jeg ønsket å få en annen CV enn andre i det klassiske musikkmiljøet i Norge. Derfor bestemte jeg meg for å studere i Japan.

På den måten kunne jeg bli bedre i japansk, få mange kontakter og utfordre meg selv ved å bo alene langt borte fra familien.

Etter å ha tatt et årsstudium i musikk ved Universitetet i Stavanger, reiste jeg til Japan og Senzoku Gakuen College of Music, fordi det var her læreren min jobbet.

Hva er den største forskjellen på å studere i Japan og i Norge?

Det må nok være tempoet. Hverdagsrytmen er veldig annerledes.

Middag er ikke klokka fire eller fem, det er kanskje i åtte-nitiden. Det preger hele samfunnet at folk har veldig lange arbeidsdager. Det er liv i gatene til sent på kvelden, sammenlignet med Norge.

Man merker også at det er veldig mange folk her. Det kan bli slitsomt, for eksempel når man tar toget og står helt klint opp i ansiktet på folk.

Man lærer å være i sin egen verden, selv om det er mange folk overalt.

Fortell litt om studiet og undervisningen?

Studiet er en fireårig bachelor, som musikkutdanning er vel også i de fleste andre steder i verden.

Japans utdanningssystem er veldig likt det amerikanske, så man har ikke studiepoeng men GPA, som du må regne ut hvis du vil studere i Japan. For å bli uteksaminert må man ta totalt 120 studiepoeng.

Jeg har utrolig stor valgfrihet når det kommer til hvilke fag jeg kan ta.

Skolen har et fokus på at man skal få lov til å lage sin egen bachelor, og legge opp sitt eget studieløp.

Dette innebærer også at man har mulighet til å ta studieløpet i sitt eget tempo, så man trenger ikke ta et fag før man føler seg klar for det. Jeg har nesten full plan dette året, og da har jeg litt mer å gjøre på skolen enn ellers.

Skolen er veldig stor – vi har flere tusen studenter – og byggene på campus er kjempefine med store konsertlokaler.

Selv om man kan velge fag som man selv vil, er det obligatorisk med oppmøte på forelesninger. I noen fag kan man ikke være borte fra èn eneste forelesning, så de er litt «barneskoleaktige» på akkurat det området.

Samtidig syns jeg det er fint, fordi man blir stilt til ansvar. Dessuten er kunstneriske fag litt avhengig av at man dukker opp på forelesning og bidrar til undervisningen.

Vi har gjerne undervisning som løper parallelt med prosjekter vi må fullføre, så det er helt sinnssykt mye jobbing innimellom.

Generelt jobber vi mye, også på kveldstid, så man får et lite glimt av det tøffe japanske arbeidslivet når man studerer her. Det tærer på kreftene.

Hvordan er en vanlig studiedag for deg?

Hvis jeg ikke har time på morgenen, pleier jeg å gå og øve. Jeg er egentlig på skolen hele dagen og øver hvis jeg ikke har time.

Skolen er oppe til klokka 10. Etter det går jeg hjem og lager mat.

Man kan spise mange steder på campus, og det er billig, så jeg trenger ikke lage matpakke om morgenen. Hvis jeg vil spise ute på kvelden, er det også veldig billig.

Jeg bruker å gå og bade på et offentlig bad/spa to ganger i uka (japanerne elsker å bade!), og de har en sunn livsstil med næringsrik mat og mye mosjon, så jeg tror kanskje det er derfor jeg klarer å holde ut så lenge på skolen.

Er det noe du synes er utfordrende ved å studere i Japan?

Utenom det at jeg savner familien min en gang i blant, så merker jeg at Japan er et land med lite innvandring.

Selv om jeg bor i en internasjonal by så blir man aldri tatt helt inn i varmen som utlending. Det kan være vanskelig å bli sett på som utlending, og det tar lang tid før de godtar deg, selv om jeg har vokst opp i landet og snakker japansk.

Det jeg reagerer mest på som kvinne er at likestillingen ligger langt tilbake, sammenlignet med Norge.

I mediene blir kvinner ofte fremstilt som en liten og svak person som trenger beskyttelse fra en sterk kjæreste. Når jeg forteller folk i Japan at Norge har en kvinne som statsminister, blir de oppriktig overrasket og lurer på om det går an. Det sier litt om hvor annerledes synet på kvinner er her i Japan.

På togene må man ha egne kvinnekupeer på grunn av at mange menn klår, og det synes jeg er en trist realitet. Det er frustrerende å ikke være likestilt.

Mine klassevenninner er ikke bevisste på disse problemstillingene selv, men for meg blir kontrasten fra hvordan det er i Norge veldig stor.

Hvordan er prisnivået og leieprisene der du studerer?

Det er litt billigere enn i Norge. Jeg betaler cirka 5000 kroner for hybelen min i måneden. Det er nok litt dyrere inne i Tokyo, og hybelen min er litt gammel.

Generelt er det billig å bo i Japan. Det er også lett å finne på ting som student, siden det går an å gå ut og ha det moro uten å miste en formue.

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Da er jeg med venner, ofte i Tokyo eller i Yokohama. Det skjer litt mer i disse byene enn i Kawasaki, som bærer preg av å være en industriby.

Jeg er mye på konserter, går på shopping, er på kafeer og reiser – jeg ville nok reist enda mer hadde det ikke vært for at det er mye obligatorisk undervisning på skolen. Japan er nemlig et land det er lett å komme seg rundt i, siden togforbindelsen er veldig god.

Hvordan er studentmiljøet der?

På skolen er det veldig koselig og sosialt. Samtidig er det et tøft konkurransemiljø – det er jo en musikkskole i Japan – men det var litt av det jeg ønsket meg.

Jeg lider ikke i det hele tatt, for man vokser mentalt på det.

På tross av konkurransen mellom oss, må jeg si at det er herlige folk jeg studerer sammen med.

Det finnes også mange studentforeninger på skolen, så det finnes alltid en sosial greie man kan bli med i, dersom man sliter med å finne venner. Ellers er ANSA fantastisk, og jeg tror det betyr mye for oss å møtes, siden vi er så få norske studenter i Japan.

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, og har du eventuelt noen tips til nye studenter?

Jeg ville ikke anbefalt noen å studere på akkurat min skole med mindre man kan japansk veldig godt, for det finnes ingen forelesninger på engelsk her. Men jeg vil virkelig anbefale folk å studere i Japan, fordi det er såpass annerledes sammenlignet med populære studieland i vesten.

Det er veldig sunt å komme til noe som er så forskjellig, få ny innsikt og få mulighet til å tilpasse seg et samfunn vidt forskjellig fra vårt eget.

Norge og Japan er så ulike land, og jeg tror absolutt det er en lærdom i det å måtte venne seg til en helt ny kultur.

Mitt beste tips er å lære så mye japansk som mulig før man kommer hit, så kan man heller finpusse på språket når man får japanske venner.

Man får respekt og takknemlighet fra japanerne når de skjønner at du har lagt ned en innsats for å lære språket og kulturen deres. Hvis man kan japansk får man et rikt sosialt liv, og det er naturligvis en fordel.