D a jeg startet å studere, var jeg fast bestemt på at jeg ønsket å utforske mine muligheter for utveksling. Jeg vurderte alt fra Island til Sveits, men endte opp i Lille, nordøst i Frankrike.

Hvordan er det å være norsk student i Frankrike lurer du kanskje på? Jo, nå skal jeg fortelle litt om min erfaring som utvekslingsstudent.

Lille er en liten by utenfor Paris, på grensen til Belgia.

Jeg utvekslet gjennom BI, hvor jeg for øyeblikket studerer.

Jeg ville egentlig til Paris, men det var åpenbar så populært, derfor måtte jeg satse på et annet sted.

Før jeg dro var jeg positivt innstilt og gledet meg masse, men Frankrike sto dessverre ikke helt til forventningene for min del.

Det lugget litt fra dag en.

Først og fremst, ble flyet mitt kansellert, dagen etter fikk jeg et nytt fly med mellomlanding og jeg mistet bagasjen oppi alt annet - ikke at det har noe med utvekslingen å gjøre, men det var ingen drømmestart.

Stedet jeg hadde leid, var mer eller mindre et stort hus med åtte beboere.

Og la meg fortelle deg, franskmenn er ikke det enkleste folkeslaget å ha med å gjøre – etter min erfaring. Huset var skittent, det var store edderkopper og rotter i huset, ingen snakket engelsk og huseier var lite behjelpelig.

Skolen jeg gikk på heter IESEG School of Business og skulle være en internasjonal skole, men de opptrådte ikke som dette.

Søknadsprosessen var innviklet og klønete, med mye papirarbeid, en ledelse som kunne lite engelsk og lite organisering. Attpå til, stengte de kontorene og administrasjonen sporadisk til de tider som passet for ledelsen.

Det var ikke kun skolen som kjørte sitt eget løp, men også restauranter og butikker var mer stengt enn åpent.

Som nordmann, er man vant til rutiner og oversiktlige prosesser, så i Frankrike er det lett å bli litt frustrert. Til og med et månedskort skal man jobbe hardt for, med kopi av pass og bevis på at man skulle være i landet i mer enn 3 måneder.

Alt toppet seg vel da jeg fikk en skrue i omeletten min på restaurant, vi fikk rotter inn på rommet og huseier ikke betalte tilbake depositumet.

Mitt inntrykk er rett og slett at mange franskmenn har en smule mer egoistisk og patriotisk innstilling enn nordmenn. Jeg ønsker ikke å gre alle under en kam, fordi jeg møtte masse kule og hyggelige franskmenn – men jeg fikk et kultursjokk for å si det mildt.

Jeg vil selvfølgelig også trekke frem noen positive aspekter med halvåret utenlands, fordi jeg opplevde masse kult og har jo fått en unik sjanse ikke mange får.

Den positive siden med å bo så sentralt i Europa, var at jeg fikk sett masse fantastiske steder. Vi reiste nesten hver helg, ettersom bussen til alle byene rundt omkring var billig og kjempemessig.

Belgia var en by vi besøkte flere ganger, vi var i Amsterdam og ikke minst en håndfull turer til Paris – noen helt uforglemmelige turer.

Jeg sitter igjen med en god følelse, uansett utfallet av mitt opphold.

Jeg har lært utrolig mye, om meg selv og andre kulturer, jeg har blitt utfordret intellektuelt og sosialt, og ikke minst setter jeg utrolig pris på hvor enkelt og greit vi har det i Norge.

Personlig ville jeg gjennomført utveksling igjen av disse grunner og jeg anbefaler alle og utforske mulighetene sine – man må gå ut av sin egen komfortsone for å komme inn i en ny, noe jeg kjente på og setter pris på å ha gjort.